Norsk Fantasy, Liber Mundi

Publisert 13/06/202115/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 22 kommentarer

Lyrikk, drømmespirer

Lyrikk,
drømmespirer,
vers,
dikt,
forfatter R.R. Kile

Lyrikk, i en verden som blir stadig mindre ekte

Lyrikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile

Kvinner, vi er til,
ikke for menn.
Vi er til for oss,
for menneskeheten.
Ikke om vi vil dekkes til,
tvinges inn i sort.
Vi vil fylle oss med farger,
kjenne vinden i vårt hår,
fly på lykkevinder,
skjenke kjærlighet.

Kvinne du bærer
den spirende vårens tegn!
I deg modnes fremtidsfrø
til verdens glede.

Nifelheimen skapte i kulde

Lyrikk, den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — lyrikk, mann i skog

Den kalde logikk,
kan putte mennesker
i båser, la dem lide, blø.

Men den varme følelse
den som drømmer i hjerter,
holder armene mykt
om alle skapninger,
vil godt.

Under på under. Jorda danser planetdansen med andre planeter.

Lyrikk, tenk på alle jordas undre, den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — lyrikk, baby som bader for første gang.

Tenk på alle de undre
jorda har sett.
En hund, en snøball, alt.
Små frø
som strekker
sine fingre mot sola.
Frukt på trærne
på ny og på nytt.
men det største av alt,
er livet som drømmer
i kvinners mager,
babyer som kommer
med jordas håp.

Å tenne lys alle steder.

Lyrikk, kan vi ikke bare tenne lys i sola, den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — lyrikk, blomst i sol

Kan vi ikke bare tenne lys i sola
så den ser bedre.
Ja, for den må jo se
alle som trenger varme,
tørken som dreper,
planter som hvisker,
folk som sulter.
Jeg har tro på sola.
om vi tenner lys.

Lyrikk, bak hver spire ligger et frø, den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — lyrikk, molter i myr

Å gi.

Lyrikk, havet, samleren av alt vann, den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — lyrikk, måker på skjær

Vannet, vi kan ikke klare oss uten.
Havet der alt vann samles,
trekkes opp i skyene, renses,
og sendes livgivende over jorda.

Bekker klukker synger og ler.
Elver renner i stille ro.
Vi drikker, nyter.

Så sender vi vårt havvann
til jorda.
En evig veksling.
Takk jord, for dine gaver.
Vi trenger stadig mer.
Du gir og gir,
mens uendelig mange
vanndråper danser
i lykka mot havet.

Å vanne jordas liv.

Lyrikk, glitterperler i bølger, den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — lyrikk, kvinne, blomst, havn.

Glitterperler i bølger,
frostperler i snø.
Vann til vannsøyler.
De som vandrer på jorda.
Vann til vekster.
De som vokser på jorda.
Vann til livet
så livet aldri kan dø.

Tida leker titten på hjørnet med livet.

Lyrikk, fremtida kommer og drysser håp, den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — lyrikk, kvinne i epleblomster-

Det er fremtida
som kommer
og drysser håp
over livet.
Fortid er nytt
som har blitt
gammelt.
Nåtid er sansers glede.
hvis vi gidder,
ikke lar sekundene
fly slepphendte forbi.

Dyr og folk, vi bærer det bevegelige livet på ryggen.

Å mate dyra,
hester og annet,
bare mate og klappe,
være nær
de som snakker et
språk uten ord.

Jenter som mater hester en gang.

Poesi, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — dikt og solnedgang.

De stille helter.

Poesi, helter ja, det kryr av helter, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — Menn med paraply i regnvær.

Helter ja,
det kryr av helter
om du bare har øyne
til å se dem med.
Nei, de har ikke alle kapper,
ikke glorie heller.
De vokser ut av
hverdagens strev,
er der for andre
når de trenger dem,
ikke brautende,
men i det stille.

Pels og slikk, er så mye mer enn digitale klikk.

En hund,
den tusler,
den løper,
snuser, markerer,
ser på sin eier
med håp.
Men eieren driver
med menneskegreier.
de mange viktige store veier.
Så mye en må
når en er et menneske.

Å gi sin skjønnhets fulle fylde er planters vesen.

Poesi, planter skjenker, det er planters vesen, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — Rhododendron i blomst

Så mange verdener,
naturens verden.
Den bruker på nytt og på nytt.
Menneskers verden;
Den forbruker igjen og igjen.
Dyras verden,
de ville instinkter verden.
planters verden.
Planter skjenker.
det er planters vesen.

Vi og alle i et fold.

Poesi, verden kaster skygge, kaster langt og vidt, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — En mann ved en blomstrende Rhododendronbusk.

Verden kaster skygge,
kaster langt og vidt,
dypt og bredt,
over mark og eng.
Blomster skygger
for andre bomster,
Dyr jager bort andre dyr.
mennesker skygger for
andre mennesker,
Men vi kan velge
å slutte med det.
Vi kan hente
hverandre frem.

Poesi, ei hand å holde i, ja det trenger vi der skyggene gjemmer sola, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — dikt skrevet på et bilde av tulipaner

Å danse lykke inn i livet.

Poesi, la oss bare by lykka opp til dans, verden kaster skygge, kaster langt og vidt, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — gule liljer ved sjøen.

La oss bare by
lykka opp til dans,
der den er å finne.
Ja, den kan gjemme seg
i en bit med kvae,
i en stilk med tyttebær,
i en kvist,
i en blomsterkvast,
i en fluesopp.
så mange steder som
lykke kan gjemme seg,
men aldri i hender som slår.

Jeg og vi, dere og de andre.

Poesi, så mange lepper i verden, verden kaster skygge, kaster langt og vidt, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — kvinne med rosa rhododendron.

Så mange lepper i verden,
som trenger øm nærhet.
Kjærligheten ligger og venter
i et kyss,

Det er som med lykka,
plutselig tangerer ord
menneskehjerter
og setter frø.
Du kan la det vokse,
eller gå forbi.
Men det må alltid to til
for å få et vi.

De frie tanker, de frie følelser, den frie vilje.

Poesi, naturen skaper så verden skinner, verden kaster skygge, kaster langt og vidt, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — To smaragdtujaer og blomstrende rhododendron.

Naturen skaper,
som den leker
så verden skinner.
Mennesker skaper,
mennesker leker,
så mennesker skinner.
Steng ikke mennesker
inne i andres tanker!
La alle fly
på frihetens vinder!

Å være, bare være i sansers fylde.

Poesi, naturen er, mennesker blir, verden kaster skygge, kaster langt og vidt, når et jorddskjelv dundrer inn i lden kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — jente i et speil.

Naturen er,
mennesker blir.
Men naturen er da ikke statisk,
den blir da også?
Ja, men, det skjer så
langsomt i naturen.
Vi mennesker
merker det ikke,
Hvis ingen stenger oss inne
i bur
der tanker betvinges,
så vi kan leve
i våre endringers lys
der frihet bevinges.

Poesi, å tre perler med hjertetråder, verden kaster skygge, kaster langt og vidt, når et jorddskjelv dundrer inn i l den kalde logikk, kvinner, vi er til, ikke for menn. Vi er til for oss, drømmespirer, vers, dikt, forfatter R.R. Kile — dikt og hengeblomster, vil du klikke inne til Liber Mundi, klikk på bildet!

Men er det noen vits i å lese bøker.
det er bedre med film da, bare sitte å se.
Mulig det, men da er det bare
noen andres bilder du ser.
Men leser du bøker,
ja, da skaper du
din egen scene.

Vil du kjøpe bøker

Publisert 03/06/202104/06/2021 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 9 kommentarer

Poesi, å male himmelen ved natt

Poesi,
å male himmelen ved natt,
vers,
forfatter R.R. Kile.

Poesi, neida, det blir ikke regn. I dag skal det være sol i hele landet.

Poesi, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, pike i solnedgang.

Å male på himmelen ved natt,
Gripe malepenslene,
La dem farge ild i horisonten
der den nye dagen renner.

Ikke sort,
ikke hvitt,
Ikke grått.

Ild for glede,
ild for latter.

Det er så menge farger i dagen.
mange farger å vokse i.

Vokse Skvallerkål og roser,
vokse verden sammen.

Så mange måter å sette sammen noter på.

Poesi, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, måke på hav ved nyperoser.

Å flyte på myke vinder,
La seg føre av havets sanger,
Lytte til livets gåter,
å fly til fjerne strender.
Å leve et eventyr,
Det er latter og noen gråter.
livet spiller sine toner.
Men hvem skrev dem, notene?

Bor det lengsler i skyer?

Poesi, så mange lengsler som flyr med vindene, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, solnedgang i sjø.

Så mange lengsler
som flyr med vindene.
jeg kaster meg med vinden,
for ingen lengsler
skal ligge i dvale.
jeg skal oppfylle dem alle
før jeg en dag stopper
ved dødens portal.

Som hun smiler våren i gult og grønt.

Poesi, årstidene, disse herlige endringer som pløyer i jordas mark, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, tulipener i vårens verden.

Årstidene, disse herlige endringer
som pløyer i jordas mark,
gir rikdom til våre liv.
Vi vandrer gjennom dem
år for år.
de fire, som taler til oss,
Vårt jeg, vår følelse,
vår vilje, vår kropp,
de fire i oss.
Jeg tror våren er den
som taler mest til følelsen,
og vi svinger rundt
med henne,
i våryr begeistring.

Poesi, livets salt, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, solnedgang i sjø ved brygge,

Spiraler, der det blir mer av det gode.

Poesi, en evig runddans dette med lek, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, jente på farta.

Der mennesker leker,
blir samfunnet sunt,
for lek er flyt,
flyt er kreativitet,
i kreativitet
boltrer nye ideer seg.
Verden trenger ideer,
ikke til å betvinge andre med,
men for å skape felles vekst,
der de frie valg leker.
Frie valg trigger lek.
lek er flyt.
En evig runddans,
dette med lek.

En verden av smak, av gleder og lengsler, latter og tårer.

Poesi, Fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, baby og mormor i solnedgang.

Et barn blir født,
en levende bylt,
en smattende munn,
lepper som suger.

Så mye smak.
Smak i munnen.
Fra den smaken
skal du smake hele verden
Lille under.

Kan livet klatre tømmerstokker i sin pust.

Poesi, å være sitt liv, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi, tre med barn ved sjø.

Blå himmel,
stjernevrimmel.
blomsterkranser,
liv i dans.

Bier summer.
befrukter verden.

Å skape, bli til.
Leve sitt jeg.
Å være sitt liv.

Kan livet bo i gamle stokker.

Poesi, en gammel sæter, de gamle stokker, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — Poesi, sæterveggen i sol.

En gammel sæter,
de gamle stokker,
hva de kan snakke
om alt som hendte
den gang vi sov i ei livmor,
mens vi ventet på
at prinsen skulle komme.
alt som var,
før vi lå der
i en blodvarm seng
og drømte liv.

Poesi, å speile seg i skyers bilde, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — poesi pg skyer på blå himmel.

Der tårer leter i nakne lier etter livets pendel.

Å svinge hit og dit
det gjør livet
noen ganger.
svinger til ulike steder
til ulike sanger.
Synger våre liv,
de klanger av pust
som river i våre sjeler.

jente i tau

Tid, du som leker med oss gjennom årets gang.

Tidas gang, den lusker rundt på kjappe føtter, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — å padle på sjøen.

Disse fire,
disse ulike vinder
som holder om oss,
disse årstider.
Jeg velger meg?

Nei, jeg velger ingen,
Jeg danser gjerne en dans
med dem alle.
De spirende planter,
den gylne varmens tid,
fruktens sødme,
Og vinterens lek
med vanndråper
forkledd som stjerner.
Tidas gang,
den lusker rundt
på kjappe føtter.

Joda, livet er en drøm av undre.

Å holde livet i et smykke, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — brudespirea i blomst ved sjø

Å holde livet
i et smykke,
Bare holde fast
i alt sammen,
de edele stener,
også det som bare ligner kull,
for ikke noe er bare kull.
Alt er foranderlig,

I jordas ild,
blir kull
til skinnende diamanter.
Varmes livets kull
i hjertets dybder,
fylles livets smykkeskrin
med ekte rikdom.

Av alle jordas undre, er det frø vi sette de største.

Kan man gro diamanter
av endorfiner?
Absolutt.
det er jo det endorfiner er
de mest strålende diamanter
som ikke er stein enda.
Jeg trodde det var kull jeg.
Jo men endorfiner er
lykkedråper.
de kan være i alt,
også i kull.
En må bare ha trua,
som at det blir
blomster av frø,
for det er helt utrolig.

Ikke om en skal styre leken for alle, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — Traktorer på vei.

Å fly mot lys og gylne vinder.

Kan man ake snøstorm på verden, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — Solnedgang i sjø ved brygge

Kan man ake
snøstorm på verden.
Nei, men man kan ake
masse kiling ned i magen.
også kan vi elske møll
som flyr mot lyset,
men fremtida deres
står ikke til å redde,
men vi kan fly mot lyset.
Det er så deilig og varmt der.
Lys i øyne, ild i hjertet.
Øyne er ildkuler
til å spre varme med.

Tenk om frihet kunne strikkes som masker i en genser.

Der stjerner skinner om dagen, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — sjø og båt under skyet himmel.

Der stjerner
skinner om dagen,
sprer friheten
sine vinger.
Stjerner skinner
ikke om dagen.
Friheten sprer ikke
sine vinger heller.
Vi må kjempe
for hvert
eneste gram av den.

De frø vi sådde.

fra over alt lyser det, barndomslandet, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — Jente i svev under blå himmel.

Fra over alt lyser det,
barndomslandet,
den gang vi la minner
ned i krukker
sådde med fremtidsfrø.
Nå spirer de,
så bærer de frukt.
Hva med de
som bare har sorte frø.
De spirer også setter frukt,
Hva verden plantet,
må verden så.

De mange usynlige helter.

Helter ja, det kryr av helter, fra den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — Mann under paraply

å male farger for hverandre fra fra solnedgangspalett, den smaken, skal du smake hele verden, å flyte på myke vinder, vokse skvallerkål og roser, vokse verden sammen, neida verden, ikke regnvær, i dag skal det være sol i hele landet, å male himmelen ved natt, vers, forfatter R.R. Kile. — Vers, solnedgang. Vil du kikke inn til Liber Mundi, klikk på bildet!

Hva er fantasy egentlig?
En verden som ikke fins.
et speil av det ekte
der forfatter og leser
spillet et skuespill sammen.
Det er fantasy, kanskje.

Norsk Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi. Fire bøker er utgitt, Kistepakta, Alene. Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Femte bok er under utarbeidelse under tittelen Lysglimt på snø. — Norsk Fantasy Litteratur, Serien Liber Mundi, Vil du kike inn til bøkene, klikk på bildet!

Publisert 27/05/202115/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 10 kommentarer

Dikt, så mange solnedganger å se

Dikt,
så mange solnedganger å se,
poesi,
forfatter R.R. Kile

Dikt, å bære verdens fremtid i ei hand.

dikt, mor og barn på ei brygge om vinteren

Så kommer de ungene,
drar luft,
dier våre bryst,
stabber ut i livet.
Vi står med
håpet i handa.
Håper det bærer.
For de holder
fremtida i handa

Måkeidyll over skjær og sjø.

De skriker måkene,
skriker, skal ha.
De duver på bølgetopper,
måkene.
Rolig, ventende,
vet ikke på hva.
De vokter sine unger, måkene,
forer, leiter opp mat.
Litt som mennesker måkene.

Men et ansikt husker de, for alltid.

Å svømme gjennom tid og rom.

Sola asså,
og dens magiske vannveier.
Tull, sola har ingen vannveier.
Jo, de dannes ved fukten
i hvert eneste øye.
Sola er for alle, alltid,
i våre hjerters sentrum,
jeg svømmer i solas
vannveier,
jeg svømmer verdens håp.

Struttende knopper i livets dans.

Hver celle danser i glade kropper,
gråter i triste kropper,
Hver celle blir utilpass
i likegyldige kropper.

Cellene trenger sprudlende liv.
da sprudler de tilbake
og gir deg så mye
struttende sunnhet
de bare kan.

dikt, annliljer på et stille skogstjern.

Blomster på skrinne fjellet.

En blå fiol.
står gjemt i skyggen.
Strekker seg mot lyset.
Vil livet.

Blå fiol.
Varme og sol.

I lykke,
bare står der og nyter.

Ikke vold, løfte frem.

Når de slår deg,
ikke la deg kue.
De som slår er gale i hue.

Når de truer deg,
gå din egen vei.
Det er ditt liv.

Ikke vær redd.
Verden trenger
at du tråkker dine skritt
fritt.

Å erte og mobbe.

Nei, de mobber ikke, elefantene,
men for noen ertekroker.
puffet oss gjorde den,
den herlige typen.

Men mobbing,
det er skadelig det,
ødelegger folk for livet.
Elefanter og mennesker.
ertekroker sammen.

En elefant som liker å erte folk og dytter oss ned en skråning, en varm sommerdag i Spania en gang.

Livet er titten på hjørnet hele tida.

dikt, sjø og brygge en vårdag med sol og skyer.

Et gløtt inn ei fortid,
en gløtt inn i ei fremtid.
alle de gløtt
vi får i livet
når vi stopper opp
på tidslinja,
og bare ser,
lar våre sanser
fylle seg med nåtid.

dikt, sjø, solnedgang, brygge, sola speiler seg i sjøen en vakker sommerkveld

Å fly seg gjennom livet på gode vinder.

Kan vi ikke løfte hverandre a?
Kan vi ikke bare gjøre det?
Men hva om vi brekker ryggen,
knuser under vekta,
av den andres tygde.
Joa, men det kan også hende
at vi lærer å fly
i akrobatisk gleder
med hverandre på ryggen.
klart vi skal fly.

De mange drømmers land gjennom håpets vingeslag.

Kan vi gå i spagaten av plast,
eller blir det bare spagetti?
Heller spagetti enn plast,
med skinke og rømme.
Delfiner liker ikke plast.
Å drømme delfiner.
Vi kan drømme alt.
Gå i spagaten å drømme.

Å trampe på hæla eller trippe på tå.

Magnolia tre i kveldingen i en hage med hvite blomster som sommerfuglvinger

De spor vi sletta,
liksom en knapp på en data.
Men vi er mer enn data.
Sporene vi tråkket,
er livets gate.
Vi eier det alt sammen..
Å puste i duften
fra et Magnolia tre,
det er å kle seg i aroma.
Å tråkke himmelspor
over melkeveier.

I det klareste lys, i den tykkeste tåke.

Tåkehav i fløyesldans,
tåke er skyer som
har ramla ned,
tror jeg.
Så da kan vi spasere
inn i skyene,
ta på dem,
be dem hilse
til himmelvindene?
Ja,

Å gå fritt på livets mange stier.

Unge som har kless seg ut på en sætervang en gang.

Månen sirkulerer
rundt jorda,
kan ikke annet.
er bundet av krefter
den ikke forstår.
Det er vi også
mange ganger,
men vi er heldigere
enn måner,
for vi kan bryte oss fri
så vi kan vandre
egne stier,
de vi selv velger.

Tenk som jorda danser, svinger seg rundt og rundt.

Tenk deg alle
de unike mennesker
verden er bygd opp av.
Det er ikke noe mystisk
over verden.
Den er vi og oss,
vi som lever her,
ikke noe statisk
om vi ikke vil.
Verden er like
bevegelig som vi alle er
bevegelige.

Å skinne og glitre, det skal vi.

Frosten,
de forkledde vanndråper,
tenk deg det,
som de flirer og ler.
Akkurat som mennesker
som kler seg ut.
Men hvorfor så kalde
små vannperler?
Fordi vi vil lyse
som stjerner.
Ja, det vil vi mennesker også.
skinne og bli sett.
men det viktigste
er at vi ernærer verden
med det beste vi har å gi,
slik vanndråper gjør.

Med mot og kraft skal livet leves.

Å kaste seg utfor
nesten hva det skal være,
det er litt som
å komme til verden.
Det er en heltedåd
å bli født,
presse seg ut
i det kalde mørke
den trangeste av tunneler
puste å bli til.

Dikt om døden, bilde av frossen snø, vil du titte inn til liber mundi så klikk på bildet.

Ei bokreise;
Det er å reise gjennem
en hel verden det,
løse bilett,
så er du med.

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/05/202115/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 12 kommentarer

Vers, å danse vannperler sammen

Vers,
å danse vannperler sammen,
poesi,
forfatter R.R. Kile.

Vers, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang.

Vers, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, jente som mater høne

De spor som aldri ble tråkket.
De tanker som aldri ble tenkt.
De gaver som aldri ble gitt.
De frø som aldri ble sådd.
De ord som aldri ble sagt..
Et taust vitne om noe
som kunne ha vært.
Ei fuglefjær, et vindpust, en drøm.

Størst av alt.

Vers, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, to mennesker på en fjellknatt ved sjøen

Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen.
Maler og maler
med friske farger.
Maler liv,
gjennom forskjeller og likheter,
sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet

Å svikte seg selv i andres vilje.

Vers, ærlighet og svik, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — vers, måker ved sjø

Ærlighet og svik,
i det helt store
og det minste lille.
jeg vil ha sannhet.
Å stå ved livets slutt
å vite at du levde
noens løgn.
Det må være
det største svik.

Tenk alle vinder som blåser i dag

Vers, kjærlighetsvinden, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, to mennesker i solnedgangen

Alle de ulike vinder,
de som flyter over
himmelens kav
Den jeg liker best
heter kjælighetsvinden
den som stråler
som gullet i rav.
Der øyeblikket vever
og hjertene svever,
der lepper får møtes
på lidenskapens hav.

Vers, kjærlighet i en varm tanke, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — vers, svaner i sjø.

Verden gjemmer så mange skatter i sine kroker.

Vers, se på geiter på en vei, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — vers, å se på geiter på en vei

Stille ro.
Mate ender i en andedam.
Hengebjørk og siv.
Se på geiter på en vei.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.
Lengsel etter toleranse.

Å lytte til andre, lytte til vinden,
naturens stemme.

De mange stemmer.

Kjærlighet krever største motet.

Vers, kjærligheten krever største motet, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, gress med to mennesker på.

Hva hvis jeg hjelper deg opp,
hvis jeg stryker hjertet ditt
med varsom hand,
hvis jeg tar deg med på nye veier
i våre hjerters mange irrganger.
Kjærligheten krever største motet.
Alt kan vi tape.
Gevinsten er ufattelig stor,
livets berikede juveler.

For jeg, som ser deg,
har også alt å tape.

Regnbuen, håpets malepalett.

Vers, å danse mobbing under fot, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Ripsblomster

Å danse mobbing under fot
og hinke mot en regnbue.
mobbing skader.
Offeret får lide av det,
inne i mobberen
sitter en gråtende unge
innestengt med sin sorg.
Derfor må vi holde
dem tett mot våre hjerter,
varme dem i solstråler,
danse regnbuedansen
på hinkende føtter,
til vi blir friske
og kan skli på regnbuesklia
i ren glede.

Livets tornekroner

Vers, å drømme fremtid i en kaktus, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — blomstrene kaktus

Å drømme fremtid
i en kaktus,
lover ingen rosendans.
De stikker
både roser og kaktus.
Men når kaktusen blomstrer
da er det som
et tryllerienes under,
En dans med kaktus
er ikke å forakte det heller.

lyrikk, snøfnugg som danser, vannperler, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — snø

Språkets tårer med latterroser på

Vi har så mange språk,
sansespråk, syngespråk,
dansespråk, drillespråk,
tenk alle språk i verden,
gråtespråk, latterspråk,
som snakker sammen.

Drilljente

Ordenes magi har begrensninger på.

Lyrikk, Dikt, Vers, Ordlek, Poesi, tårer av is, tårer av glede, å snakke ord rundt mennesker. Forfatter R.R. Kile — Kvinne under blå himmel

Ord kan beskrive verden,
kan beskrive folk,
kan beskrive meg.

Ord kan ikke
definere mennesker.

Vi er bevegelige som jorda selv,
foranderlige som årstider,
ustadige som tida.
Vi var, vi er og vi skal bli.

Fortida bærer oss i sin favn.

lyrikk, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — pinseliljer og tulipaner i en eng.

Vi ser på de gamle
blomstervanger
og hører
fortidas mange sanger,
En gutt som kom,
ei jente sa ja,
to som ga hverandre et kyss,
mens vi lå i en livmor
og drømte om prinsen,
på en varm seng av blod,
og drømte fremtid.

Vennskap asså.

Å veve vennetråder
gjennom tåka.
Det er interessant,
umulig å vite hva en finner,
men jeg håper på ei hand;
som kan holde om meg
når jeg fryser,
og jeg er redd
når det er natt.

lyrikk, kan torsk være superhelter, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Eremittkreps på sand ved en strand en tidlig vår.

Den som har en morell, har sødme nok for hele livet.

lyrikk, ukrutt må trampe andre ned i søla for å smile, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — moreller under blå himmel på en grønn grein en julidag

Morellsteiner,
ja dem kan vi spytte ut,
men vi kan ikke dømme
det vi ikke ser.
Ukrutt, må trampe
andre ned i søla for å smile.
Stakkars ukrutt som ikke vet
at selv den spinkleste
skogstjerne har en stemme.

Livet svinger sine sekunder i sin pendel.

lyrikk, å svinge som en pendel i livet, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Jente svinger seg i ringer mens våren sprer sine blomster.

I lekers lek på ei huske,
å svinge som en pendel i livet,
ja, det er alltid en pendel,
alltid virkninger vi ikke forutså,
men i sekundene
står pendelen stille.
Der kan man være
sansende tilstede.

Bien drømte, skjønnheten vever.

lyrikk, flammende kyss til ro i en uværsnatt, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Røde roser i en gammel brolagt gate.

Jeg ser skjønnheten
i en roses kronblad.
Jeg ser din kjærlighet
som et pust i vinden.
Den møtes med min
flyter rolig rundt,
tenner begjærets gnister,
og den er overalt,
Et bilde på flammende kyss
til ro i en uværsnatt.

Våren digger eksplosjoner.

lyrikk, om våren eksploderer livet, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Et pæretre med blomster under blå himmel i vårens fryd.

Livet farer omkring alle steder.
lokker på sevja
fra dypeste rota.
Kom hjem,
det blir kaldt, kom hjem.
Sevja lytter,
så trekker den seg inn,
og går hi,
til den kalde vinteren
er over,
men så,
ja da eksploderer livet.

Å brette servietter,
sette lys i staker,
helle vin i glass,
servere den beste mat,
det er hva bøker gjør,
skjenker gylne stunder
av egenprodusert teater.

Serien Liber Mundi, Alene

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/03/202114/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 12 kommentarer

Flyt, læring er mer enn bare læring.

Flyt,
Læring er mer enn bare læring,
Flow,
Tid og evighet,
lærere,
pedagoger,
Forfatter R.R. Kile, Cand Ed

Det er så merkelig med tid.

Jeg synes den går fortere og fortere. Noen ganger innbiller jeg meg at det sitter noen og dreier på jordkula, for å more seg med å ta dagene fra meg, timene, minuttene fra, sekundene. Livet, det virkelige livet, foregår i intenst opplevde sekunder, flyt, det fantastiske livet som jeg er så heldig å befinne meg i. Det er da læring skjer, virkelig læring, som går i dypet, det er da læring er mer enn bare læring. Flow, tid og evighet blir ett.

Tida er lineær. Den består av søvn våken, måltider og gjøremål.Sekunder er nøyaktig tilmålt og blir til minutter, timer, dager, livet. Opplevelsene følger etter hverandre, men utover det er de ikke underlagt tidslinja.

Noen opplevelser er så kjedelige at sekundene strekker seg utover og nekter å slippe. Man må bare forbli der i en evighet av meningsløshet. Andre opplevelser går så fort at man ikke fatter at tiden gikk.

Kongeopplevelsen inntrer når tid og evighet blir ett.

Tida utvider seg og blir uendelig, helt ubetydelig. På samme tid raser den av gårde. Man befinner seg i den, er i den. Tidslinja har ingen mening. Tiden har videt seg ut. Nerver, sanser, muskler, tanker, følelser er ett. Alt arbeider sammen i en intens tilstedeværelse. Ytre lyder forsvinner, krav blir borte. Hele mennesket er i flyt.

I disse øyeblikkene befinner livets kjerne seg.

Jeg hadde sluttet i barneparken. Det var der vi gikk, vi som hadde hjemmeværende mødre da jeg vokste opp.

Mora mi hadde sagt at jeg måtte stå på trappa utenfor blokka når 16. mai toget kom forbi i rollen som vinker. Det var fryktelig. Jeg kjedet meg så jeg holdt på å gå i oppløsning.

Det var en evig venting, vente og vente med flagg og sommerkjole.

Jeg ville så gjerne være med, gå i tog jeg også.

Venner og lillebror gikk i toget.

Jeg ventet. Etter en utidig evighet kom de. Det så gøy ut. Klumpen i magen vokste. Tårene sto i øynene. Da var nabokjerringa der. Hun oppdaget meg i rollen som vinker. Her skulle vi ikke ha vinkere, men deltakere. Hun hentet meg inn. Klart jeg skulle gå i tok jeg som andre.Jeg glemmer det aldri. Flagget mitt. Jeg holdt det høyt. Langt bakom et sted, som ubetydelig støy, hørte jeg unger som skrek, mødre som kjeftet, barn som tullet, broren min tullet. Jeg tulla ikke. Hele meg gikk i tog. Flagget og jeg.

I tidligere år hadde jeg sikkert bølla jeg også. Egentlig husker jeg ingen tidligere år. Men nå, i dette øyeblikket, hadde jeg følt på det å stå utenfor, vente, ikke få delta. Jeg var med, jeg nøt det, hvert sekund. Hver nerve i kroppen var med på gleden ved å gå i tog. Slike opplevelser setter spor i kroppen. De er dype sporene av flyt. Læring er mer enn læring. Læring som setter dype hukommelsesspor.

I skolen skal det måles hva eleven har lært.

Innen der og da skal de ha lært slik og sånn. Så er alt velstand, vellykket. De som ikke har lært det ja, det er enten dårlig arbeid av læreren, eller av foreldrene eller av eleven eller hva vet jeg.

Det er fint at vi har mål for hva elever skal kunne. Mitt poeng er at det er ikke likegyldig hvordan de kommer dit. For læring er mer enn bare læring. Det handler om hvordan.

Det optimale læringspunktet for et menneske er når det totale engasjementet er involvert i læringsopplevelsen. Da blir opplevelsene som merkesteiner i hukommelsen. Rundt disse bygger vi vårt indre liv.

Læreren er kunstneren som har arenaen hvor dette er mulig, skolestua.

Da må pedagogen vite hvordan de beskrevne optimale situasjonene skapes slik at skolen blir til glede, fagene til glede, dagene til glede, for alle. Selve prosessen å lære må bli en glede, ja, for da er læring mer enn læring, hukommelsen styrkes, læringspotensialet blir optimalt og læringsgleden gnistrer, jaget hvert eneste kjedsomhetstroll. Flyt.

Lykkes vi, blir det, å lære, et mål for ungen vår for all fremtid. Slike unger det er hva fremtida trenger. Unger som er optimalt fokusert mot oppgava, de når målet, sitt eget, skolens og samfunnets. Nå synes selvsagt elever at det er gøy å bli målt noen ganger. Kanskje trenger ikke elever å bli målt mer enn for å tilfredsstille nettopp det.

Jeg snakker ikke om at nå skal vi kose oss så veldig dere og bare ha det morsomt.

Å lære noe nytt, som ikke kun kommer fra egen nysgjerrighet, men ut fra noen annens agenda, er en alvorlig, ofte smertefull prosess. Det krever hardt arbeid. Poenget er at ungen vil sette inn nødvendig energi på det fordi ungen er tent. Lærerens fremste oppgave er å tenne den gnisten og legge til rette for at læring kan skje.

Ungene kommer til verden med en formidabel lærelyst. De utforsker verden med en intensitet som er synlig i hele kroppen. Så tar kulturen, plikten, nødvendigheten og trivialitetene, for mange av mer eller mindre rotta på den hos mange av oss.

De klarte aldri å ta rotta på min lærelyst, men du verden så mange bortkastede timer jeg tilbrakte på skolen med å enten operere bort vorter med passeren eller lese i bøker jeg ikke skulle lese.

Noen av oss står tilbake med fortrengningsmekanismer over det vi ikke mestret. Det vi greide, ønsker vi å fortrenge så fort som mulig fordi vi tilkjempet oss det i sekunder av ulidelig kjedsomhet. Så er jo hele strevet bortkastet. La oss gjøre så flyt i læring blir de telenomier elevene våre følger. Da gjør vi noe godt for samfunnet. Flow.

Ekte læring

bygger varige indre kunnskapsstrukturer
som nye erfaringer lett kan knytte seg til.

I det ligger god samfunnsøkonomi.

Tid en underlig størrelse

Tid, kjedsomhet og intens tilstedeværelse

Flyt versus plikt

Leken, barnets læringsarena

Seksåringene og utviklingen av tenkningen

Syvåringen og tenkningen

Syvåringen, klar for klasserommet

Mobbing i skolen, makt og medløpere

Maktklare toåringer i skolen

Å bli tvunget til å være klovn, nei takk

Ingen skal leve i frykt på skolen

Hvordan få til flyt i undervisninga

Mikroflyt

Gjør skoledagen morsom

Engelsk muntlig skal ikke være engelsk skriftlig

Teater i skolen

Fordypning av roller utvikler tenkningen

Hvorfor i alle dager

Kjedsomhetstroll. sprekk dem!

Åtteåringer

Å ta vare på unger

Så bitte lite som skal til

Nesten usynlig flis

Lær unger å debattere

Om forfatteren

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/03/202114/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 22 kommentarer

Mobbere, barndom på godt og ondt.

Mobbere,
mobbing,
barndom på godt og ondt,
erte,
å plage andre.
livets sår,
Forfatter R.R. Kile.

Mobbere.

Tenk om de ante hvordan de skader andre, disse mobbere. Mobbing setter sår i sjela. Det varer for alltid, setter livets sår, lager sårbarhetsfunksjoner som det ikke er mulig å måle. Når som helst kan de tyte frem å sende relativt robuste mennesker rett i bakken. For ett vet jeg etter å ha jobbet med unger som har blitt mobbet gjennom flere år. Det er krevende å bøte, krevet er iherdig og hardt arbeid. Hvis det får gå uforløst vil det innvirke på læringsevne, konsentrasjon og senere arbeidslivsutfordringer.

Vårt samfunn bør ta mobbing i enhver form langt mer alvorlig enn de gjør.

Mobbere, mobbing, barndom på godt og ondt, erte, å plage andre. livets sår, Norsk Fantasy Forfatter R.R. Kile. — **Mobbere, mobbing, barndom på godt og ondt, erte**, **å plage andre. livets sår, Forfatter R.R. Kile.**

Vi var som en søskenflokk vi unga i blokka. Leken bølget hit og dit, intenst. I blant var det tøffe tak. Blokka var utstyrt med tilfluktsrom, en tung dør med slåe for på utsida. Jeg var så lita at jeg ikke rakk opp. En dag ble jeg narret. Flere jenter av oss skulle inn i tilfluktsrommet og hente sykler. Før jeg ante det hadde de stengt igjen døra. Lyset ble slukket. Jeg der sto alene i et beksvart mørke, ikke et lysstreif.

Jeg ville ikke gråte, men jeg ropte og skrek, tagg dem om å åpne. Det var latter, løpende føtter. Så var jeg alene. En fortvilet følelse. Alt jeg gråt og hylte. Ingen reaksjon.

Jeg sank ned ved døra, bare satt der. Kjente på mørket, bekmørkt. Det er virkelig ingen grense for hvor mørkt det er når det ikke finnes et eneste lysstreif.

Alt jeg kunne gjøre var å sitte der. Håpe. Jeg har ingen anelse om hvor lang tid det gikk. Ikke peiling. Tida stoppet på en måte å eksistere. Tida var. Den beveget seg ikke.

Slåa gikk opp.

Lyset ble tent. Det opplevdes som om ei sol kom inn. Jeg lukket øynene for å beskytte dem. Hender grep etter meg. Jeg ble løftet opp, holdt rundt. Det var nabokjerringa. Hun lurte på om jeg hadde gjemt meg, om noen tilfeldigvis hadde lukket døra uten å vite at jeg var der.

Jeg kunne ikke snakke. Stemmen hikstet så det ikke var mulig å få frem ord. Jeg gjemte ansiktet mot brystet hennes. De voksne, som hadde samlet seg , skulle finne ut av av hva som hadde foregått. Dypt i mitt hjerte kjente jeg svaret som et knyttnveslag rett i blodet. De hadde stengt meg inne og forlatt meg i stummende mørke, etterlatt meg der, mine venner.

Jeg aner ikke hva som skjedde etter det, har ingen minner om det.

Men jeg tåler ikke å bli innestengt, og ikke få komme ut. Hele meg går i panikk. Jeg har ingen voksen rasjonell måte å handtere det på. Panikken griper tak.

På en ferietur med familien som voksen kom vi inn i en fransk streik der de stengte veier med biler. Vi kom ingen steder. Jeg fikk slik panikk at det grenset til galskap.

Ei lita jente innestengt i et tilfluktsrom en gang. Sånt har konsekvenser langt ut over der og da. Det er ikke alltid folk tenker over det. Jeg er ikke nevneverdig glad i å befinne meg i mørket alene heller.

Ute er det aldri helt mørkt.

Himmellyset sørger for det. Nattsynet. Men der det ikke er tilgang til lys, der det er sort. slik som i et tilfluktsrom når lyset går. Sånn sort, det greier vettet mitt ikke.

Vi har så mange sår vi mennesker. Det er ikke godt å si hvor sårene sitter, hva som trigger dem, men vi har dem og det er viktig å vite når vi omgås hverandre, for vi omgås med både det vi kan se og det vi ikke kan se. Derfor skal vi gå forsiktig rundt folk.

Ungene i oss forsvinner ikke. De følger med oss på livsveien. Opplevelsene de hadde farger våre indre liv for bestandig. Unger er det viktigste vi har. Så følsomme, avhengige av oss. Vi må ta vare på ungene våre, både de vi har rundt oss som fortsatt er barn, og de vi møter som virkninger i andre voksne.

Forfattere lar personer vokse ut av en fiksjon.

Opplevelsene de trekkes gjennom må ære ekte, speile levd liv. forfatterens speil og evner til å stille seg i andres sko, se andres perspektiv. Utfordringa er at en må våge å gå inn i sårbarheten, for hvis ikke flykter man for de virkelige realitetene, det vil fiksjonen lide av. Men det er hardt å gå inn i det.

Jeg skjelver, føler mørket fra tilfluktsrommet som et skrekkens sted. Jeg vil slippe unna. Men jeg kan ikke det, for da vil bøkene mangle de dybder som de kan få dersom jeg går inn bak de jernstenger livet hadde plassert ut for meg. Jeg prøver, men jeg skjelver. Likevel skal jeg aldri slutte å prøve. Dere som leser vil kanskje oppdage at jeg har gått for grunt, beveget meg i overflata. Men jeg kan love dere at jeg skjelver som ospeløv fordi jeg har prøvd.

Jeg elsker å være rundt unger og jeg elsker å skrive bøker.

Tid, en underlig størrelse

Skam og frykt for alltid

Forvokste to åringer

https://kildenforlag.no/fiksjon-spenning/

Om forfatteren

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/03/202114/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 387 kommentarer

Skolemoden, syvåringen og tenkningen.

Skolemoden,
syvåringen og tekningen,
å tenke i symboler,
lek og læring,
læring,
flyt og tenkning,
Mihaly Csikszentmihalyi,
undervisning,
forfatter R.R. Kile, Cand Ed med rådgiver kompetanse

Å være skolemoden.

Skolemoden, syvåringen og tenkningen. I vår tid begynner unger på skolen når de er seks år. Ungene er ikke modne for det. Skolene er ikke modne for det. De plasserer unger på pulter. Seksåringer er ikke modne for å sitte på pulter. De skal leke komplisert rollelek. Det bidrar til å utvikle en rik tenkning i symboler som gjør at syvåringene er klare, veldig klare, for da mestrer de lek på innsida av hodet.

Skolemoden, syvåringen og tekningen, å tenke i symboler, lek og læring, læring, flyt og tenkning,Mihaly Csikszentmihalyi, undervisning, Norsk Fantasy Forfatter R.R. Kile, — Skolemoden, syvåringen og tekningen, å tenke i symboler, lek og læring, læring, flyt og tenkning,

Min mormor, Bøssa kalte jeg henne, hun elsket blomster.

Som lita jente gikk jeg i hagen med henne. Hun la ned frø i meg som blomstrer den dag i dag Jeg elsker Hagen, sysler med blomster, vår, sommer og til langt ut på høsten. Inne også. Overalt er det grønt. Det vi gjør sammen med ungene har betydning langt utover her og nå.De gode opplevelsene ligger i minnene. Senere søker vi mot dem, som bier mot blomsten, fordi det var godt.

Skolemoden, syvåringen og tekningen, å tenke i symboler, lek og læring, læring, flyt og tenkning,Mihaly Csikszentmihalyi, undervisning, forfatter R.R. Kile, — Skolemoden, syvåringen og tekningen, å tenke i symboler, lek og læring, læring, flyt og tenkning

Syvåringen er klar for klasserommet.

Den indre scenen er klar. Syvåringen vil gjerne være elev, bli opplært. Syvåringen leker på innsiden av hodet og er stolt over å kunne det. Tenkningen er utpreget konkret, men i syvåringens verden har fortsatt en magisk karakter.

Flyt er lettere å oppnå når man putter en dose magi inn i undervisninsstoffet, gjør det eventyrlig. Bokstaver og tall, som får fortellinger knyttet til seg, blir lettere å huske. Unger som tegner og skriver fra noe de er tent på, lager flotte produkter, også husker de det bedre. Vinn/ vinn i positive spiraler. Jeg har ikke tall på hvor mange fortellinger jeg har skrevet og fortalt om bokstaver og det norske språks mange utfordringer.

Pluss, minus, gange og dele.

Terp og terp. To hauger som skal legges sammen. En haug som blir borte fra en større haug. Flere hauger med likt innhold som skal telles sammen. Lett som en plett. Det heter visst gange. En haug som skal deles ut til et visst antall folk. Å dele med seg, divisjon på fint.

Stolte skoleklasser som sitter i klasserom og lærer og lærer. På innsida av hodene skjer det. Tenk den som kunne titte inn på innsida av alle de hodene! De ville vi møte en hel verden. En gang møtte jeg telledvergene. De var så heldige at de kunne telle gitt. Det var det ingen andre som kunne. I hvert fall ikke lenger enn legemsdelene rakk.

Telledvergene tok på seg oppgava å lære menneskene kunsten.

De valgte seg ut to svært kloke – og flinke barn, Talia og Numero. Talia og Numero lærte alt sammen videre til alle sine menneskesøstre og menneskebrødre. Derfor ble vi så overmåte kloke at vi en vakker dag kunne frakte folk over land og hav, over by og land og like til månen.

Telledvergene sanker steiner.

Det er deres jobb. Herr Pluss er en makelig herre, en ekte livsnyter, nøye med alt han foretar seg. Han rer sin seng, nyter sin frokost og sørger for mat til alle. Han rydder etter seg.
Nøye og omstendelig plukker han hver eneste stein han kommer over og putter dem i to store lommer. Når han kommer hjem, teller han den ene haugen, så den andre haugen. Hvor mange ble det til sammen? Det spennende øyeblikk. Ja, si det du. Han har både glidelås og belte, for han orker ikke klær som ikke sitter ordentlig.

Herr Minus er en evig pessimist.

Egentlig synes han ikke det er noen vits i å stå opp. Dagen kommer til å bli fryktelig uansett. Herr Pluss har sikkert ordnet en usmakelig frokost.
Herr Minus har også store lommer i dressen sin. Støtt er det hull i dem. Han mister steiner hele tida på grunn av de hullene. Det er ingen vits i å sy dem igjen. Det kommer til å bli hull igjen med en gang.
Han er særlig opptatt av hvor mange steiner han plukker, så han kan holde telling med hvor mange han mister. Han har belte i livet. Dersom han finner noen steiner som ikke er så fine, lar han dem ligge igjen til Herr Pluss. Han tar jo alt uansett.

Herr Gange er en lystig kar.

Han hopper ut av senga med energisk iver. Klærne må på i en fart. Beina feil og armene feil. Høyre fot i venstre sko. Bukseselene er i kryss så det ikke skal bli helt kaos. Midtpunktet er sikret med en knapp så alt skal sitte på plass. Den har herr Pluss ordnet med. Han gidder i hvert fall ikke å bare plukke en stein om gangen sånn som herr Pluss og herr Minus driver.

Hver morgen bestemmer han seg for hvor mange han skal plukke om gangen denne dagen. Det må være samme antall så klart. Da kan han telle det antall han måtte bøye seg så vet han hvor mange steiner han har. Lurt og effektivt begge deler. Det er et slit å bøye seg, men han vil gjerne at herr Dele skal bli fornøyd.
Han har så mye å drive med, Herr Gange, mye morsomt.Det gjelder å være effektiv, skal han få tid til alt sammen

Herr Dele er sjefen, den som deler ut godene.

Han sitter i fjellhula si der skattekammeret er. Dit kommer de andre telledvergene og avleverer dagens fangst. Alt blir nøye protokollført. Herr Dele sjekker ut hva menneskene trenger. Han sørger for å gi dem akkurat det. Hvis han har tolv safirer og fire jenter som ønsker seg dem, hvor mange får de hver da? Det er utallige muligheter for de behov som finnes i verden. Ja, for han har gull også.

regnestykker, telledverger, Skolemoden, syvåringen og tekningen, å tenke i symboler, lek og læring, læring, flyt og tenkning,

Sånn blir det latter og smil og mange motiverte barn.

Syvåringer har lyst til å lage en mengde stykker ut fra slike historier. Noen lager enkle stykker. Andre lager stykker av en vanskelighetsgrad langt utover alderen. Det er helt det samme så lenge alle regner, forstår og lærer. Nye spennende fortellinger hver dag om disse folka som får ungene til å sprenge grenser for hva de forstår.

Så er dag er de ferdige med Talia og Numero og telledvergene. De beveger seg videre mot nye kunnskapsarenaer. Tilbake ligger en bunnlinje i kunnskapsbasen, noe hukommelsen kan knytte seg til og som en kan ty til på senere klassetrinn når det plutselig butter. For ungene glemmer ikke telledvergene eller Talia og Numero, eller alle de andre fortellingene som har engasjert dem.

Begrensningen ligger i lærernes evne til levendegjøre dem samt fortelle engasjerende historier.

Dette kan gjøres på hundre forskjellige måter. Poenget er at man må ta hensyn til syvåringens særegne vesen. Når jeg leser om skoleelever som er utslitte, blir jeg dårlig. De skal ikke være utslitte, men fulle av tiltakslyst og livsglede. Ikke noe er så spennende som å vandre på læringens frodige veier.

vers om unger, skolemoden, syvåringen og tekningen, å tenke i symboler, lek og læring, læring, flyt og tenkning,Mihaly Csikszentmihalyi, undervisning, forfatter R.R. Kile, — Vers om unger, skolemoden, syvåringen og tekningen, å tenke i symboler, lek og læring, læring, flyt og tenkning,

Tid en underlig størrelse

Tid, kjedsomhet og intens tilstedeværelse

Læring er mer enn bare læring

Flyt versus plikt

Leken, barnets læringsarena

Seks år. Tenkningen utvikles av rollelek

Syvåringen, klar for klasserommet

Mobbing i skolen, makt og medløpere

Maktklare toåringer i skolen

Å bli tvunget til å være klovn, nei takk.

Ingen skal leve i frykt på skolen

Å undervise med flyt/flow

Mikroflyt

Gjør skoledagen morsom

Engelsk muntlig skal ikke være skriftlig

Teater i skolen

Fordypning av roller utvikler tenkningen

Hvorfor i alle dager

Kjedsomhetstroll, sprekk dem!

Åtteåringer

Å ta vare på unger

Så bitte lite som skal til

Nesten usynlig flis

Lær unger å debattere

Om forfatteren

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/03/202114/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 14 kommentarer

Seksåringer og lekens betydning for utviklingen av tenkningen.

Seksåringer,
Utvikling av tenkningen,
lekens betydning,
flyt i læring,
lek er flyt,
Undervisning,
Mihaly Csikszentmihalyi,
Forfatter R.R. Kile, Cand Ed med rådgiverkompetanse

Seksåringer, denne magiske alderen da utviklingen av tenkningen finner sted.

Seksåringer, de lever fortsatt i en magisk verden. De tenker ved å gestalte omgivelsene, putte dem ut i det store rommet der de befinner seg. Slik starter den indre tankeverden. Forstyrrer vi denne utviklingen med vår måte å gjøre det på, ja da kan vi skade ungenes utvikling mer enn vi aner.

Seksåringer, Utvikling av tenkningen, lekens betydning, flyt i læring, lek er flyt, Undervisning, Mihaly Csikszentmihalyi, Norsk Fantasy Forfatter R.R. Kile — **Seksåringer, Utvikling av tenkningen, lekens betydning, flyt i læring, lek er flyt,** **Undervisning,**

Jeg mener at vi som samfunn har sviktet seksåringene.

De har ikke noe på en skolepult i et klasserom å gjøre. Fagmiljøet sto steilt i mot den gang reformen ble innført. Det ble lovet at det første skoleåret skulle være lek. I dag ser jeg skole, skole, og enda mer skole. Samfunnet vårt taper på det, direkte taper. Seksåringene mister noe vesentlig som de trenger. Seksåringene er konger og dronninger av lek. De hører hjemme i leken, i rolleleken.

Barn er i en kontinuerlig utvikling. Barn er ikke. De er hele tiden i ferd med å bli til noe annet.

Vi som får gå sammen med dem, befinner oss på en vei i stadig endring. Vi kan ikke ta noe for gitt. En seksåring kan elske å leke skole, noen liker også å gå på skole. Seksåringene befinner seg i en overgangsalder. De står på toppen av en høyde. Derfra bygger de sin indre scene rik og storslått.

De er på vei inn i noe annet.

Dette annet krever at byggverket er optimalt og solid bygget.

Barn i lek gestalter en lissom verden rent fysisk. Her er ditt og der er datt. Slik gir de form til sine tanker, griper fatt i dem, får øye på dem og utvikler seg.

Småbarna klarer å fastholde små handlingsrekker. Med voksende alder blir disse stadig mer komplekse. Den indre scenen utvikler – og utvider seg i takt med den ytre.

Seksåringer kan forholde seg til komplekse lekelandskap. De kan foregå på flere plan over store områder over lang tid.

Yngre barn trengs til statister og forefallende roller. Slik utvikler de sin egen lek. Vinn vinn på alle områder.

Seksåringene har behov for en avansert lek.

De leker alt de er inspirert til og trenger materiell, rekvisitter, plass og miljø som driver leken videre. Seksåringen bygger stort og komplekst. De trenger klosser og annet konstruksjonsmateriell, mye av det. Datamaskiner, papirer og skriveredskaper, tavle til skolelek. En mengde tepper til hyttebygging. Tøy til utkledning, ulike rekvisitter. Staur satt ned i bakken ute. En haug med passe store planker til husbygging. Voksne tilgjengelige så de kan bruke hammer, spiker og sag. Yngre barn til forefallende oppgaver.

Toget har gått for det siste. Siden seksåringene nå tross alt er i skolen, er det vesentlig at det organiseres for et skikkelig lekemiljø der. De skal ikke undervises.

Utviklingen av tenkningen utvikles ved at de mestrer – og opprettholder lange lekesekvenser.

De voksnes roller blir å være tilretteleggere og inspiratorer. Ungene tilegner seg verden gjennom leken. Barnehagebarn trenger rike primæropplevelser som grunnlag for lek. Dersom familien av ulike årsaker svikter oppgava, må barnehagen sørge for at de får det. For at seksåringene skal kunne henge med i kompliserte lekestrukturer er det vesentlig at de har eller får primæropplevelser i bøtter og spann. De skal tilegne seg verden. Scenen er deres. De eldre skolebarna er ikke til særlig inspirasjon. Egentlig befinner de seg på en annen planet. Seksåringene er på vei til den planeten, men de tjener mest pedagogisk på at de får forbli på sin egen haug en stund til.

Seksåringen trenger voksne i sine omgivelser som forstår hvor viktig det er for deres mentale utvikling og lykke at leken får utvikle seg vidt og bredt i tid og rom. Alderstrinnet kan holde fast i tankeinnholdet sitt til langt utover barnehagedagens lengde. Hvis de må bygge alt opp igjen dagen etter, kan de lange tankerekkene og opplevelsene falle sammen som et korthus. Byggverk bør få stå fra en dag til den neste dersom ungene ber om det. Det de er ferdige med, forlater de om det er aldri så fint. Ferdig! Slutt!

De begynner på noe annet, noe nytt.

Byggverk, som får stå, kan komme i veien for rengjøringshjelpen. Det må vike. Seksåringene jobber med tenkningen. Ikke noe er viktigere enn det. I læring søker vi nettopp etter elevers evne til å holde fast i lange tankesekvenser. Vårt mål er rett og slett å utdanne denne evnen. Seksåringenes lek gjør det for oss helt gratis. Også så moro som de har det når de gjør det. Flyt og læring. Det er optimalt.

Seksåringenes lek er krevende.

Den krever en intens tilstedeværelse. De lærer på mange plan på en gang. Den sosiale evne settes på harde prøvelser, gode prøver, fine prøver. Den sosiale kompetansen løftes til bevissthetens høyder. Unger som sliter, som har det vondt, som har mye å tenke på, for dem er lek på dette nivået en utfordring. Sansene, tankene, følelsene er opptatt av den egne smerten. De kommer til kort. De trenger hjelp. Hjelp til å komme inn i leken, til å komme i flyt, til å slippe tak.Pedagogene må vite hvordan slik hjelp skal gies. De må kjenne lekens betingelser, følge med og dytte på riktig sted. Alle barn trenger å utvikle den indre scene, den indre tanken. Det er den som står på spill. Derfor må ingen anstrengelse være for stor. Dette handler dypest sett om denne ungens fremtidsmuligheter.

Så en dag skjer mirakelet. Den indre scenen er klar. Stor og beriket. Tenkningen hopper inn i hodet. Vi spiller våre fremtidige teaterforestillinger, på vår egen indre scene. Den vi møysommelig har bygd opp og skapt. Vi trenger ikke lenger ytre rekvisitter. Hurra. Det er da vi er klare for skolen.

Dette forklarer det problemaspektet vi kjenner etter at vi har levd med seksårsreformen i noen år.

Gutter som er umotiverte og ikke vil. Så sier vi at de er senere skolemodne enn jenter. Tull og tøys. De har bare ikke fått utviklet seg ferdeg. Hverken gutter eller jenter har fått gjort det.

Jentene er ofte mer villige til å sette seg ned og og drive med puslete greier enn det guttene er. De velger ofte det selv også, selv om de synes det er kjedelig og bli styrt. Utviklingen av den indre tenkningen krever at de styrer seg selv.

Guttene vil herje rundt, rope, løpe og organisere mer voldsomme prosjekter. Jentene er gjerne med hvis de blir gitt muligheten.

En skole som ikke tilrettelegger for det ungene trenger, dreper læringsgleden og gjør dem slitne. Det gjelder for begge kjønn. Derfor er svaret.

La seksåringene leke seg til den tenkningen de trenger for å bli skolebarn.

Tid en underlig størrelse

Tid, kjedsomhet og intens tilstedeværelse

Læring er mer enn bare læring

Flyt versus plikt

Leken, barnets læringsarena

Syv åringen og tenkningen

Syvåringen, klar for klasserommet

Mobbing i skolen, makt og medløpere

Maktklare toåringer i skolen

Å bli tvunget til å være klovn, nei takk.

Ingen skal leve i frykt på skolen

Å undervise med flyt/flow

Mikroflyt

Gjør skoledagen morsom

Engelsk muntlig skal ikke være skriftlig

Teater i skolen

Fordypning av roller utvikler tenkningen

Hvorfor i alle dager?

Kjedsomhetstroll, sprekk dem!

Åtteåringer

Å ta vare på unger

Så bitte lite som skal til

Nesten usynlig flis

Lær unger å debattere

Fantasy forfatter R.R. Kile, Seksåringer, Utvikling av tenkningen, lekens betydning, flyt i læring, lek er flyt, Undervisning, Mihaly Csikszentmihalyi,

Om forfatteren

Femte bok i serien Liber Mundi, Lysglimt på snø.
Spenning-Fiksjon, Serien Liber Mundi, Ei løvinnes hjerte
Serien Liber Mundi, Kistepakta.
Serien Liber Mundi, Alene
Sjette bok i serien Liber Mundi: Den røde steinen.

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/03/202114/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 22 kommentarer

Vold setter spor

Vold,
Vold setter spor,
Blind vold,
Umotivert vold,
vold og alkohol.
Ungdom,
Forfatter R.R. Kile

Vold når den rammer, rammer den grusomt.

Blind vold, du har ingen mulighet for å forutse at det skjer. Før du aner det har du blitt et offer. Du opplever store smerter du ikke har hatt mulighet til å forberede deg på. Tilliten til andre mennesker er brutt for bestandig, for du kan ikke vite, kan aldri vite når eller hvor det kan skje igjen.

Vold, Vold setter spor, Blind vold, Umotivert vold, vold og alkohol, ungdom, Norsk Fantasy Forfatter R.R. Kile — **Vold, Vold setter spor, Blind vold, Umotivert vold, vold og alkohol. Ungdom,** Forfatter R.R. Kile

Det var en sommer for lenge siden, men det kunne like godt ha vært i dag.

Jeg, og noen venner spaserte i bygda sammen med en lokal gutt. VI hadde drukket noen øl og var lystige. Han ble stanset av ei jente og to gutter. Vi summet videre, lo i ungdommelig lykke. Han kom bort til oss. Jeg spurte om det gikk greit. Han svarte ja. Det var noen fra skolen der han gikk.

Vi ruslet videre, men disse tre hang seg fast i ham. Til slutt kom han bort og lurte på om vi syntes det var greit at vi var sammen med dem. Han kom seg ikke unna. Jeg forsto at han var plaget og spurte om han kjente dem godt. Han fortalte at han egentlig ikke gjorde det. De hadde kommet til bygda fordi de hadde problemer, at de tvang ham, men at de ville la ham i fred dersom vi ville være sammen med dem, gå inn på et utested. Det var det samme for oss. Å inkludere hørtes greit ut.

Vi plasserte oss ved et bord, tre på den ene sida og tre på den andre.

Hun satt i midten av sine to lakeier, to sortkkledde, stilige gutter som smilte når hun ville, brisket seg når hun ville og så skumle ut når hun ville. Jeg har egentlig aldri fått et klart bilde av hvem de var i forhold til hverandre, men de var definitivt ikke fra bygda noen av dem. Jeg hadde aldri sett slike gutter i bygda tidligere.

Egentlig var jeg ikke engstelig for fremmede. Jeg var full av idealer om det gode i mennesker, var brisen, fjollete og utviste høflig interesse. Etterhvert begynte denne jenta og bli ganske ubehagelig. Vår venn snudde seg vekk og hadde det ikke bra. Hun svarte på mine forsøk på å være hyggelig, glatte over, spøke, med et voldsomt verbalt angrep. Vi ble helt sjokkerte. Det kom helt ut av det blå.

Jeg måtte ikke komme her og tro at jeg var noe.

Vi skulle bare komme oss ut så skulle hun banke oss opp alle sammen. Mine venninner ble livredde. Jeg forsto virkelig ikke hva som skjedde. Blikket hennes var vilt, ikke sint, men våkent kalkulerende. Lakeiene var på plass. Eieren av stedet sa at vi måtte gå på utsida. Vi forstyrret gjestene.

Jeg var aldri redd i det vi tumlet ut, situasjonen var for absurd, men det burde jeg ha vært. Hun slo meg midt i ansiktet uten forvarsel. Jeg ble så perpleks at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre. Vår venn snudde seg og løp. Jenta skrattlo. Lakeiene var alvorlige, høye, ranke og bredskuldrede. De sorte skinnjakkene viste at de hadde muskler å henge jakka på. Hun slo igjen og gjentok at jeg ikke skulle komme her og tro at jeg var noe, kunne regne med å ha en plass her. Så snudde hun og lakeiene på hælen, hun i midten, og gikk nedover veien.

Da våknet jeg.

Jeg ropte etter henne, lurte på om hun var klin gal. Hun snudde seg, kom mot meg og fikk meg i bakken før jeg fattet hva som skjedde. Lakeiene hadde kommet nærmere, sto litt tilbaketrukket på hver side av dronninga. Hun stirret på venninnene mine og spurte om de ville ha samme behandling samtidig som hun sparket til meg og holdt meg nede, mens jeg gjorde mitt ytterste for å krabbe unna. Venninnene mine snudde og løp.

Den gale jenta, for nå følte jeg det som om hun var ravende gal, sparket mot hodet mot hoftene og alle steder på kroppen min. Hun avsluttet med å plassere sin ene høyhælte sko på magen min, tråkket ned og vred rundt. Så snudde hun og gikk med en lakei på hver side av seg før hun vendte seg mot meg en siste gang og sa at jeg for fremtida kunne holde meg unna bygda og aldri nærme meg igjen.

Jeg krabbet, for jeg klarte ikke å reise meg.

Ved togskinnene var det en hekk. Jeg krabbet det jeg kunne ditover, livredd, og jeg hadde så vondt overalt at jeg ikke fattet hvordan jeg skulle komme frem. Den eneste tanken jeg hadde i hodet var å skjule meg, komme meg bort. Ingen hjalp meg, ingen reagerte. Jeg krabbet inn i hekken, passet på at jeg var godt skjult. Der lå jeg og skalv, lenge. Det føltes som en evighet.

Etterhvert hørte jeg stemmer rope navnet mitt, men jeg lå helt stille, kunne ikke snakke. Flere av bladene var gule og brune, men det var sommer, tidlig august. En grein ble løftet. Jeg så inn i ansiktet til venninna mi. Da kom tårene. Jeg fattet fortsatt ikke hva som hadde skjedd. Det er smertedempende i en god beruselse. Jeg var glad jeg hadde alkohol i kroppen. En skarp hel rett i magen.

Gutten vi hadde vært sammen med, så jeg aldri igjen.

Vi dro ikke ned til bygda mer den sommeren. I stedet gikk vi turer i fjellet, ferierte og gledet oss over naturen.

Jeg har ikke gått og husket på dette. Det var en opplevelse som jeg har puttet ned i den sorte gryta der elendigheten i livet mitt ligger og putrer.

Det hadde noen konsekvenser. Jeg var litt mindre slepphendt med alkohol. Det jeg var fast bestemt på var at det ikke skulle få påvirke min tro på det gode i mennesker.

Men kroppen husker. Den glemmer aldri. Når jeg ser det samme blikket hos folk, som jeg gjorde hos henne, blir jeg livredd. Jeg tar sjelden feil.

Mennesker med slike blikk, er ute etter bråk, og de går til angrep.

De vil føle seg sterke, på toppen av tilværelsen, med ofre foran føttene så de kan bli sterke i frykten og fornedrelsen av andre. Slike mennesker er livsfarlige.

Det jeg lurer på, og som jeg kommer til å lure på til min dødsdag, er hva de tre typene gjorde der i bygda, vandrende rundt, en opplagt fare for andre, uten tilsyn. De hadde kommet dit fordi de hadde problemer. Denne gutten vi var sammen med, var helt sikkert ikke den eneste som ble plaget av dem. Jeg var sikkert ikke den eneste utenfra som fikk merke volden.

De burde hatt tilsyn.

Hvorfor får folk, tikkende bomber, som er en fare for andre, en åpenbar trussel, lov til å gå alene sånn? Ja, for de skader oss for livet. Det kan synes som en bagatell å ligge der og blir slått, sparket og tråkket på av skarpe heler. Jeg overlevde uten andre skader enn stoltheten, noen dager med smerter, men kroppen den husker.

En sum av dårlige erfaringer, bidrar til en kropp som legger sykdom til seg, setter seg i katastrofeberedskap. Jeg hadde ikke fortjent det, og jeg hadde store planer for livet, så mye jeg ville få til i verden. Dette var trolig en liten spiker inn i den fremtid som skulle gjøre meg ufør.

Akkurat nå veit jeg ikke at det skal bli verre. Livet er fortsatt optimistisk lyst.Der og da. Det er godt vi ikke veit, en livets gave.

Tid, en underlig størrelse

Barndom på godt og ondt

Det var en gang

Ta handa mi

Blokkunge

Skam og frykt for alltid

Forvokste toåringer

Om forfatteren

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/03/202114/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 12 kommentarer

Mobbing, blokkunge, de tok dokka mi,

Mobbing,
blokkunge,
de tok dokka mi,
erting,
å gjøre andre vondt,
misunnelse,
Norsk Fantasy Forfatter R.R. Kile

Mobbing, det å frata andre tryggheten, det er så ufint.

Mobbing skjer blant unger, men dessverre stopper det ikke der. Mange bedriver mobbing av andre hele livet. Noen ganger kan det skje så subtilt at det nesten ikke oppdages, men det gjør like fullt vondt fordi angrepene treffer dybdene i det indre. Det skjer overalt der mennesker ferdes. Kan det skyldes misunnelse, vil man andre vondt, bli større selv ved å holde andre nede. Hvis vi bare visste. Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem som vi bør komme til livs.

Mobbing, blokkunge, de tok dokka mi, erting, å gjøre andre vondt, misunnelse, barn og oppvekst, barn og trygghet, Norsk Fantasy forfatter R.R. Kile — **Mobbing, blokkunge, de tok dokka mi, erting, å gjøre andre vondt, misunnelse**, forfatter R.R. Kile

Å mobbe.

Det verste er at mobbing har mye større konsekvenser enn det mange forestiller seg, og det innvirker på mennesker evne til mestre hverdagen både som unger og som voksne. I mitt liv som pedagog har jeg jobbet med mange ofre for mobbingens helvete, så jeg vet at skadene kan være store og uopprettelige dersom det ikke settes inn god hjelp.

hele mitt voksne liv har jeg jobbet for å endre verden, et ønske jeg har hatt så lenge jeg kan huske, helt fra jeg var barn tror jeg. Derfor har jeg jobbet som pedagog. Skal man få til endringer, må man begynne med ungene. Jeg er opptatt av at hver eneste unge fortjener muligheten til, i lek og læring, å være intenst tilstede i sitt eget liv.Det ve

Jeg vokste opp i arbeiderpartiets bolig eksperiment i en drabantby på østkanten. Familier i etableringsfasen flyttet inn i nybygde blokker og der fikk de unger på omtrent samme tid. Blokka vår hadde en inngang og heis. Alle blokkene var firkanta og vi bodde i så og si helt likt utformede leiligheter. Jeg bor ikke i blokk i dag. Mine unger har ikke vokst opp i blokk. Jeg tror at dersom noen skulle tvinge meg inn i en blokk, ville jeg ha kjempet i mot med alle midler.

Jeg ble egentlig ikke mobbet som barn.

Men noen historier jeg opplevde har satt spor for alltid. Vi var åtte jenter på samme alder i den blokka. I tillegg fantes det jenter på ulike alderstrinn både over og under oss og i naboblokkene. Vi hadde gutter også, men dem var det langt færre av. Det var så lytt mellom leilighetene at vi kunne sitte å prate med hverandre på badet gjennom rørene. Der var jungeltelagrafen, og det var bare å avtale tidspunkt for ditt eller datt. Familiekrangler ble hørt av mange fler enn de involverte. Vi visste det meste om hverandre, og vi hadde alltid noen å leke med.

Jeg elsket å leke. Har aldri sluttet med det. Jeg svelget min virtuelle krummelure pille og lovet at jeg aldri skulle bli voksen. Det har jeg holdt. Nå skriver jeg ei bokserie, Liber mundi, verdensboka. Der går vår verden under i vold og ødeleggelser. Handlinga er lagt langt inn i fremtida et sted der en endelig kamp mellom det gode og det onde skal finne sin løsning. En fantasi. En lek på innsida av mitt hode. Jeg håper den forblir der, for akkurat nå synes jeg det er så mange nedgangskrefter i samfunnet at det skremmer vannet av meg. Likevel vil jeg selvsagt ønske velkommen inn til min fantasiverden. Vi mennesker er både onde og gode, ikke noe er sort hvitt. Mye av livet befinner seg i gråsoner. Aller helst synes jeg vi skal male med sterke farger.

Er det jeg skriver bare lek? Nei, det er ramme alvor. I tekstene lever mitt liv, andres liv, i de grusomheter og gleder verden pakker oss inn i, et ekte liv i rammen av Fantasy.

Da jeg var lita.

Jeg hadde ei tissedukke som het Berit. Jeg var så utrolig glad i den dukka. Den hadde fine klær som tanta mi hadde strikket, tøybleier og tåteflaske.
Mora mi ville ikke ha all denne tissinga inne. Derfor måtte det foregå ute. Jeg rigget meg til med alt utstyret mitt i kjellernedgangen. Der var det en smal murkant som man kunne benytte til alt mulig av bad, kjøkken, soverom for ei dukke.

Jeg ville leke alene. De andre ville bare ødelegge leken.

Så kom de, de andre. Jeg ville nok ikke ha dem med. De spurte kanskje. Jeg husker ikke.

Da gikk de til angrep.

Jeg ble holdt fast, sparket og slått. De tok dukka og løp av gårde med henne. Det var sikkert misunnelse. Ingen av dem hadde tisssedukke. Jeg tror heller ingen av dem var like glade i dukker som meg. Da sistemann slapp, vet jeg nesten ikke hva jeg gjorde, for jeg var livredd for hva de gjorde mot Berit. Ei mor fant meg gråtende og letende . Hun tok meg med opp til mamma, i sjette etasje. Jeg kunne knapt snakke for gråt. De fant jentene som hadde kastet dokka i ned gjennom søpleluka som gikk ned til søppelcontaineren i kjelleren. Jeg gråt. Mødre løp ned dit. Alle tings iboende f.. Søpla var nettopp blitt tømt. Jeg gråt. De forfulgte saken helt til endestasjonen for søppel. Berit ble aldri funnet.

Ei av mødrene kom og snakket med meg. Jeg bare gråt, kunne ikke snakke med noen. Mamma snakket om å ønske seg ny til jul eller bursdag. Jeg gråt. I tre dager gråt jeg. Ikke noe mat. Drakk trolig litt. Da kjøpte mamma ny dukke, helt maken til Berit. Det var ikke Berit. Jeg ville ikke ha den. Hun la den fra seg og sa: «Nei, det er ikke Berit. Men hun har kommet hit. Det er ikke hennes feil at hun ikke er Berit. Nå trenger hun noen til å ta vare på seg.» Så gikk hun ut, mamma.

Jeg skjønte at hun hun hadde rett. Det var ikke dukkas feil, hun som lå der og var prikk lik Berit. Jeg pakket henne ut. Luktet på henne. Hun luktet helt annerledes. Jeg la henne inn i armene. Hun kunne ikke noe for det, så hun ble min Berit, men jeg ble aldri den samme igjen.

Dette er ikke Berit.

Det er Annedukken. Jeg likte henne aldri noe særlig. Det var to av dem, store Anne og lille Anne.

Jeg hadde veldig dårlig samvittighet overfor det. Hver kveld når jeg la meg, hadde jeg med meg alle dukkene mine i senga.

Jeg lånte en bamse av broren min, for de måtte jo også ha en bror. Det fantes ikke guttebamser på den tida.

Vi lå trangt som haggel. Hver kveld byttet jeg på hvem som skulle få ligge ved siden av meg. Min mor forlang te at alle dukkene skulle ut av senga når jeg sov.

Jeg gråt. Pappa forsvarte meg. Han mente at en slik empati ikke var noe man skulle ødelegge.

Bamsene sitter nå på en av mine mange peishyller sammen med min manns kosebamse.

De er slitne, men helt herlige. Det er liksom som om en del av barndommen er blitt med oss videre. Berit befinner seg hos barnebarna. Før det var hun hos mine døtre. De bryr seg ikke noe særlig om henne, barnebarna. Likevel tror jeg at hun har det bra der.