Vers, å danse vannperler sammen

Vers,
å danse vannperler sammen,
poesi,
forfatter R.R. Kile.

Vers, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang.

De spor som aldri ble tråkket.
De tanker som aldri ble tenkt.
De gaver som aldri ble gitt.
De frø som aldri ble sådd.
De ord som aldri ble sagt..
Et taust vitne om noe
som kunne ha vært.
Ei fuglefjær, et vindpust, en drøm.

Størst av alt.

Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen.
Maler og maler
med friske farger.
Maler liv,
gjennom forskjeller og likheter,
sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet

Å svikte seg selv i andres vilje.

Ærlighet og svik,
i det helt store
og det minste lille.
jeg vil ha sannhet.
Å stå ved livets slutt
å vite at du levde
noens løgn.
Det må være
det største svik.

Tenk alle vinder som blåser i dag

Alle de ulike vinder,
de som flyter over
himmelens kav
Den jeg liker best
heter kjælighetsvinden
den som stråler
som gullet i rav.
Der øyeblikket vever
og hjertene svever,
der lepper får møtes
på lidenskapens hav.

Verden gjemmer så mange skatter i sine kroker.

Stille ro.
Mate ender i en andedam.
Hengebjørk og siv.
Se på geiter på en vei.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.
Lengsel etter toleranse.

Å lytte til andre, lytte til vinden,
naturens stemme.

De mange stemmer.

Kjærlighet krever største motet.

Hva hvis jeg hjelper deg opp,
hvis jeg stryker hjertet ditt
med varsom hand,
hvis jeg tar deg med på nye veier
i våre hjerters mange irrganger.
Kjærligheten krever største motet.
Alt kan vi tape.
Gevinsten er ufattelig stor,
livets berikede juveler.

For jeg, som ser deg,
har også alt å tape.

Regnbuen, håpets malepalett.

Å danse mobbing under fot
og hinke mot en regnbue.
mobbing skader.
Offeret får lide av det,
inne i mobberen
sitter en gråtende unge
innestengt med sin sorg.
Derfor må vi holde
dem tett mot våre hjerter,
varme dem i solstråler,
danse regnbuedansen
på hinkende føtter,
til vi blir friske
og kan skli på regnbuesklia
i ren glede.

Livets tornekroner

Å drømme fremtid
i en kaktus,
lover ingen rosendans.
De stikker
både roser og kaktus.
Men når kaktusen blomstrer
da er det som
et tryllerienes under,
En dans med kaktus
er ikke å forakte det heller.

Språkets tårer med latterroser på

Vi har så mange språk,
sansespråk, syngespråk,
dansespråk, drillespråk,
tenk alle språk i verden,
gråtespråk, latterspråk,
som snakker sammen.

Ordenes magi har begrensninger på.

Ord kan beskrive verden,
kan beskrive folk,
kan beskrive meg.

Ord kan ikke
definere mennesker.

Vi er bevegelige som jorda selv,
foranderlige som årstider,
ustadige som tida.
Vi var, vi er og vi skal bli.

Fortida bærer oss i sin favn.

Vi ser på de gamle
blomstervanger
og hører
fortidas mange sanger,
En gutt som kom,
ei jente sa ja,
to som ga hverandre et kyss,
mens vi lå i en livmor
og drømte om prinsen,
på en varm seng av blod,
og drømte fremtid.

Vennskap asså.

Å veve vennetråder
gjennom tåka.
Det er interessant,
umulig å vite hva en finner,
men jeg håper på ei hand;
som kan holde om meg
når jeg fryser,
og jeg er redd
når det er natt.

Den som har en morell, har sødme nok for hele livet.

Morellsteiner,
ja dem kan vi spytte ut,
men vi kan ikke dømme
det vi ikke ser.
Ukrutt, må trampe
andre ned i søla for å smile.
Stakkars ukrutt som ikke vet
at selv den spinkleste
skogstjerne har en stemme.

Livet svinger sine sekunder i sin pendel.

I lekers lek på ei huske,
å svinge som en pendel i livet,
ja, det er alltid en pendel,
alltid virkninger vi ikke forutså,
men i sekundene
står pendelen stille.
Der kan man være
sansende tilstede.

Bien drømte, skjønnheten vever.

Jeg ser skjønnheten
i en roses kronblad.
Jeg ser din kjærlighet
som et pust i vinden.
Den møtes med min
flyter rolig rundt,
tenner begjærets gnister,
og den er overalt,
Et bilde på flammende kyss
til ro i en uværsnatt.

Våren digger eksplosjoner.

Livet farer omkring alle steder.
lokker på sevja
fra dypeste rota.
Kom hjem,
det blir kaldt, kom hjem.
Sevja lytter,
så trekker den seg inn,
og går hi,
til den kalde vinteren
er over,
men så,
ja da eksploderer livet.

Å brette servietter,
sette lys i staker,
helle vin i glass,
servere den beste mat,
det er hva bøker gjør,
skjenker gylne stunder
av egenprodusert teater.