Publisert Legg igjen en kommentar

Ordgleder, å leve verdens håp





Ordgleder,
poesi,
vers,
å leve verdens håp,
forfatter R.R. Kile.



Ordgleder, i et mangfold over verdens tak.


Ordgleder,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, kvinne spiser molter i ei myr


Ingen ser frykten i den som slår.
Ingen kjenner det bevrende hjertet
hos den som dytter.
Ingen ser tankene skjelve
hos den som biter.

Men hjertet veit.
Vær tilstede med ditt hjerte
så du kan bistå
gi hjelp,
til alle
som vil vandre
menneskers vei.





Å bære de mange byrder på skuldra.

Ordgleder,  jorda bærer forfedres støv i sin favn, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, liten klippe i sjø



Jorda bærer våre forfedres støv,
i sin favn.

Jorda bærer forgangne tanker
i sin favn.

Jorda bærer fortidshåp,
i sin favn.

Vi senker våre frø
i sorte muld.
La oss så frø
som blir til gagn
for jorda vår

La hjerter bygge bro,
mellom fortid og fremtid.
Nå!










Å varme seg i andres ild

Ordgleder,  å være hverandres tepper, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, to jenter på ei strand en gang.








Å være hverandres tepper
som vi kan krype inn i,
kose oss
i hverandres varme
vi som tilfeldig møtes,
gode venner,
og vi som elsker.

Tenk at alle kan være
tepper for hverandre.
Om vi er enige eller uenige.
Gi hverandre varme.







Å vite mer enn tall.

Ordgleder,  tenk om vi bare kunne spre rundt oss med vårt eget lys, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, rhododendron





Tenk om vi bare
kunne spre rundt oss
med vårt eget lys,
vår egen sol,
vi mennesker.

Ja, for det sitter ei sol
i hvert hjerte.

Tull og tøys.
hjerter er blod og muskler.
Det vet enhver tosk.
Ja, men det fins de
som vet mer enn tosker,
som kan kjenne vann
og elver, Utløp og innløp,
varmen i hjerter.

















Ordgleder,  å tenne lys for andre, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
ordgleder, hund i myr







Alt det som kommer.

Ordgleder, Ord kan ikke definere mennesker,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
ordgleder, kvinne under blå himmel.



Ord kan beskrive verden,
kan beskrive folk,
kan beskrive meg.

Ord kan ikke
definere mennesker.

Vi er bevegelige som jorda selv,
foranderlige som årstider,
ustadige som tida.
Vi var, vi er og vi skal bli.









Å male livet i et strøk.

Ordgleder,  å male et bilde sammen, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
ordgleder, mann og kvinne i skog.



Å male et bilde sammen.
Male et felles liv.
Sette berikede farger
på dagliglivets
merkesteiner.

Tårer vi gråt,
solstråler vi fanget,
måltider vi delte,
elver vi vadet,
sjøer vi svømte.

Sorg, smil latter,
male med regnbuens farger.
Male kjærlighet.
Å leve verdens håp.











Jorda, vår alles

Ordgleder, verdenshistoria, det er oss det,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, rose i solnedgang.






verdenshistoria
det er oss det,
ikke pengemakta
eller styrkemakta, oss.
Vi skaper den sammen,
hver enste en av oss,
Fra hver minste
lille skogstjerne
til den skjønneste rose.
Vi kan gjøre
hva vi vil med verden.
hvis vi ikke lar noen
holde den som gissel.








Syke pasienter må helbredes.

Ordgleder,  tenk om vi kunne snakke verden frisk, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, kvinne i rhododendron.








Tenk så mange språk det er,
like mange språk
som det er mennesker.
kroppspråk,
hud som snakker,
øyne som glitrer,
ansiktsgrimaser.
Tenk om vi kunne snakke
verden frisk.














Ordgleder,  vi er i verdens bilde, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder i solnedgang










Verden er selv ei perle.

Ordgleder, de magiske vannveier,  ingen ser frykten i den som slår, i elatterperler får kropper til å hoppe i skyputer av gled, et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
ordgleder, hav og himmel.







Så mange perler
i verden,
skinnende blanke,
noen av kulde
andre av virke.

Det fins perler
i hjerter også,
sorgperler og latterperler.
latterperler får kropper
til å hoppe i skyputer
av glede.










Øynene, de som speiler sjelers dybder

Ordgleder, de magiske vannveier,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
To menn ved Rhododendronbusk







De magiske vannveier
som oppstår
ved hvert eneste øye,
der lyset tindrer,
som solstråler
i en soloppgang,
Der øyne møter øyne;
skjer det en utveksling
mellom indre verdener,
så vi kan svømme
i hverandres lys.














Lekers lek er livets teater

Ordgleder,  der mennesker tvinges inn i pliktens trange daler, sliter tankens makt alene, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, barnetegning av en blekksprut i hav.








Der mennesker leker,
flyr de
på oppbyggelige vinder,
skaper og ler.

Der mennesker
tvinges inn i
pliktens trange daler,
sliter tankens makt alene

















Å perle sitt liv

Ordgleder,  ingen ser frykten i den som slår, i eIrritasjoner i livet kan gi de vakreste perler, et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, roser i solnedgang, ved hav.








Så mange perler i verden,
skinnende blanke,
noen av frost
andre av en
nitidig møysommelig
beskyttelse
mot irritasjon
fra et sandkorn.
Tenk at en beskyttelse
kan bli så vakker.
Sandkorn og muslinger sammen.
Irritasjoner i livet
kan gi de vakreste perler.


















Kan vi ikke bare la folk i fred,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Solnedgang over vann.









Joda, verden kan mestres på alle måter,


Kaste opp og ned,
kaste hit og dit.
sånn er livet mange ganger
som et kjempekast
mens livet synger
sine mange sanger.


















Å skape sitt liv til drømmers virke


Kan vi ikke bare  hoppe med et fiskesprett, kan vi ikke bare la folk i fred,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
jente på svane i sjø,





Kan jeg ikke bare
hoppe med et fiskesprett,
danse tango med haier.
stå oppreist som ei flyndre,
få frostbitt i sola.
Jeg kan krabbe i livet,
men jeg vil heller
løpe med jaguarer,
fly høyt som en ørn,
speide i vide sirkler,
eller sitte på en svane.
Livet er vårt å skape,







Alt kan bli, men til hva er skjult i jordas muld.

De lengter mot havet, elver, kan vi ikke bare la folk i fred,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
blomster i solnedgang







De lengter mot havet, elver,
unger lengter mot livet,
Ungdom vil finne seg sjæl,
voksne vil danse med verden,
Eldre vil finne drømmen,
å elte den,
alt det som skulle bli
som ikke ble.








Heia livet!

Livets søyler, Nifelheimen og Muspelheimen, kan vi ikke bare la folk i fred,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
Valmue i grønn prakt.








Frost og varme,
livets søyler.
muspelheimen
og nifelheimen,
skaper verden sammen,
Vever og skaper med
ulike tråder,
slynger seg sammen.
ut av det skapte
vokser alt.
Livet selv.



















Så ensomt å være fjell, kan vi ikke bare la folk i fred,  ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak,  poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile.
hund under fjell ved vann, Vil du kikke inn til Liber Mundi, klikk på bildet!





Å gi meg ei bok jeg kan lese i,
leve i, puste fritt og vokse i.
Bøker fyller ord med liv,
utvikler tanken,
beriker følelsene
og vekker viljen,
alt på våre egen teaterscene,
den viktigste scene av alle.











Norsk Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi, Fire bøker er utgitt, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav.
Norsk Fantasy Litteratur, Serien Liber Mundi, Vil du kikke på bøkene, kan du klikke på bildet!
Publisert Legg igjen en kommentar

Dikt, så mange solnedganger å se





Dikt,
så mange solnedganger å se,
poesi,
forfatter R.R. Kile





Dikt, å bære verdens fremtid i ei hand.

dikt, mor og barn på ei brygge om vinteren




Så kommer de ungene,
drar luft,
dier våre bryst,
stabber ut i livet.
Vi står med
håpet i handa.
Håper det bærer.
For de holder
fremtida i handa










Måkeidyll over skjær og sjø.

dikt, måke på skjær.





De skriker måkene,
skriker, skal ha.
De duver på bølgetopper,
måkene.
Rolig, ventende,
vet ikke på hva.
De vokter sine unger, måkene,
forer, leiter opp mat.
Litt som mennesker måkene.

Men et ansikt husker de, for alltid.














Å svømme gjennom tid og rom.

Dikt, verden som speiler seg i sjøen.






Sola asså,
og dens magiske vannveier.
Tull, sola har ingen vannveier.
Jo, de dannes ved fukten
i hvert eneste øye.
Sola er for alle, alltid,
i våre hjerters sentrum,
jeg svømmer i solas
vannveier,
jeg svømmer verdens håp.














Struttende knopper i livets dans.

dikt, epleknopper i vårens tegn.





Hver celle danser i glade kropper,
Hver celle gråter i triste kropper,
Hver celle blir utilpass
i likegyldige kropper.

Cellene trenger sprudlende liv.
da sprudler de tilbake
og gir deg så mye
struttende sunnhet
de bare kan.













dikt, annliljer på et stille skogstjern.









Blomster på skrinne fjellet.

dikt, fioler på et skjær ved sjøen.




En blå fiol.
står gjemt i skyggen.
Strekker seg mot lyset.
Vil livet.

Blå fiol.
Varme og sol.

I lykke,
bare står der og nyter.














Ikke vold, løfte frem.

dikt, liten pike på trehjulsykkel








Når de slår deg,
ikke la deg kue.
De som slår er gale i hue.

Når de truer deg,
gå din egen vei.
Det er ditt liv.

Ikke vær redd.
Verden trenger
at du tråkker dine skritt
fritt.











Å erte og mobbe.


Nei, de mobber ikke, elefantene,
men for noen ertekroker.
puffet oss gjorde den,
Den herlige typen.

Men mobbing,
det er skadelig det,
ødelegger folk for livet.
Elefanter og mennesker.
ertekroker sammen.

En elefant som liker å erte folk og dytter oss ned en skråning, en varm sommerdag i Spania en gang.





Livet er titten på hjørnet hele tida.

dikt, sjø og brygge en vårdag med sol og skyer.



Et gløtt inn ei fortid,
en gløtt inn i ei fremtid.
alle de gløtt
vi får i livet
når vi stopper opp
på tidslinja,
og bare ser,
lar våre sanser
fylle seg med nåtid.












dikt, sjø, solnedgang, brygge, sola speiler seg i sjøen en vakker sommerkveld











Å fly seg gjennom livet på gode vinder.

Jente som flyr gjennom lufta i et hopp.




Kan vi ikke løfte hverandre a?
Kan vi ikke bare gjøre det?
Men hva om vi brekker ryggen;
Knuser under vekta;
Av den andres tygde.
Joa, men det kan også hende
at vi lærer å fly
i akrobatisk gleder
med hverandre på ryggen.
klart vi skal fly.












De mange drømmers land gjennom håpets vingeslag.



knopper av epleblomster mot blå himmel.





Kan vi gå i spagaten av plast,
eller blir det bare spagetti?
Heller spagetti enn plast,
med skinke og rømme.
Delfiner liker ikke plast.
Å drømme delfiner.
Vi kan drømme alt.
Gå i spagaten å drømme.














Å trampe på hæla eller trippe på tå.


Magnolia tre i kveldingen i en hage med hvite blomster som sommerfuglvinger






De spor vi sletta,
liksom en knapp på en data.
Men vi er mer enn data.
Sporene vi tråkket,
er livets gate.
Vi eier det alt sammen..
Å puste i duften
fra et Magnolia tre,
det er å kle seg i aroma.
Å tråkke himmelspor
over melkeveier.














I det klareste lys, i den tykkeste tåke.

Tåke på fjellet





Tåkehav i fløyesldans,
tåke er skyer som
har ramla ned,
tror jeg.
Så da kan vi spasere
inn i skyene,
ta på dem,
be dem hilse
til himmelvindene?
Ja,













vers med sommerfuglillustrasjon













Å gå fritt på livets mange stier.


Unge som har kless seg ut på en sætervang en gang.






Månen sirkulerer
rundt jorda,
kan ikke annet.
er bundet av krefter
den ikke forstår.
Det er vi også
mange ganger,
men vi er heldigere
enn måner,
for vi kan bryte oss fri
så vi kan vandre
egne stier,
de vi selv velger.











Tenk som jorda danser, svinger seg rundt og rundt.


Ung gutt står på vannski






Tenk deg alle
de unike mennesker
verden er bygd opp av.
Det er ikke noe mystisk
over verden.
Den er vi og oss,
vi som lever her,
ikke noe statisk
om vi ikke vil.
Verden er like
bevegelig som vi alle er
bevegelige.














Å skinne og glitre, det skal vi.

jentehopp




Frosten,
de forkledde vanndråper,
tenk deg det,
som de flirer og ler.
Akkurat som mennesker
som kler seg ut.
Men hvorfor så kalde
små vannperler?
Fordi vi vil lyse
som stjerner.
Ja, det vil vi mennesker også.
skinne og bli sett.
men det viktigste
er at vi ernærer verden
med det beste vi har å gi,
slik vanndråper gjør.











Med mot og kraft skal livet leves.

Gutt som hopper ned bratt fjell.







Å kaste seg utfor
nesten hva det skal være,
det er litt som
å komme til verden.
Det er en heltedåd
å bli født,
presse seg ut
i det kalde mørke
den trangeste av tunneler
puste å bli til.

















Dikt om døden, bilde av frossen snø, vil du titte inn til liber mundi så klikk på bildet.









Ei bokreise;
Det er å reise gjennem

en hel verden det,
løse bilett,
så er du med.
















Norsk Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi. Fire bøker er utgitt, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Femte  bok er under utarbeidelse under tittelen Lysglimt på snø.
Norsk Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi. Vil du kikke på bøkene, klikk på bildet.!