Publisert 1 kommentar

Tid, en underlig størrelse





Tid,
flyt,
flow,
fortid,
nåtid,
intens tilstedeværelse,
forfatter R.R. Kile



Tid


Fra fortida, gjennom nåtida, tinn i fremtida, farer tida som en stille vind gjennom livet. Den stanser aldri. Men i avsnørede hulrom utspiller nåtida seg. Noe lar vi fare forbi, annet plukker vi opp, gjennomlever dem med en intens tilstedeværelse. Tid. I den spinnes vår hukommelse, veves gleder og sorger, utvikles vårt læringspotensial til ulike høyder. I stunder av flyt da tida står stille, denne virkninga av flow som bygger hukommelsesstrukturer der hele jeget er tilstede.



Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile
Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile




Den vesle jenta jeg var sitter høyt til hest.  

Jeg husker henne så godt at det er som om jeg kan rekke henne hendene og ta henne på fanget. Det til tross for at jeg for henne befinner meg langt inn i ei fremtid hun ikke en gang kunne ha drømt om. Minner og virkelighet flyter om hverandre, gjør hverandre levende. Hun vet ingenting om det skal komme. Det gjør jeg, og jeg vet at det nesten skal knuse henne. «Lillevenn», sier jeg og holder henne på fanget. Her hos Bøssa og Bestefar var de lykkelige dagene, de som ikke noe annet kunne konkurrere meg.


  Duften av hest har satt seg dypt i minnene. Tida tar oss med, ubønnhørlig sekund for sekund. Nåtida er alt vi har. Slike øyeblikk av intens tilstedeværelse. Flow.

Fortida er forestillinger om minnene.Fremtida er forestillinger om det vi tror skal komme. Men hva som kommer, nei det er skjult av tida og en en av livets største gaver.



Den vesle jenta kjente på duftene.

Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile
Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, f



 Fra graset mens bestefar pløyde, hesjet, gjorde gårdsting.  store bestefar.

Duften av sliten hest. Musklene som spente seg under henne.  Den sorte manen under lubne barnehender. Tida som fløt foran henne.

 Hun ville ikke ned av hesten. Oppe fra hesteryggen så hun alt hun ville se. Det høye fjellet, en vokter i stillheten, en trygg klippe. Tronfjell, fjellet som liksom strakte armene om sin lille Kalv, sin lille gutt, han Velse Tron og meg. Gården, den fantastiske gården.

Det var høner der, sauer, kuer og hest når jeg var lita. Bøssa ble dårligere og det ble færre dyr. Men da, i min barndom, jeg elsket det alt sammen.



Hun var en blokkunge, 6. etasje blokk.




Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile
Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile



Fra toppen av blokka så hun utover en hel by, alle lysene.

Der oppe fra hesteryggen eide hun verden, duftene og blomsterangen, fjell og gård. 

Hun ville aldri ned fra hesteryggen,
bare sitte der inn i evigheten,
ei lita jente fra en sommer en gang.


Denne vesle tulla, hun var med å skape meg, forme meg, lære meg om det viktige i livet.






Tida farer avsted gjennom sekundene, og lar fortid bli fremtid.





Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile
Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile



Mine besteforeldre, de fantastiske mennesker
som holdt om et lite løvetannbarn,
bestefars store sterke arbeidsneve,
handa til å kjenne seg trygg i.

Bestefar ville ha kaffe og biteti,
tomtebrygg og lefse, dugurd, og eftasvæl.
Den vesle jenta ville bare sitte der,være der,
kjenne på dufter, fine hesten, fine fjellet.








Hesten er borte.
Fjellet står til evig tid.
Minnet om den, om Lenda,

en hest en gang,
har evig liv i mitt hjerte.




Ennå så lenge sida det er. Duft og smak, alle sanser var berørt i dette minnet. Fargene, så intense og levende, alle stemmene, livet som passerte forbi. Jeg som bare befant meg der i tryggheten høyt oppe på en hest.



Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile






Forfatter R.R. Kile, Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse,
Tid, flyt, flow, fortid, nåtid, intens tilstedeværelse, forfatter R.R. Kile






































Norsk Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi, Fire bøker er utgitt, Kistapakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Visank i hav. Den femte boka er under utarbeidelse under tittelen Lysglimt på snø.
Norsk Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi, Vil du titte inn på bøkene, trykk på bildet!
Publisert Legg igjen en kommentar

Kvinnedagen, heia alle kvinner.



Kvinnedagen,
feminisme,
kvinneverd,
kvinnesak,
likhet mellom kjønnene,
menneskesak,
kvinners rettigheter,
likeverd.




Kvinnedagen, en dag kvinner har kjempet for, en dag til kvinners glede.



Kvinnedagen, feminisme,  kvinneverd,  kvinnesak, likhet mellom kjønnene,  menneskesak, kvinners rettigheter, likeverd, menn som tjafser på kvinner. Forfatter R.R. KIle.
Kvinnedagen, feminisme, kvinneverd, kvinnesak, likhet mellom kjønnene, menneskesak,








Så ung jeg var,
Jeg ante ikke at det fantes,
sånne menn
som tjafser på kvinner,
tror de har rett på henne,
En hel gjeng.

Vi greide å komme unna,
Skjønn hva et nei betyr!
Nei, sa vi.
Ikke ta, men gi.













Er kvinnedagen nødvendig.

Jeg er av den oppfatning at den er mer viktigere enn noen gang. Det skjer så mye forferdelig med kvinner rundt i verden. I noen samfunn må kvinner til og med bo i menstrasjonshytter når de menstruerer fordi de blir betraktet som urene. Hva kan være urent ved ei kvinne. Tenk vi som er bærere av det tempel på innsida av oss, der unger blir til, vokser under våre hjerter, blir født, trekker luft og har liv.



Å føde et barn,
dette under,
av pust og liv i armene.
Du og den lille.

Livet.

Jeg lover å gi deg
den beste barndom jeg evner,
lille barn, prinsessa mi,
måtte du danse lettbeint
gjennom livet.

I enkelte land er kvinner fortsatt eid av menn.

De piskes for å vise hår, får ikke gå ut alene, må dekke seg til. Kvinnekroppen er forbundet med synd og skam. De må skjules slik at ingen mann skal begjære dem. Snakk om synd og skam. Menn har å styre sitt begjær rundt kvinner. Det er menns problem, ikke vårt.

Vi skal danse lettbente, kledd som vi vil, gjøre som vi vil, så lenge det går blod gjennom oss, vi kvinner. Det skal vi i hele verden. Før det skjer burde ingen av oss puste fritt. Vi har en kamp å føre, vi halvparten av jordas befolkning, vi som sikrer at livet går videre.

Vers og poesi, dikt, poem, versemål, ordlek, verselinjer, tempel, ditt navn er kvinne. kvinner og tempelet,  Forfatter R.R. Kile.
Kvinnedagen, en dag kvinner har kjempet for, en dag til kvinners glede.


Puslingemenn.
Dere som tror
at kvinner er et vannhull
for deres begjær.
Feil.
Kvinner er tempelet.
Det hellige.
Der liv blir til.
Slå ikke tempelet.
Ikke voldta kvinner.
La være sier jeg.
Vi bærer livets frø,
under hjertets sol
så menneskeheten
skal leve evig.






I enkelte land som Polen, har vi fått strengere abortlover.

De var sleipe nok til å innføre loven mot abort under Corona slik at folk ikke fikk demonstrert og sagt sin mening. De, som vil ta friheten fra folk, er sleipe og utnytter alt av muligheter. Det må vi være klar over. I USA har flere stater fått strenge abortlover. Enkelte steder er det forbudt å ta abort etter at det høres hjertelyd. Følelsene er sterke og kampmidlene er hjerteskjærende.

I vårt land er det mange som er sterkt i mot abort, og som mener at det ikke skal være opp til kvinna om hun skal bære frem et barn. På Twitter har jeg vært i heftige diskusjoner med menn som er rasende på vår abortlov. Jeg har blitt kalt morderske til tross for at jeg aldri har tatt abort, snarer har jeg kjempet for å føde flere enn jeg i utgangspunktet ville ha.

Det blir lett stygt der sterke viljer er i spill og vil bestemme over andre.

Det er kun vi kvinner som skal bestemme over kvinnekroppen. Den er ikke et vannhull for begjær hos menn, ei heller en fødemaskin som menn har noen rettighet over. Kvinnekreoppen er vår. Vi bestemmer over den, over når vi vil ha sex og når vi vil ha barn. Ingen mann skal noen gang ha makt over oss.

Vi lever i en verden av likeverd. Sterke krefter mange steder vil noe annet. Derfor må vi alltid ha denne dagen, for det er mye som står på spill, en kamp som vil vare til menn forstår hva likeverd og kvinnerett er.

Tenk at det eksistererer kulturer der kvinner kjønnslemslestes, så de ikke skal kunne føle lyst.

Faen ta sånne folk. Det er mye å ta fatt i. Dette skjer overalt der disse kulturene lever, også i vårt land. Vi har en umåtelig mengde utfordringer å ta fatt på. Historisk sett er det ikke lenge siden at kvinner levde som menns slaver over hele verden, underlagt menns vilje. Disse holdninger er det ikke like lett å vaske av seg.




Menn og kvinner,
en menneskehet.
Mange kulturer.
Noen tvinger kvinner,
gjør dem små,
kler dem i svart.
Fråtser i deres kropper.

Trist, for ingen vinner,
Verden trenger kjærlighet,
mangfold i rike farger.




På hjemlig mark og ute i verden.

Mange menn opplever at de har tapt noe vesentlig. Jeg mener de har vunnet livet, slik kvinner også har. To likeverdige partnere som har valgt hverandre for nå å dele sine dager.

Vi har fått incel, ufrivillig sølibat, menn som ikke får pule, kvinner vil ikke ha dem. Menn som hater kvinner, som føler at de har blitt fratatt noe de har rett på.

Det er grøsselig å tenke på at det går menn rundt og hater kvinner, at de mener de har rett på noe vi har. For kvinner bestemmer selvsagt selv hvem hun vil ha sex med. Jeg vil ikke ha sex med noen uten at det er kjærlighet inne i bildet.

Vi kvinner er like mangfoldige som det er stjerner på himmelen.

Hvem vi har sex med raker ingen andre enn oss selv. Men vi liker menn. Da er det for så vidt bare for menn å være hyggelige mot kvinner, vise seg som et godt medmenneske. For jeg tror det er det kvinner til syvende og sist ønsker seg hos menn, hos en slik kar, som de vil ha til far for ungene sine.

Menn har vært meget bortskjemte historisk sett når det gjelder kvinner og kvinners ivaretakelse. Nå krever kvinner at menn ivaretar seg selv. Jeg skjønner godt at det er et savn. Jeg skulle gjerne hatt noen rundt meg som fiksa opp i rotet mitt, lagde mat til meg og rydda opp.


Kvinnedagen, feminisme,  kvinneverd,  kvinnesak, likhet mellom kjønnene,  menneskesak, kvinners rettigheter, likeverd,  menn som tjafser på kvinner. om kvinner, likestilling, alle mennesker er født frie. spinnvelle, regnbuefarga, dansekåte, spenna gærne, kaster vi klærne når vi vil. Forfatter R.R. Kile
Feminisme, kvinneverd, kvinnesak, likhet mellom kjønnene, menneskesak, kvinneverd.



Men å leve sammen med ei hushjelp kan jeg ikke fatte at noen gidder.

Jeg hadde aldri giddet å leve sammen med en mann uten kjærlighet. Noens hushjelp eller husmor, vil jeg aldri være. Stakkars mor min som led den skjebnen og gjorde sin families liv til et helvete med sin utilfredshet.

Poenget er at alle par må finne sin stil. Det skal de gjøre som to likeverdige som sammen bestemmer hvordan det skal være, ingen forventninger ut fra kjønnsroller, men ut fra interesser og lyst. Forpliktelser de to tar på seg må selvsagt deles. Hvis så ikke er tilfelle, må det avtales på forhånd.

Det betyr at alle parforhold er like mangfoldige som stjerner, for ingen er like og ingen bør sette merkelapper på noen.

Ta handa mi i en varm tanke.

Hold hjertet mitt i en varm neve.
Hold tanken min i et varmt hjerte.
Hold om meg med
varmen fra et bål,
så jeg kan dampe
av min kjærlighet til deg

Kvinnesak er egentlig menneskesak. Menn og kvinner, likeverdige på jorda. Vårt mål i et parforhold burde være å løfte hverandre til stadig nye høyder i forskjellighet, ikke trampe noen under sin egen vilje, sine egne visjoner av en partner.

Mennesker er ikke. Vi er hele tida på vei mot noe annet.

Vår utfordring er derfor hele tida å tillate hverandre å vokse slik at vi hele livet kan strebe mot vårt høyeste potensial.

Lønn.

Neida kvinner skal ikke få sin lønn i himmelen. Personlig har jeg aldri brydd meg om lønn, men som mannen sier, elsker jeg å bruke penger. Ja, på viktige ting så, ikke på ting, men på opplevelser. Vi ser at kvinner gjerne velger jobber som ikke genererer penger, lærere, førskolelærere, sykepleiere osv, jobber med mennesker.

Selv om disse yrkene ikke genererer penger, så genererer de helse og fremtid. De burde derfor få høy status og tilsvarende høye lønninger. Det var et tragisk feilgrep å gi ansvaret for lærerlønninger til kommunene. Førskolelærerne skulle heller ha kommet inn under staten.

Når førskolelærer, som tar seg av våre livsskatter i den perioden da de har høyest læringskurve, når de er i sin mest sårbare alder, får de ikke økt lønn for det. Det er absurd.

Nå kan kommuner velge å ansette etter lønnsnivå og ikke etter erfaring og kompetanse.

Det er veldig uheldig. Unger trenger den beste kompetanse som kan oppdrives. Det skal ikke gambles med penger når det gjelder unger.

Også dette med at dyktige mennesker skal forhandle om lønn. Det hadde aldri kommet til å falle meg inn å gjøre det. Jeg konkurrerer ikke med kolleger. I stedet vil jeg vil bidra til at vi løfter hverandre. Ja, det fins mange kvinner med et sunt konkurranseinstinkt og med nese for penger. Jeg tilhører ikke blant dem. Det er det mange med meg som ikke gjør. Vi tjener andre verdier. Det bør vi lønnes for, siden samfunnet trenger det.

Voldelige menn.

De finnes i alle kulturer. Ja, jeg vet at det også finnes voldelige kvinner, kvinner som plager menn, gjør dem syke, Min pappa var et offer for det. Han ble syk og kunne knapt røre seg, Det er et problem også der menn hater kvinner, mener at de har en rettighet til å få pult, at kvinner er til for deres glede.




Kan folk stoppe
med vold og mishandling
av medmennesker.
Kan folk oppføre seg
og ikke gjøre penisen sin
til en liten ekkel brunsnegle
i kampen for egen tilfredsstillelse.
En penis fortjener bedre.
Verden fortjener ikke slike menn.
Kvinner er ikke et vannhull
for menns begjær.
Kvinner og menn, de likeverdige.




Samfunnet straffer ikke voldtekt hardt nok. Saker henlegges over en lav sko. Dette må endres. Vi kvinner har kropper som tillater oss å være passive mottakere av menns vold. Folk later til å tro at det skader kun der og da, at vi kommer over det.

Jeg kan underskrive på at vi aldri kommer over det. Kroppen husker, den får sår og blir syk.



Kvinnedagen, feminisme,  kvinneverd,  kvinnesak, likhet mellom kjønnene,  menneskesak, kvinners rettigheter, likeverd,  menn som tjafser på kvinner. om kvinner, likestilling, alle mennesker er født frie. spinnvelle, regnbuefarga, dansekåte, spenna gærne, kaster vi klærne når vi vil. Forfatter R.R. Kile too, gjengvoldtekt, trakkassering, overgrep, ikke noe er verre. Forfatter R.R. Kile
Kvinne dagen. Trykk på bildet om du vil lese om den dagen livet mitt gikk i dass!


Kvinner er skapt for sex, ikke for vold.

Kroppene våre er smidige nok til å tåle at vi presser ut svære unger. Det kan forlede noen til å tenke at tida leger sårene. De gjør ikke det. Voldtekt og overgrep må straffes hardt. Det at folk ikke klarer å holde styr på pikken, er ikke et argument for noe som helst. Å styre sin lidenskaper er en naturlig del av det å være menneske for folk i alle kulturer.

Vi har hatt Me Too bevegelsen der folk snakket. Det var fantastisk. Jeg snakket ikke, knep leppene igjen og lyttet. Jeg kunne ikke. Det finnes så mye skam ute og går for oss som har blitt misbrukt. Vi tror at det er vår feil. Andre tenker dårlig om oss. Ryktet går. Det er vanskelig å være ung. I dag har vi begreper som pulbar blant både gutter og jenter. Ingen skal dømmes på grunn av kjønn, aldri.


Vers om overgrep, voldtekt, gjengvoldtekt. Me too. Jeg snakket ikke om det, men nå. Jeg er forfatter, og jeg ønsker å skrive om disse tingene. Derfor skriver jeg om det i et forsøk på å komme fri av frykten. Kvinnedagen, feminisme,  kvinneverd,  kvinnesak, likhet mellom kjønnene,  menneskesak, kvinners rettigheter, likeverd, menn som tjafser på kvinner. Forfatter R.R. Kile
Kvinnedagen, vil du lese om den gang livet mitt gikk i dass, trykk på bildet!


Vi som har opplevd overgrep skal ikke skamme oss. Det var ikke vår feil. Vi er verdifulle.



Kvinnedagen, feminisme,  kvinneverd,  kvinnesak, likhet mellom kjønnene,  menneskesak, kvinners rettigheter, likever, menn som tjafser på kvinner. Forfatter R.R. Kile
Kvinnedagen, feminisme, kvinneverd, kvinnesak,





Unge pike,
du som var der,
som opplevde det,
de krafsende fingrene,
stanken fra de kåte slynglene.
Det var du som var der.
Jeg skulle ønske du hadde sluppet,
unge pike.






 fFminisme,  kvinneverd,  kvinnesak, likhet mellom kjønnene,  menneskesak, kvinners rettigheter, likeverd, menn som tjafser på kvinner. Forfatter R.R. Kile
Kvinnedagen, feminisme, kvinneverd, kvinnesak, likhet mellom kjønnene, menneskesak, kvinners rettigheter, likeverd,


Tenk som de har kjempet, alle de kvinner som var før oss.



Det kostet dem så utrolig mye, all misbilligelsen, forakten også fra medsøstre. Jeg er så takknemlig. Selv har jeg kunnet komme meg videre på deres skuldre. Men jeg har kjempet for å leve livet slik jeg vil, som ei fri kvinne blant frie menn. Jeg har aldri funnet meg i overtramp på det området. Det har kostet.

Ei venninne har ei historie hun pleier å fortelle om ektemannen som kappet av seg penis og ble kvinne. De lever fortsatt som ektefolk og har barn sammen. Hun kaller det tolerant. Jeg tenker at det er kjærlighet.

Jeg elsker min manns tiss, jeg gjør det, og jeg vil ha den bestandig som min. Men om han nå skulle være misfornøyd med den, med sin identitet, ja så elsker jeg han og hans jeg, identitet, høyere en kroppen hans. Det er jeg helt sikker på, selv om jeg ville ha kjempet for min store glede. Dette er kvinnedagen. Vi vil trenge den lenge.





Gratulerer med dagen alle kvinner, mine medsøstre i hele verden. La oss aldri glemme dem som gikk foran. La oss aldri hvile før alle kvinner i hele verden har sin fulle frihet til å leve sine liv akkurat slik de selv ønsker, som ingens slave, men i frihet.



Kvinner, vi er til,
ikke for menn.
Vi er til for oss,
for menneskeheten.
Vi vil ikke dekkes til,
tvinges inn i sort.
Vi vil fylle oss med farger,
kjenne vinden i vårt hår,
fly på lykkevinder,
skjenke kjærlighet.

Kvinne du bærer
den spirende vårens tegn!
I deg modnes fremtidsfrø
til verdens glede.





Trakassering, voldtekt, gjengvoldtekt, overgrep, Me too. Jeg greide ikke snakke om det. Nå gjør jeg det i håp om å bli en bedre forfatter.
Kvinnedagen, feminisme, kvinneverd, Vil du lese flere vers, trykk her!


















Publisert 6 kommentarer

Flyt-åtteråringer, verden er delt i to.





Flyt-åtteåringer,
pedagogikk,
læring, Mihalyi Csikcentmihalyi






Åtteåringer, dette spennende alderstrinnet, da verden deler seg for ungene, i godt og ondt. Verden er ikke lenger hel.



Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring. Mihalyi Csikcentmihalyi, Verden er ikke lenger hel. Ungene begynner å få et begrep om forskjellen på godt og ondt, på det å ville det gode, bevisst ville skade. Forfatter R.R. Kile.
Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring


Flyt-åtteåringer. Åtteåringer er fundamentalt forskjellige fra klassetrinnet før og klassetrinnet etter. Den type kunnskap er vesentlig for lærere som ønsker å undervise med flyt i læring. Da er man avhengig av å legge opp det man gjør til det som ungene er opptatt av nettopp på dette trinnet.

Vi mennesker utvikler oss hele livet. Vi er ikke, hele tida er vi på vei mot å bli noe annet. Det er litt mindre tydelig hos oss voksne. Hos ungene er det påtagelig. Derfor er det forunderlig at utviklingsforskjellene mellom klassetrinnene ikke debatteres mer, ikke får større konsekvenser for metodikk og innhold.

Piaget var opptatt av at at ungene gjør et gigantisk utviklingssprang i tolvårsalderen.

Det blir veldig tydelig, fordi tenkningen deres blir mer lik vår. På tidligere alderstrinn er de fortsatt veldig annerledes enn oss, men på ulike måter. Vi befinner oss på forskjellige planeter. Men det er ulikheter på de forskjellige klassetrinn også som jeg mener for alt for liten oppmerksomhet i pedagogisk. og metodisk praksis.


Opplevelsen av flyt i læring er viktig for lærelyst, trivsel, hukommelse og for å utvikle elevers optimale læringspotensial. Lærere bør derfor tilstrebe en undervisning der elevers flytopplevelser er et sentralt mål. For å få til det, må vi gripe tak i elevenes individuelle interessefelt, deres individuelle personlighet og det de som aldersgruppe arbeider med.

Åtte åringen er helt annerledes enn syvåringen.

Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring. Mihalyi Csikcentmihalyi, Verden er ikke lenger hel. Ungene begynner å få et begrep om forskjellen på godt og ondt, på det å ville det gode, bevisst ville skade. Forfatter R.R. Kile.
Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring.


Det gjelder ikke bare fordi syvåringen har gått to år lenger på skolen. Åtteåringen har manipulert med tenkningen på innsiden av hodet i et år.

De har blitt vant til å bære en indre verden med seg. Det krever ikke lenger så mye energi. Dermed frigies det energi til andre oppgaver. Ikke slike oppgaver som vi bestemmer at de bør være opptatt av.

Ungene utvikler en ny eksistensiell forståelse av verden. De oppdager av verden er delt i to. Den er både god og ond.

Det er en skremmende oppdagelse, for det går ikke alltid godt selv om mange gjør sitt beste med mot og kraft. Faktisk kan det gå helt galt. Det er ikke nok å ha et trollsverd til å drepe troll med. Trollet lar seg kanskje slett ikke drepe.

Tro og tvil kommer inn i ungenes liv.

De må forholde seg til det, lære å handtere det. Det er som om et spøkelse har tatt seg inn i en verden de mente å kjenne. Verden har fått en skremmende dimensjon.


Ungene utforsker denne. Godt og ondt. De kan velge å være direkte slemme. Bare for å oppleve hvordan det er, lære om det, finne ut av det. Men det var aldri ut fra et ønske om å gjøre ondt, være slem. Det var snarere ut fra et behov de forfulgte, som de ikke kunne vurdere konsekvensene av.

De er modne for en følelsesmessig forståelse, ikke abstrakt, ikke på vår måte, men som en realitet. Vi voksne rundt barnet må vite om dette så vi kan være den samtalepartner de trenger, finne det undervisningstoff de trenger.

Skolen må ta seg tid til slike vesentlige spørsmål.

Ungene må få mulighet for å snakke om det, bli forstått, prøve tankene sine. Vi kan hjelpe dem på vei, skape rom. Vi skal ikke komme med forklaringer, svar, men undre oss sammen, dele opplevelser, bidra. Gode svar på disse spørsmålene er vesentlige for ungenes vekst og sosiale liv, psykiske helse.

Livet består av en evig jakt inn i nye og spennende huler.


Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring. Mihalyi Csikcentmihalyi, Verden er ikke lenger hel. Ungene begynner å få et begrep om forskjellen på godt og ondt, på det å ville det gode, bevisst ville skade. Forfatter R.R. Kile.
Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring. Mihalyi Csikcentmihalyi,

Ekte svar seiler ikke inn i hjernen ut fra noe som blir fortalt oss. Ekte svar kommer av våre erfaringer på det tidspunktet da vi er mentalt klare for å forstå nettopp de erfaringene.

Fortellinger om det gode og onde, der det onde ikke alltid får sin bekomst, er krutt for engasjementet i den alderen.

Man kan benytte fortellinger fra skolegården, fra egen barndom, ting man finner på og la individene i fortellingene være skikkelig ekle og grusomme, så ille at det støter mot våre voksne hoders forestillinger om sømmelighet. Er det ondt så er det ondt. Er det slemt så er det slemt.




Fabler og fortellinger med menneskeliggjorte dyr i hovedroller, tar fokuset bort fra mennesker og gir ungene en kataharsisreaksjon som virker i dypet, og vil motivere for skrivekunsten.



Tekster vil fenge og gi leselyst. Når unger skriver grusomme tekster på den alderen, er det viktig å vite at det ikke er uttrykk for annet enn det de for tida arbeider med. Det går ikke alltid bra. Egentlig kan det gå så ille at tanken knapt kan fatte det.


Tegning av ei prinsesse. Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring. Mihalyi Csikcentmihalyi, Verden er ikke lenger hel. Ungene begynner å få et begrep om forskjellen på godt og ondt, på det å ville det gode, bevisst ville skade. Forfatter R.R. Kile.
Tegning av ei prinsesse. Flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring.



Prinsen klarer ikke alltid å redde prinsessa. Man må redde seg selv. Trollet får ikke alltid sin bekomst. Vi må drepe våre egne troll. Det er der vi skal ende.

Vi mennesker har muligheten til å bestemme hvordan vi skal være, endre oss og bli vår egen beste mulighet. Handle godt fordi det er det vi vil.

Vi trenger ikke å følge instinkter og lyster. De er der, men vi kan tråkke dem under føttene og bli den lysende ridder vi ser for oss. Når noen blir plaget, kan vi hjelp dem. Dersom noen gråter, kan vi trøste.



Dette har vi drevet med siden barnehagen.

Ungene hører på oss, har empati, vil det gode. De har ikke gjort det til sitt eget enda. Det arbeider de med når de er åtte år. Da må vi bistå dem slik at de kommer ut av det på riktig side, velger det gode som sin ledestjerne.

Ikke noe er mer fantastisk enn det. Her tar de valget. De vil godt og tramper det onde under føttene. Når de har gjort det, er de klare for nye utfordringer.r

Dette temaet bør infiltrere alle fag. Norsk, engelsk, matematikk, musikk, sangtekster, hva det enn skal være. Ungene er med. Det er der de befinner seg. Pedagogen er den som leder gjennom livet. La oss befinne oss akkurat der på den veien de vandrer, disse ungene våre. De som er fremtida.









Vers om flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring. Mihalyi Csikcentmihalyi, Verden er ikke lenger hel. Ungene begynner å få et begrep om forskjellen på godt og ondt, på det å ville det gode, bevisst ville skade. Forfatter R.R. Kile.
Vers om flyt-åtteåringer, pedagogikk, læring. Mihalyi Csikcentmihalyi,































Norsk Fantasy, Serien Liber Mundi, bøkene Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Forfatter R.R. Kile.
Norsk Fantasy, Serien Liber Mundi, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Kjøp bøkene.
Publisert Legg igjen en kommentar

Tellus, jorda vår, vårt ansvar.




Tellus
jorda vår,
kloden,
det mentale klima,
ta vare på ressursene.






Tellus, ei jord, vi skal ta vare på.


Tellus, jorda vår,  kloden, det mentale klima,  ta vare på ressursene. Jorda, vårt ansvar. Forfatter R.R. Kile
Jorda vår, et biologisk mangfold, blomster og unger







Tellus, jorda, vårt ansvar. Vi har en pandemi å handtere, den verste i vår levetid. Nå gjelder det som aldri før at vi han stå sammen på en ordentlig måte, lytte til hverandre på en god måte, så alle stemmer kan høres. Alle har noe å bidra med, og vi må tenke lurere enn noen gang tidligere. Klart vi skal klare det fordi vi mennesker er dyktige når vi vil sammen.

Vi kan ikke la jorda vår ende som et steinmassiv, der mennesker murer seg inne i hver sine festninger mens de klamrer seg til sine meninger, kjemper for dem, til det ikke er mer igjen å kjempe for.

Vi må ta nødvendige grep for å ta vare på kloden.

Tellus, jorda vår, ja, vi må ikke kaste gift i havet.

Vi må slutte å bruke plast. Mikroplast er livsfarlig for dyr og mennesker. Avfall må sikres på forsvarlig vis. Selvsagt.

Vi kan ikke la pengemakta styre verden. De er stort sett interessert i tjene sine egne interesser. Det vil si fylle lommene slik at de har nok for seg selv og alle kommende generasjoner. Sånn bygger vi ikke gode samfunn. Nå bruker vi penger på oss, så vi alle skal overleve. Det er så godt å se, vite at vi kan når det gjelder, at vi bestreber oss på å redde så mange som mulig.

Vi kan godt ta opp all olja som ligger i jorda og bruke den opp, for vi skal sørge for at fremtida kommer frem til nye energiformer.




Olja er ikke annet enn tidligere trær og vekster som har sine lagre av energi i behold. Da blir det meningsløst å skulle hogge ned skauen for å lage biodrivstoff mens vi lar olja ligge.

Levende vekster fungerer som våre lagre med CO2, og takk naturen for det. Vi får oksygen som vi trenger.



Tellus, trærne får karbondioksyd som de trenger.

En sunn utveklsing mellom natur og mennesker. Karbondioksyd er ikke et skummelt spøkelse. Det holder jorda i live.

Når det gjelder klima endringer, har det alltid vært klimaendringer. Jorda vår har endret seg dramatisk en uendelig mengde ganger. Vi må ta vare på den uansett hvordan den endrer seg og ta de beste grep vi kan for å få det til. Ingen atomsprengninger, ikke våpen til å drepe hverandre med.

Tenk om denne pandemien som verdens land må stå sammen om å få bukt med ,kunne gjøre oss bedre, slik at verden virkelig blir bedre til å å ta vare på denne planeten vi alle tråkker på, den vi har felles, vår alles.

For det vi virkelig burde frykte er om vi mister vår menneskelighet.

Mennesker som vil bestemme over andre. Våpen som skal beskytte oss mot oss selv og fiendtlige medmennesker som vil utrydde alle de som ikke tenker likt som dem selv. De er livsfarlige. Monstervirus skiller ikke mellom posisjoner og status. De tar alt. Nå gjelder det å ville sammen til det beste for alle, lytte til alle, ikke distrikt mot distrikt, men vi sammen.

Så må vi for all del slutte å bry oss med dyr som fiser.


dyr og natur, ta vare på ressursene. Jorda, vårt ansvar.



Vi fiser alle sammen, og det skal vi fortsette med.

Vår jord har utviklet alt det liv som er her. Det livet skal vi ta vare på. Vi skal produsere grønnsaker, frukt og kjøtt, og vi skal ikke tømme ut overskuddslagre fordi vi er redde for at priser skal falle.

Det er ikke økonomien som skal styre våre liv, men sansen for å gjøre det rette. Folk sulter, og vi ødelegger mat. Tvi vøre.





Nå står vi her med en pandemi.

Vi veit ikke hvordan det går, men vi kan risikere at mat ikke blir så lett tilgjengelig lenger. Vi har et land, og ei jord. Våre forfedre drev den som best de kunne. Det skal sannelig vi også.

Vi skal ikke kutte ut flyreiser heller, selv om flyene nå står på bakken fordi vi må beskytte oss mot dette monsterviruset. Jorda har blitt mindre, jorda har blitt vår alles. Men når dette er over, skal vi ikke sitte i våre små hus, vi skal bevege oss ut og dele ut klemmer alle steder, rekke hender over hele verden, og fly så vi kan holde sammen, oppleve hverandres verdener, ikke i flukt, men i glede.



Jorda er vår. Vi må ta vare på den sammen, kjøre biler, ta oss frem, være der for hverandre. Vi ser i dag hvor farlig det er i denne situasjonen å være avhengig av offentlig transport der vi blir stående tett og koker virus sammen.

Vi trenger alle kommunikasjonsmidler, og vi trenger at alle forstår det, ikke vil tvinge andre inn i sine egne tenkesett og meningshierarkier.


Vi trenger hver eneste stemme så vi kan handle med størst mulig vishet tilpasset et herlig mangfold, oss.


Vi må slutte å dømme de mennesker som ikke handler, tenker og gjør som oss selv. Alle må tillates full ytringsfrihet uten å risikere og bli mobbet uansett hva de mener i en sak.

Selvfølgelig skal ingen skjelle ut, trakassere eller henge ut andre for de meninger de uttrykker. Siden vi ikke sitter inne i andres hoder, må vi akseptere hva hver og en av oss sier er sant, for vi kjenner ikke den andres sannhet. Vi må slutte med dette unnskyldningstyranniet som har vokst frem. En unnskyldning er en privatsak mellom mennesker. Ingen skal si unnskyld uten i fri vilje.

Vi må aldri rakke ned på noen på grunn av deres tro, eller deres religion.

Tellus, jorda vår, kloden, det mentale klima, ta vare på ressursene. Jorda, vårt ansvar. Forfatter R.R. Kile
jorda vår, hav. vann og unger



Folk må få tro hva de vil. Ingen skal tvinge andre til å tro, ei heller unger. Unger bør få være fullstendig frie fra å bli forkynt for i barndommen.

Unger vokser opp i hjem der det utøves tro, men de skal ikke forkynnes for. I skolen skal de lære om religion, sin kulturs og andre kulturers. De må få bli voksne på en sunn måte. Først da kan de finne svarene selv.

Vi bør heller forsøke å forstå hverandres tro og respektere andre trosretninger, alles måter å tenke på, men ingen skal betvinge andre.


Vi må slutte å slå, bruke vold, lyve og stjele for å oppnå fordeler for oss selv.


Jorda-vår, vi må skape et samfunn der vi er trygge og vet at samfunnet vil ta vare på oss etter beste evne.


Har vi det? Jeg er usikker, men vi ser politikere som står sammen, vil sammen. Det er gledelig.

Vi skal ikke lempe våre skjønnhetsidealer over på andre ved å kritisere utseende eller klesdrakt. Kosmetisk kirurgi burde være helt unødvendig. Ingen burde tjene penger på å fremstille kropper på en manipulert og innstudert måte. Vi er folk, og vi er gode nok akkurat slik som vi er, alltid. En slik pandemi burde nettopp minne folk på hvor mye fjas vi driver med som ikke har noen betydning.


Folk er ikke ansvarlig for hva andre føler ved deres handlinger. Det må hvert enkelt voksent menneske ordne opp i selv.



Den som slår først har alltid feil.


Der ingen slår, blir det ingen krig



Nå har vi et monstervirus å ta oss av. Vi skal takle fordi vi vil. Politikerne står sammen. Det er fantastisk. Vi skal alle stå sammen. Uenige, kan vi være, men vi bygger verden sammen. Monstervirus og andre sykdomstroll skal vi utradere og gjøre ufarlige. Når vi har vunnet krigen. Ja, da skal vi feire, feste og klemme alle vi møter.



Vers om Jorda-vår, kloden, det mentale klima,  ta vare på ressursene. Jorda, vårt ansvar. Forfatter R.R. Kile
Vers om jorda vår, Tellus, kloden, det mentale klima, ta vare på ressursene.















































Publisert Legg igjen en kommentar

Overgrep-Voldtekt, hei, er det hjelp å få




Overgrep-voldtekt,
trakassering,
gjengvoldtekt,
fortrengning,
Me too,
bli syk,
forfatter R.R. Kile






Overgrep/voldtekt. Trakassering. Me to, Gjengvoldtekt. Hvordan skal en leve videre med det som har skjedd. Gjengvoldtekt, det er djevelsk gjort. Forfatter R.R. Kile
Overgrep-voldtekt. Hvordan skal en leve videre med det som har skjedd. Gjengvoldtekt, det er djevelsk gjort.



Overgrep-voldtekt, trakassering, har en virkning. Det slår ut på helsa på mange nivåer. Vi kan nok glemme, men kroppen glemmer ikke.

Overgrep-voldtekt, trakassering, både psykologen og jeg var enige om at det ville bli svært vanskelig for meg å komme tilbake til arbeid. Fastlegen sendte meg til en utredningsinstitusjon. Der ble det kjørt tester og jeg møtte et bredt spekter av fagfolk. Jeg var sulteforet på noen å snakke med om alt dette. Voldtektene skulle jeg aldri snakke med til noen. Det var opplest og vedtatt. Men med disse fagfolkene kunne jeg snakke.

Ingen behøvde å anstrenge seg for å få munnen min til å svømme over. Jeg snakket som en foss om alt sammen. Det ble aldri nok. Jeg ville at de skulle forstå hvor fryktelig det hadde vært, det grusomme jeg hadde vært gjennom.

De var mere opptatt av min nåtid.

Hvordan jeg klarte hverdagen. Jeg var skrekkslagen ved tanken på at noen skulle presse meg ut i jobb eller inn i ulike arbeidsutprøvingstiltak. Det kunne jeg ikke uansett hva de gjorde med meg. Kroppen min var så elendig. Det var for mye. Jeg var vettskremt.






Jeg opplevde selv at dersom jeg måtte jobbe, ville jeg synke ned i et stort sort hull og bli borte for alltid, miste vettet, ikke kunne være noe for familien min lenger. På den annen side var det ingen ting annet jeg ville enn å jobbe. Jeg elsker jobben min.




Rett etter elevangrepene jeg ble utsatt for, klarte jeg å arbeide videre som om ingenting hadde hendt.


Første gang det hendte, kjørte jeg hjem fra jobb på kvelden etter et møte. Jeg hadde lang vei derfor hadde jeg ikke vært hjemme i mellomtida, bare blitt værende på jobb. I hodet svevde det tåkeskyer. Kroppen var full av smerter. Jeg var en tilstand av lamslått forferdelse.

Da jeg kom hjem, hadde min mann lagt seg. Jeg gikk omkring som et spøkelse. Han oppdaget at ikke alt var som det skulle. Jeg fortalte om skalling, slag mot ansikt, hode, hofter, skulder. Jeg greide å flykte ut av rommet. ute tok han meg igjen og fikk meg i bakken. Mens jeg lå nede ble jeg sparket overalt på kroppen. Heldigvis så en lærer det og og kom til unnsetning. Ved fire anledninger ble jeg angrepet på ulikt vis. Denne gangen var mest alvorlig. Min mann insisterte på at jeg skulle slutte i den jobben øyeblikkelig. Det kom ikke på tale. Jeg skulle redde den ungen. Jeg gikk på jobb hver dag, ignorerte alt, til den dagen det ble for mye.

Først da slo utryggheten situasjonen hadde gitt meg, inn i kroppen.

Den ble veldig redd, reddere og reddere. Når jeg først hadde gitt opp å jobbe, var det som om både jeg og kroppen ble utsatt for et skred av smerter, psykiske og fysiske, som vi ikke kunne handtere. Kroppen min kunne ikke jobbe mer. Den gikk ikke med på det. Det gjorde ikke jeg heller. Slag og spark gjør noe med mennesker. Jeg ville ikke bli slått, ikke utsettes for muligheten en gang.

Skjemaene jeg fylte ut på utredningsstedet ga grunnlag for å sette de underligste diagnoser. Jeg fastholdt at dette ikke var snakk om annet enn naturlige reaksjoner på opprivende hendelser. Alt er ikke diagnoser. Handlinger setter spor. Det er på tide at behandlingsinstitusjoner og utredere forstår det og følger de sporene folk har tråkket i livet. Det var så mange faktorer i mitt liv som forklarte både mine kroppslige og psykiske reaksjoner.

Heldigvis at jeg har den utdannelsen jeg har.

Jeg forsto hva som skjedde med meg, og kunne holde fast i det. Jeg har veldig vanskelig for å fatte at det var så krevende for behandlerne å forstå at for meg var disse voldtektene noe helt nytt, noe jeg trengte tid og hjelp til å fordøye, smertene de hadde forårsaket. Det var dypt gjennomgripende.


Overgrep-voldtekt, gjengvoldtekt, me to, menn som ikke skjønner grenser, Trakassering. forfatter R.R. Kile
Overgrep-voldtekt, menn som ikke skjønner grenser, Trakassering.


De fortalte meg på begynnelsen av utredningen at de var et team som alle ville ta seg av de ulike spekter av min situasjon. Siden ville de samlet sett gjøre en vurdering. Jeg fortalte det samme til alle med litt ulik vinkling. Behovet var ustoppelig.

Da det hele var over, ba jeg om å få lese alt som ble skrevet om meg. Jeg ble sjokkert. Nå skal det sies at jeg har en tendens til å lese alt negativt.



Hundre positive uttalelser skjuler seg i en negativ, en konsekvens av å vokse opp som familiens syndebukk og søppelkasse.

Teksten sa at jeg overfokuserte på voldtektene som hadde skjedd for så lenge siden og på elevangrepene.

Jeg hadde jo greid å jobbe i to år etter første angrep. Jeg ble kritisert for ikke å skille mellom hvem jeg snakket med, men at jeg sa det samme til alle. Det viste manglende differensieringsevne og mangel på sosiale antenner.

Hvis det er et krav om at pasienter i krise skal greie det, synes jeg at det skal opplyses meget nøye om dette. Deretter bør en får forberedelsestid, for i min verden renner munnen over med det hjertet er fylt av. Det var jeg som trengte hjelp. Da regner jeg med at jeg skal få det på mine premisser. Det jeg har lært er at jeg heretter aldri kommer til å si et ærlig ord til noen i behandlingsapparatet. Dem kan jeg ikke stole på. Mitt håp er at jeg aldri skal se en utreder eller behandler mer i hele mitt liv.

Jeg hadde gjenopplevd noe fryktelig. Alt i meg ville skrike, rope, trygle om hjelp med nettopp det. De årene, som hadde gått siden gjengen hadde satt sitt merke på meg, eksisterte ikke i min verden. Mulige konklusjoner av testene slo meg helt ut. Jeg fikk psykologen i å støtte meg på at det var naturlige reaksjoner på konkrete hendelser. Uansett gikk de for 100 prosent ufør.

Jeg gråt da jeg fikk meldinga, for jeg vil jobbe.

På den annen side hadde jeg grått uansett, for jeg visste jo at jeg ikke kunne jobbe. Jeg visste også at dersom jeg mente å klare det, var det ikke noe som ville stoppe meg. Hver morgen i flere år spurte jeg meg selv. «Vil du jobbe i dag?» Svaret var et kraftig , «Nei.» Skrive kan jeg. Det er min største glede selv om det ikke tar bort savnet etter å være pedagogisk aktiv. Hei alle bøker jeg skal skrive. Vi er på vei.


Overgrep-voldtekt, gjengvoldtekt. trakassering, me too, Hva er folk lagd av? Fortrengning. Jeg kunne ikke leve med det.
Overgrep-voldtekt, gjengvoldtekt. Hva er folk lagd av?



Til dere som forgriper dere seksuelt på andre mennesker vil jeg si et klart og tydelig STOPP! Dere skader ikke et menneske bare der og da, men for livet. Det går ikke over.

Ethvert overgrep bli sittende tilbake som spor i kroppen, og de vil resultere i smerter. Skal folk måtte oppleve psykisk angst og kroppslige smerter livet ut fordi du måtte følge ditt begjær for noen sekunders tilfredsstillelse. NEI.


Til politikere og andre myndighetspersoner vil jeg si at dere skal ikke ta lett på overgrep.

Det går samtaler rundt i ulike partier etter overgrepskandaler om at utestengelse og straff må kunne lede til tilgivelse og nye oppgaver. Myrder du noen, får du ikke fortsette som politiker. Dersom du voldtar noen eller utsetter folk for seksuell trakassering, kan du få fortsette. Sånn skal det ikke være.

Her må man tenke på ofrene. For den som har lidd overgrep varer virkningen langt utover det øyeblikket det skjedde, det ubehaget det ga. Vi snakker om en virkning for livet. Mennesker, som har behandlet oss ille, bør ikke får styre landet. De må finne på noe annet å gjøre slik at ofrene slipper å ha en evig påminnelse om hva som skjedde gjennom en stadig eksponering av dem som gjorde dem vondt. Tvil skal komme tiltalte til gode. Tvil skal også komme offeret til gode.

Voldtekt straffes ofte mildere enn talte ord. Saker henlegges grunnet bevisets stilling. De som tok for seg av våre kjønnsorganer, ga oss skader langt utover øyeblikket. Det bør med i det store bildet. Vi som er ofre sliter med skam, og vi slutter å snakke, hevde vår rett. Vår lyst, alt påvirkes. Sex skal være nytelse, sex er grunnlaget for å produsere unger. Etter overgrep, mishandling, kan det bli en lidelse for resten av livet.

Kvinner er skapt for sex, ikke for vold.

Kvinner er skapt for sex, ikke for vold. Kroppene våre er smidige nok til å tåle at vi presser ut svære unger. Det kan forlede noen til å tenke at tida leger sårene. De gjør ikke det. Voldtekt og overgrep må straffes hardt. Det at folk ikke klarer å holde styr på pikken, er ikke et argument for noe som helst. Å styre sin lidenskaper er en naturlig del av det å være menneske for folk i alle kulturer.

Vi har hatt Me Too bevegelsen der folk snakket. Det var fantastisk. Jeg snakket ikke, knep leppene igjen og lyttet. Jeg kunne ikke. Det finnes så mye skam ute og går for oss som har blitt misbrukt. Vi tror at det er vår feil. Andre tenker dårlig om oss. Ryktet går. Det er vanskelig å være ung. I dag har vi begreper som pulbar blant både gutter og jenter. Ingen skal dømmes på grunn av kjønn, aldri.

Vi som har opplevd overgrep skal ikke skamme oss.


I ferien før andre videregående opplevde jeg og ei venninne en ny truende situasjon av gutter som ville voldta oss.


Vi var på tur alene. Jeg drakk ikke mye lenger, men denne kvelden hadde vi begge drukket. Vi skulle kose oss. Noen gutter inviterte på fest. Vi ble med.

overgrep-voldtekt versus kjærlighet, trakassering, fortrengning, Me too, Forfatter R.R. Kile
overgrep-voldtekt versus kjærlighet, trakassering, fortrengning, Me too



Jentene på festen var ikke særlig fornøyd med oss. Venninna mi, ei meget tiltrekkende jente, blei trøtt. Vi hadde satt opp telt i skogen. Da vi gikk dit, fulgte en fyr etter oss som var svært betatt av denne venninna. Vi installerte oss i teltet. Hun sovnet øyeblikkelig.

Fyren kom. Jeg rakk ikke å sette hengelås på glidelåsene. Ikke veit jeg om det hadde hjulpet. Jeg fant frem kniv. Det høres ille ut, men jeg gjorde det. Vettskremt var jeg.

Jeg ropte at han skulle pelle seg vekk mens jeg forsøkte å holde glidelåsene igjen. Han var for sterk for meg og åpnet. Jeg hevet kniven.
«Du våger ikke å bruke den», sa han.
«Prøv meg», sa jeg. Jeg var ganske sterk selv om jeg var lita, men jeg ville ikke hatt sjans mot ham. Han var en kraftig fyr, men beruset.



Han prøvde å komme inn. Jeg hogg etter ham. Han trakk seg tilbake. Sånn holdt vi på.

Han gikk. Jeg stolte ikke på at han ikke ville komme tilbake så jeg satt klar med kniven, våken, anspent. Jeg våget meg ikke frem for å sette på hengelås på glidelåsene. Jeg forsto at han da kunne få tak i meg, trekke meg ut av teltet dersom han hadde skjult seg et sted, et triks for å lure meg. Øynene var sperret opp for å bekjempe behovet for søvn. Han kom tilbake med tre gutter. Jeg så skyggene gjennom teltduken, tviholdt i kniven og skrek at de skulle komme seg bort.

En av dem sa: «De er nok fine, men de virker ikke særlig villige.» Jeg fortsatte å hyle at de skulle gå. «Kom vi stikker», sa en annen stemme. «Hun har kniv for faen.» De prøvde å overtale den drittstøvlen som hadde plaget oss, men han hadde bestemt seg for at han skulle ha venninna mi. De burde ha slept ham med seg. I stedet overlot de ham til meg.

Hele natta satt jeg parat med kniv og hogg etter ham når han kom for nære.

Hadde jeg skadet ham, har jeg i ettertid forstått at jeg kunne ha blitt straffeforfulgt for det.

Hadde ikke jeg hatt kniven, og vært villig til å bruke den, hadde vi blitt voldtatt den kvelden begge to. Man må få forsvare seg. Jeg våger nesten ikke å tenke å hva som kunne ha skjedd.

I dag tenker jeg at dersom jeg ikke hadde blitt voldtatt og fortrengt det hadde det skjedd, ville jeg ha sovnet, vært trygg, ikke sittet og kjempet med kniv. Jeg kan enda se for meg blikket hans, ansiktet, håret, kroppen, der han lå og ventet, gjorde utfall. Bare tanken på lukta fra åndedrettet hans gir meg lyst til å spy. Et udyr som ventet. Kroppen min visste hva som kunne skje. Den holdt seg parat, var i full beredskap.

Jeg ser for meg at alle festens gutter ville ha kommet og tatt for seg. Først utpå morrakvisten dro kreket seg hjem. Da plasserte jeg hengelås i glidelåsene og la meg til å sove. Venninna min hadde sovet gjennom alt sammen uten å merke noe.

Verden er et farlig sted.

Faen. Vi må skjerpe oss mennesker, gjøre det trygt. Menn og gutter som tror at deres pikk en en gave til jenter, må slutte med det. Noen få synes å tro at bare vi får kjenne denne praktfulle virile skapningen de har mellom beina, så vil vi smelte i ren nytelse om vi vil eller ikke. NEI, det er ikke sånn. Jenter som viser sitt begjær er flotte kvinner og har aldri noe å skamme seg over.

I min ungdom ble jeg, før jeg fylte atten utsatt for gjengvoldtekt, to voldtektsforsøk pluss forsøket på voldtekt av venninna mi. II de to forsøkene blei jeg redda av ei venninne. tillegg ble jeg kastet ut i grøfta ved to anledninger av trailersjåfører jeg haiket med fordi jeg ikke ville ha sex, den ene gangen foran inngangen til en stor by.

Ett har jeg alltid visst, dersom noen hadde skadet mine tre døtre eller mine barnebarn hadde jeg vært villig til å drepe. Kroppen min visste. Jeg hadde måttet leve med det, men de, mine elskede unger, skulle aldri måttet lide som jeg hadde gjort.

Ferdig snakka.

Endelig er jeg fri.


Heia livet. Nå skal jeg skrive bøkene mine, elske verden. Jeg har en kamp mellom det gode og det onde jeg skal sluttføre. Verden her kommer jeg.








Vers om håp, overgrep-voldtekt, gjengvoldtekt, trakassering, Me too, forfatter R.R. Kile
Vers om håp, overgrep-voldtekt, gjengvoldtekt, trakassering, Me too, forfatter R.R. Kile



























overgrep-voldtekt, overgrep-voldtekt, overgrep-voldtekt, overgrep-voldtekt, overgrep-voldtekt,




























Publisert 6 kommentarer

Overgrep-Vold, Skam og frykt for alltid



Overgrep-Vold,
Skam og frykt,
Nesten voldtekt,
Reddet.




Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid. Det er resultatet når noen overfaller deg og gjør krav på kroppen din.



Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid. Det er resultatet når noen overfaller deg og gjør krav på kroppen din.
Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid. Det er resultatet når noen overfaller deg.



Men det gjør det jo. Rovdyr som jager om natta. Det verste av alle rovdyr. Mennesket.

Overgrep-Vold, Hun, jeg kaller henne Bodil, ville se etter en gutt hun sverma for, før vi gikk hjem. Det betydde at vi måtte spasere langs veien. 14 år var vi. Hun våget egentlig ikke. «Tull», sa jeg. «Jeg følger deg. Det er ikke farlig.» Så gikk vi der i høstmørke under gatelysene. To gutter kom mot oss. Vi kjente dem, hadde gått på søndagsskolen sammen gjennom mange år.

De bodde i ei gate et godt stykke unna oss. Sortkledde kom de i skinn og metall. Han ene hadde slosslenke rundt håndleddet. Venninna mi blei livredd.
«Vi løper»; hvisket hun og knuget meg i armen.
«Tull!» sa jeg og breiet meg ut. «Himmel! De har gått på søndagsskolen. I hvert fall han ene.» Det var den tykkeste av dem.
«Jeg er redd», sa hun.

De to guttene vekslet blikk.

Jeg hilste. De så seg rundt. Venninna mi var alt på spranget. Løp avgårde. De grep tak i meg og dro meg inn i skogen. Jeg kjempet for livet. Selv om jeg var lita, kunne jeg sloss. Det fantes mange som kunne bekrefte det. De var to. Jeg var sjanseløs.

De hadde kommet så langt unna bilveien at ingen kunne se oss. Jeg forsto at jeg var alene. Venninna mi hadde sikkert løpt hjem. Hun var redd av seg. Jeg kunne ikke vente annet. Ikke om jeg veit hva jeg ville ha gjort hvis det var omvendt. Det vil jeg aldri få vite.

Han lengste, holdt armen min i et fast grep. Den tykke, prøvde å få styr på beina mine mens han strevde for å få av meg buksene. Så hjelpeløs du er når du ligger slik, kan ingenting gjøre, bare kjempe for livet. Han hadde fått dratt buksene langt ned. Reiv ned underbuksa og la de ekle hendene over kjønnet mitt, krafset i det.

Kroppen sviktet meg.

Den sto i brann av lidenskap med en styrke jeg aldri hadde kjent maken til. Jeg sparket og spente. Kroppen forræderen, jeg lyttet ikke til den. Jeg gjorde motstand med alt jeg hadde av krefter, også de jeg ikke ante at jeg hadde. Han bannet. Jeg beit rundt meg. De kjeftet på hverandre for at de ikke greide å holde meg i ro så de kunne få gjort sitt……..

Da hørte jeg en stemme. Det knakk i busker og greiner. Et drivende kvinnfolk seilte inn på området med lykt og lys. Hun hadde paraply, hatt, skjørt, frakk, støvler, og hun var sint. Stemmen lød som en piskesnert gjennom mørket.

De to djevlene i svart, knakk sammen og blei til to snørrunger med handa i kakeboksen på feil tidspunkt. Bak dama så jeg et skrekkslagent ansikt, Bodil, hvit som marmor i skinnet fra lykta. Hun hadde ikke sviktet. Det sto som et lysende skilt i hjernen. Hun hadde ikke sviktet. Det hadde jeg trodd at hun hadde gjort, for jeg kjente henne godt , ei jente i blokka, vi som sammen med flere andre på mange måter hadde vokst opp som søsken.

Jeg kom meg opp.

Det var tårer og jord mens jeg var så flau at jeg kunne skrike, halte og dro i bukser og klær mens kjærringa kjeppjaget de to forvokste ungene. Bodil prøvde å hjelpe. Jeg holdt frem hendene, for jeg kunne ikke ha noen nær meg. Ingen.

Kvinna kom tilbake. Hun var lutter omsorg. Forhørte meg om noe hadde skjedd, om de hadde rukket å skade meg. Jeg hulket og gråt, kunne ikke snakke, var så full av skam. Bodil ristet på hodet. De hadde kommet i tide. Jeg kunne ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis ikke Bodil hadde hentet hjelp.

Kvinna lurte på om vi kjente dem. Det gjorde vi. Vi visste hvor de bodde. Hun lurte på om vi ville anmelde. Aldri. Jeg skulle for resten av livet late som om det aldri hadde skjedd.

Vi løp gjennom skogen mot hjem.

Kvinna så etter oss, ei av dem som kalles nabokjerringa. Disse som bryr seg. Vi kom oss over veien, bort til døra. Bodil hadde nøkkelen fremme. Den følelsen, hvor uendelig seint det er å få en nøkkel inn i nøkkelhullet. De utvidede sekunder.

Vi sprang gjennom, snudde oss og lukket døra så fort vi greide, låste og lente oss utmattet på den. Jeg tenker på disse dører som er nå, de som går automatisk opp og igjen når du trykker på en nøkkel. De går så sakte. Så mange som helst kan komme seg gjennom før den går i lås.

Jeg kom meg inn, passet på at ingen der hjemmet så meg og vasket og vasket for å få det bort, sporene av dem, det ekle, unevnelige.

Så lå jeg der fullstendig utmattet med en kropp som brant av begjær, et begjær jeg ikke ville ha, ikke ville vedkjenne meg. Det hadde gått bra.


Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid. Det er resultatet når noen overfaller deg og gjør krav på kroppen din.
Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid. nesten voldtekt, reddet.




Den kvelden forsvant den uredde jenta. Hun gikk inn for å finne seg følge. Hvis jeg hadde vært noen steder alene. ventet jeg på T banestasjonen til noen eventuelt dukket opp som jeg kunne ta følge med eller følge etter. Slike damer.

Dette skjer med jenter over hele verden, hele tida. Ikke alle er like heldige som det jeg var. Vi merkes av det for alltid. Blir skvetne, for det er ikke trygt. Menn kan dra oss inn bak busker og kratt, ute av syne for verden som ruller forbi.


I blokka hadde vi to innganger.

En kjellernedgang og en hovedinngang. Jeg valgte den som virket tryggest fra utsida. Hvis jeg tok kjellernedgangen, løp jeg det jeg kunne for å få låst hovedinngangen fra innsida. Vi hadde heis og to trappeoppganger, hovedtrappa og mellomgangen som ingen visste om som ikke bodde der. Søpla ble sendt ned derfra og endte i søplerommet. Den kunne vi ta i et knipetak.

Hvor mange ganger har jeg ikke løpt opp den med blodsmak i kjeften? Særlig dersom jeg ikke våget meg opp til hovedinngangen fordi jeg hørte fottrinn der.



Vi var så mange den gang i denne drabantbyen, mange unge mennesker, mange gjenger, og de hadde ofte ikke gode hensikter.



Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid. Det er resultatet når noen overfaller deg og gjør krav på kroppen din.
Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid.



Det var tøft å vokse opp der. Jeg ville aldri ha latt mine unger gjøre det.

Det verste var skammen. Min kropp forrådte meg. Jeg tenker på disse som forgriper seg. «Hun ville det. Jenta var kåt som faen. Så våt at det rant av a.»

Ja, vi kan reagere sånn. Til min forsmedelse gjorde jeg det. Det gir ingen rett til å stikke pikken i kroppen min uten min vilje, aldri. Ei kvinne som sier nei, ei kvinne som sloss, vil ikke. Ferdig snakka for alltid.





I dag veit jeg ikke om slike overgrepspirer ville ha latt seg stoppe av ei slik kvinne.

Kan hende ville de ha hatt kniver og skytere, tatt oss alle tre. En slik verden vil vi ikke ha. Alle mennesker skal kunne gå trygt overalt. Pokker heller.

Jeg skriver en serie, Liber Mundi. Der skriver jeg om en veldig kamp mellom det gode og det onde. For meg handler det onde om at noen vil utstrekke sin vilje over andre. Mennesker som utøver vold mot andre, voldtar, gjør skade på andre, som tror de har rett på et annet menneskes kropp for sin nytelses skyld, de er for meg det onde. En kamp mellom frihet og tvang, en tilværelse i frihet under en felles lov, eller en slavetilværelse under en tyrann.

Verden ble ødelagt i min fiksjon.

De som bygger den opp har bestemt seg for at det aldri skal skje igjen. På det grunnlag utarbeider de loven. Den forbyr alt de den gang mente ledet til at det gikk galt.

Vi står i en slik kamp i vår verden i dag. Mennesker står alltid i en slik kamp. Det er en kamp vi må vinne. Mange kvinner opplever at de ikke blir trodd når de opplever overgrep. De gjør ikke noe med det. Samfunnet straffer folk hardere for å ha krenket noen med ord eller om en mann krenker ei kvinnes kropp. For hun ville det kanskje, ga feil signaler.







Jeg takker dama som reddet meg, en takk jeg aldri fikk gitt henne. Jeg håper hun vet.








Vers om overgrep-vold, Skam og frykt for alltid. Det er resultatet når noen overfaller deg og gjør krav på kroppen din.
Vers om Overgrep-vold, Skam og frykt for alltid.









































Publisert Legg igjen en kommentar

Å eldes, sakte men sikkert taper vi funksjoner.





Eldes,
alderdom,
bli eldre,
tida.
helse







Eldes, alderdom, bli eldre, tida, Bitterhet versus flyt, stagnere, eller lære til siste slutt, døden, Forfatter R.R. Kile
Eldes, alderdom, bli eldre, tida.





Eldes, i disse Corona tilder er det tøffere enn noen gang. Dette viruset som fyker rundt og har eldre som sin offergruppe nummer en. Å bli eldre må være noe av det tøffeste vi gjør. Det finnes bare en utgang, døden. Døden er et skremmende spøkelse for noen og enhver.

I tillegg har livet passert. Kanskje blir vi mette av dager som det så fint heter, men mange av oss får sjokk. Vi har ikke fått det med oss, livet, og det kan vi bli bitre av, for vi vil gjerne få med oss alt.

Ikke noe er viktigere enn god helse når vi blir eldre.

Det er der vi må legge innsatsen. Å det er i seg selv krevende siden det å bli eldre nettopp innebærer å miste kroppslige funksjoner. Musklene yter ikke like bra. Alt koster mye mer. Energien blir mindre. Hukommelsen svikter. Venner dør rundt oss.

Skitt. For å få bedre helse må vi ikke bry oss om noe av dette. Det er kunsten, for vi vil eldes med stil og med lykke i hver celle. Det vil vi. Det til tross for at Corona flyter rundt og smitter gjennom usynlige dråper. Da må vi være forsiktige selvsagt, holde oss unna der det er mange mennesker.

Det går jo enklest hvis vi ikke bor i byer, men kan ha det fredelig på mindre steder. Men uansett Korona skal vi ikke bli redde. Vi skal leve, ha det godt, kose oss hvert sekund. For det er i sekundene livet lever.

Det første vi må gjøre er å kvitte oss med redselen for døden, det at den trekker nærmere, at den henter våre jevngamle.



Eldes, alderdom, bli eldre, tida, Bitterhet versus flyt, stagnere, eller lære til siste slutt, døden, Forfatter R.R. Kile
Eldes, alderdom, bli eldre, tida,




Døden har stått sammen med oss hele veien. Den er det eneste sikre i livet. En dag skal vi ikke være her mer.

Vi aner ikke hvor vi skal. Det er det som gjør døden så skummel

Frykten for å miste noen som står oss nær, som vi ikke kan tenke oss livet uten. Bort med frykten. Frykt gir uhelse. Vi skal ikke ha uhelse. Det er det viktigste.

Vi må holde oss sunne og friske mentalt også med Koronaspøkelset hengende i halen.





Vi stenger døra mot døden.

Portalen har kommet tettere, men vi lar det ikke angå oss. Så lenge vi er i livet er vi i livet. Det vi ikke kan vite noe om, tja.

Livet på tidslinja har alltid vært fullstappet med krav, gjøremål, alt vi skal. Ofte blir bevisstheten værende der. Det er ikke langs tidslinjas krav at livet ligger. Vi må bevege oss mot skjæringspunktet der tid møter evighet. I de opplevde og fylte sekunder.

Der må vi søke de opplevelser som gir oss flyt, opplevelser der tida står stille eller raser av gårde med oss. De øyeblikk da vi er helt ett med opplevelsen. Da er vi tilfredse og helt tilstede. Det er sunt og gir god helse selv når den skranter og det feiler oss alt mulig, for det gjør det jo.

Vi må bestemme oss for hva livet skal inneholde, hva vi vil ha med oss.




Eldes, alderdom, bli eldre, tida, helse, bitterhet versus flyt, stagnere, eller lære til siste slutt, døden, Forfatter R.R. Kile
Eldes, alderdom, bli eldre, tida, helse , bitterhet versus flyt,


Så må vi sørge for at det skjer. Det er nå muligheten er. Vi kan ikke regne med noe senere. Ikke alt virker like mulig, men vi kan fortelle oss selv at vi kan få det til senere, en gang. Ikke noe er umulig.

Alt er mulig. Det blir vi trygge av. Trygghet er vesentlig for god helse.

Da er det bare å sette i gang, leve livet, få det til, sørge for at det skjer.



Når noe skjærer seg, gjør det ingenting.

Tida flommer ut av et gavmildt kosmos. Vi har mengder av sekunder å fylle. La oss fylle dem. la oss glede oss. Å ha fri til lediggang er det ingen glede i. Å kunne leve fylte liv, der ligger den ypperste glede. Mennesker er skapt for å bruke seg selv fullt ut. Det skal vi gjøre til siste slutt.

Når vi er fullt tilstede i det vi driver med, kommer vi aldri til å merke at siste slutt kommer. Slik får vi evig liv.



Eldes, alderdom, bli eldre, tida, helse, bitterhet versus flyt, stagnere, eller lære til siste slutt, døden, Forfatter R.R. Kile
Eldes, alderdom, bli eldre, tida, helse, bitterhet versus flyt,




Livet er fylt av hverdag.

Ja da, vi kommer ikke unna hverdagen, men vi kan handtere den. Det er mye vi må gjøre som vi ikke liker, som virker fullstendig bortkastet. Jeg har hentet min livsfilosofi fra Csikzentmihalyi og hans flytbegrep. Han opererer med noe han kaller mikroflyt. Det vil si at man sørger for å gjøre ting lystbetont.

Kunsten er å ikke grue seg, men heller forsøke å finne gleder på veien. Ta noen omveier. Det blir ikke effektivt, men så blir man fornøyd. Man kan også planlegge morsomme ting man skal gjøre når man bare får unna det som venter. Stadige belønninger. Finn måter å handtere det på, for vi som blir eldre, har ikke et sekund å kaste bort.

Lykke til. Gleden ligger rundt hvert hjørne for den som har øyne til å se den med. Også er det noe meget viktig å glede seg over. Hver dag vi ser i speilet, vet vi at vi aldri vil bli vakrere.





vers om å eldes, alderdom, bli eldre, tida, helse, bitterhet versus flyt, stagnere, eller lære til siste slutt, døden, Forfatter R.R. Kile
vers om å eldes, alderdom, bli eldre, tida, helse, bitterhet versus flyt, stagnere,







































Fantasylitteratur, Serien Liber Mundi. 4 bøker er utgitt på Kilden Forlag, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Forfatter R.R. KIle
Fantasylitteratur, Serien Liber Mundi. Vil di se nærmere, klikk her!
Publisert Legg igjen en kommentar

Miljø, å ta vare på det.









Miljø,
sparsommelighet,
gjenbruk





Miljø, sparsommelighet, gjenbruk, forfatter R.R. Kile
Miljø, sparsommelighet, gjenbruk




Miljø, Mora mi var en mester i å ta vare på miljøet. Hun drev med det hele tida. Vi hadde ikke noe særlig med penger. Hun var hjemmeværende. Min far jobbet. Hun laget all mat fra bunnen. Hun strikket og sydde alle våre klær med unntak av min fars.

For å spare penger, benyttet hun opprekksgarn og stoff fra andres avlagte klær. Hun klippet opp, klippet på nytt. Hver kveld satt hun og strikket eller rakk opp garn. Etter at vi hadde lagt oss, satt hun ved symaskinen som gikk hele tida.

Hun kjøpte Burdajournalen hvert år der vi, når vi ble litt eldre, kunne ta ut mønstre til de klær vi ønsket oss.

Jeg husker godt de første gangene jeg også fikk ta ut stoff. Det var til et bryllup det jeg skulle være brudepike. I syvende klasse fikk jeg ta ut et glitterstoff til julekjole og til to sommerkjoler. Hun kjøpte truser, strømpebukser og bomullsokker. Forøvrig sydde hun alt fra polvotter til vinterdresser. Hun var selvlært og meget skapende. Vi gikk i fine klær.

Hun sydde alle mine brors dresser. Julegaver til slekt og venner, var hjemmesydde. Det var pinlig at mine fettere og kusiner skulle få hjemmelagde klær. Det var ikke gøy med myke pakker.

Hun sydde dongeribukser.



Miljø, sparsommelighet, gjenbruk, Forfatter R.R. Kile
Miljø, sparsommelighet, gjenbruk.



Da skaffet hun gamle bukser fra andre og klippet frigjorde merket. Det sydde hun inn i våre klær, ikke helt lovlig, men det tror jeg ikke hun hadde peiling på. Hun var en meget lovlydig kvinne som stemte AP hele sitt liv.

Hadde hun tatt et valg, hadde hun tatt et valg. Alle sa at vi var heldige og skrøt henne opp i skyene. Vi var måtelig fornøyde. Å stå på stoler i stoffer fulle av knappenåler var helt dagligdags.

Hun sydde klær til overhøring og konfirmasjon. Da var jeg meget kritisk. Vi tok ut stoff sammen. Jeg ville ha kjolen meget lårkort. Hun sydde den til slutt i den lengden jeg ville ha den, men med en diger oppbrett fordi hun var sikker på at jeg ville legge den ned så snart jeg hadde fått folks reaksjoner.



Dessuten skulle ting vare.

Vi vokste ut av klær. Det var eneste grunnen til å få nye. Hun lappet og stoppet i villen sky så lenge det var fibrer igjen i materialet.


Miljø, sparsommelighet, gjenbruk, Forfatter R.R. Kile
Miljø, sparsommelighet, gjenbruk, Forfatter R.R. Kile





På grunn av den store oppbrettskanten nektet jeg å bruke kjolen. Det så ikke ut. Til overhøringa hadde hun sydd buksedress med tunika. Jeg brukte tunikaen som kjole. Min mot var rasende.

Den stakkars kremhvite kjolen, med gulltråder vevd inn i stoffet, ble aldri brukt av noen Hun tok den med til barnebarna da de grodde til, men selv ikke de ville bruke den.

Det ble selvsagt etterhvert en kamp, dette med klær, hjemmesydd og butikkjøpt. Jeg ville gå i butikker å shoppe som alle andre, ha penger. Kjøpe egne klær.



En dag hadde de t-skjorter til 10 kroner stykke på Domus.

Da lønte det seg ikke å strikke akkurat. Broren min og jeg fikk tre hver.Så fikk jeg gammelrosa bukser med sleng. Siste mote. Mamma var god til å sy slengbukser, men gammel rosa. Så fin jeg var.


Miljø, sparsommelighet, gjenbruk, Forfatter R.R. Kile
Miljø, sparsommelighet, gjenbruk, Forfatter R.R. Kile



Det endte med at jeg fikk et månedlig beløp som skulle holde til alt jeg trengte. Da lærte jeg pengers verdi. Jeg kjøpte ikke et klesplagg utenom det strengt nødvendige og lot min mor fortsette å sy klær til meg.

Det var hippitid og moderne med litt av hvert man kunne finne i de eldres skuffer og skap, slenge omkring i hva som helst.

Mamma fikk barnebarn og fortsatte å sy. Svigermor kunne ikke sy, men hun kjøpte stoffer så deres klær var ikke alltid oppatsydd.




Mutteren fortsatte likevel å benytte alt.

Bomullsokker ble slitt, men ikke toppen av dem. Et par sokker ble til ei fin brillebukse til barnebarna. God stretch og velstand. Ta vare på miljøet.

Det var jo flott, er jo flott.

Jeg må si at jeg er full av beundring for den kvinna, men jeg er glad og takknemlig hver dag for at jeg ikke må leve sånn. De ble skilt etter hvert mamma og pappa, Det var mye krangling gjennom min barndom. Da jeg var seksten, forlot han oss på ekte.

Han hatet symaskina, som for han var roten til alt ondt, den som førte til at deres ekteskap havarerte.

Mutteren elsket ham hele livet, et kjærlighet/hat forhold. Jeg tenker på det når jeg sitter Macfast i datamaskinen, helt oppslukt med noe jeg driver med, glemmer tida som går. Man må også være tilstede for dem man elsker.

Vi må ta vare på miljøet. Det er et mylder av meninger om hvordan vi skal gjøre det. Ord er lett. Handling er ytterst krevende. Det mest fantastiske med vår tid er at vi har så mange hjelpemidler at vi i stor grad kan frigjøre energien mot interesser og skapende virksomhet i stedet for at den hele tida må rettes mot kjedelige rutineaktiviteter.

Som et skapende menneske er jeg utrolig glad for det. Hvis jeg skulle ha levd som mora mi, hadde jeg daua. På en måte gjorde hun det også, ikke fysisk, men i bitterhet, en bitterhet som det ble mitt lodd å svelge. Hun brukte meg som sin søppelkasse. Jeg ble en løvetannunge.


Vers om miljø, sparsommelighet, gjenbruk, Forfatter R.R. Kile
Vers om miljø, sparsommelighet, gjenbruk, Forfatter R.R. Kile


























Norsk Fantasy, Serien Liber Mundi. 4 bøker er utgitt, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Unn deg litt spenning. Bli med på eventyr! Forfatter R.R. KIle
Norsk Fantasy, Serien Liber Mundi. Trykk på bildet for å se mer!
















Publisert Legg igjen en kommentar

Unger og oppvekst, hvorfor i alle dager?








Unger og oppvekst,
pedagogikk,
læringsglede,
hvorfor unger er viktige.







Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed
Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige.





Unger. Jeg har jobbet med unger hele livet. Nå skriver jeg bøker. Men unger er det jeg er mest opptatt av i hele verden. Unger er fremtida. Vi har ei fremtid å ta vare på. Da trenger vi trygge, dyktige modige unger som kan ta i tu med alle de utfordringer som måtte eksistere.


Jeg titter frem fra busk og kratt. Fra den blomstrende hagen min der jeg har gjemt meg. Blomstene er forutsigbare å trygge. De vokser mot sola, kan ikke annet. En uværsbyge kan komme å ta dem. Det er forutsigbart det også. De spirer, setter knopp, blomstrer, setter frø og dør. Jeg ønsker at mitt indre, min sjel, skal være like mangfoldig, like vakker som jordas mangfoldige blomsterprakt.

Det er helt urealistisk. 



Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed
Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige.


Ikke noe kan bli så vakkert. En hage trenger en gartner. Kanskje gjør jeg det også, en gartner som kan trylle frem den beste versjonen av meg selv.

Vårt hjem. Min mann og jeg.Huset startet som en tanke på et papir. Vårt papir, vår tanke.

Vi har hentet naturen inn til oss. Den vi er vokst ut av. Ulike trær, ulike steiner, fra ulike plasser.

Et hjem er en hinne, en forsterket hud. Hjem er trygghet. Jeg har krabbet ut i denne bloggen. Den ble laget i et galskapens øyeblikk.




Jeg ville skape meg en stemme i verdensveven.


Skremt til døden har jeg krabbet ut. I fanget sitter jeg med likerklikk og kommentarer, eller mangel på dem.


Likegyldighet er verst. Når stemmen, ordene, synker inn i en uendelig tomhet og forsvinner. Det er så mange tekster i veven, så mange stemmer som vil bli hørt. Vi vil alle bli hørt. Derfor er vi der på sosiale medier, alle vi som vil bli sett, få en påkjønnelse  gjennom andres raske klikkefingre.

Mange tekster blir skrevet som ingen egentlig ønsker å lese,  så mange ord som ingen vil høre, så mange munner som vil si sin mening.

I gamle tider måtte man bevege seg ut, gå på et torg, klatre opp på en høyde.

  Derfra kunne man rope ut sitt budskap. Var man heldig, gadd noen å lytte. I dag kan man sitte trygt i sin stue og pøse ut tekst ingen vil lese. Hvis man tør. Jeg tar løven i ørene og kommer.

Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed
Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed



Jeg vil snakke til voksne om barn, til alle voksne.  Vi vet alle mye om å være barn. I mange år av våre liv, var vi barn. Plassert inn i den virkelighet våre samfunn, våre kulturer, skapte for oss.

Da jeg var lita, var de voksne fiendene, de som ødela alt som var morsomt, som vi måtte holde oss unna hvis moroa skulle få fortsette.  Det var en konflikt, for de representerte også tryggheten, kjærligheten, lyset vi vokste mot. Dette har endret seg. I mange hjem er det nå tvertimot. Det er ungene som bestemmer og de voksne som gjør så godt de kan.


Unger vokser inn i mange hjem, fine hjem, unike hjem.


Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige.



Det er ikke mulig å lage bestemmelser om hvilken oppvekst som er best for barn. Det kommer an på ungene og foreldrene. Det betydningsfulle er kjærligheten og relasjonen.

I våre dager forvaltes store deler av barns liv av et organisert tilsyn. Det krever at de som forvalter tilsynet gjør en god jobb. Så blir vi utdannet.

Det er grunnen til at jeg vil la min stemme tone i verdensveven. Hvis det er noe som ikke er likegyldig, er det hvordan vi blir utdannet. Det legger grunnlaget for hvordan vi får mulighet til å leve våre liv.

I utdanningssystemet får vi plassert merkelapper på oss. Det handler om selvtillit, troen på oss selv.




Det vi dypest sett er som aldri kan favnes av tall, av karakterer noen bedømmer oss til.

Lærere ferdes i klasserom.Det er lett å henvende seg til lærere. Jeg henvender meg til alle mennesker, alle vi som har sittet i et klasserom en gang og blitt opplært til kunnende viten. Noen har elsket det, andre har hatet det. Noen har følt seg flinke og fantastiske, andre har følt seg udugelige og begredelige.

Alle barn er unike og vidunderlige. Vi var også unike og vidunderlige barn i et klasserom en gang. Vi vet alle hva vi elsket og hatet. Vi vet når vi lærte eller bare overlevde. Derfor er vi eksperter på hvordan det var for oss å være i klasserom og bli opplært.

Det er ikke likegyldig hvordan man lærer.

Temaet for hovedoppgaven min var optimale læringsopplevelser, flyt i læring. Mitt spesialfelt er barn med lese – og skrivevansker, dysleksi, Jeg skriver på bakgrunn av min yrkeserfaring og min utdannelse.

Hvis jeg skulle starte en skole i dag,skulle det være en skole der alle klassetrinn arbeidet med flyt i læring. Det er ikke nødvendig å starte en slik skole. Flytundervisning er mulig i hvert eneste eksisterende klasserom. Lærerne må bare bestemme seg for å arbeide med optimale læringsopplevelser hos unger.

Da må vi som er brukere av klasserommene, ønske at de gjør det.

Jeg reklamerer ikke for et bestemt skoleslag. Det er helt naturlig for barn å lære gjennom flyt i læring, men de er avhengige av læreres tilrettelegging for at det skal bli mulig.

Alle skoleslag er vidunderlige når det arbeides med flyt i læring. Ulike skolealternativer har ulike kvaliteter man kan ønske seg til. Når man arbeider med optimale læringsopplevelser kan man bare antyde veien, metodikken, tanken bak, for alt avhenger av elevene og hva som brunger dem inn i flyt.

Det finnes en uendelig mengde veier. Vi må bare finne perdagoger som er villig til å vandre på den dype læringens stier med elevene. Den som flyr med stjernene og lar seg synke ned i fjell og døkke daler. Klassen og læreren er ikke statiske størrelser. Hvilke elever, hvilke lærer? I den dynamikken vokser flytopplevelser frem. Det er unikt, en seilas på de syv verdenshav.





Undervisningskunst.







Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed
Unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige.






Menneskeheten har fra de tidligste tider forsøkt å finne en mening med tilværelsen.

De har malt på steinflater, hogget ut bilder. Våre barn forsøker å finne seg selv, finne ut hvem de er. Det samme gjør vi. Vi strever med det hele livet.

Inne i hver og en av oss sitter det barn i ulike aldre. De har erfaringer, gode eller dårlige. De fortsetter og virke i oss. Gode erfaringer bringer oss fremover, skaper optimisme, selvtillit og tro. Dårlige erfaringer gjør oss sårbare. Det lille barnet virker inn i våre voksne liv. Det gjemmer seg, beskytter seg, trekker seg tilbake eller går til angrep.

Barnet i oss reagerer.

Det i oss som ikke følger fornuften. Vårt sårbare selv. Vi trenger at barna i oss er sunne og sterke. Har tro på seg selv. Da blir vi sunne, friske voksne som kan stå i en byge.

Jeg kan ikke la være å skrive.Hver dag hører jeg om barn som blir mobbet. Kriminaliteten øker i Hovedstadens gater, andre steder også. Det blir mer brutalt. Rusmidler flyter.

Unger som opplever flyt i læring, vil oppleve seg flinke. De vil føle seg større enn de høyeste fjell. Som voksne vil de søke flyt i læring. Vi vil få en kultur med vekst og kreativ skaperkraft. Nettopp det er det fremtida trenger.

Jeg har en plan om at jeg skal skrive om hvert eneste klassetrinn ut videregående.

Deretter skal jeg gå over til de menneskelige livsfaser i et flytperspektiv. Mennesker er ikke. Vi er i stadig utvikling. Ikke la oss definere hverandre, sette hverandre i båser, tro at vi veit hva som foregår i andres hoder. La oss frimodig fly inn i livets ulike himler og ned i de dypeste slukter ved siden av hverandre med all vår vidunderlige forskjellighet i respekt for hverandres gode vilje.

Nå for tida blåser det en Corona vind over verden, små monstervirus truer vår eksistens. I tider med engselse og frykt er det særlig viktig at vi gir flytopplevelser en plass i livene våre. Sekundene farer forbi langs tidlslinja. Det er opp til oss å fylle dem og leve live som berikede mennesker. Selve flytbegrepet vokste ut av en katastrofe, en av historiens verste, erfaringer fra en konsentrasjonsleir. Læring er mer enn bare læring. Livet er mer enn bare å leve.




Vers om unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed
Vers om unger og oppvekst, pedagogikk, læringsglede, hvorfor unger er viktige.




































Fantasylitteratur, Serien Liber Mundi. Fire bøker er utgitt, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav.
Fantasylitteratur, Serien Liber Mundi. Vil du se nærmere, trykk på bildet!
Publisert 1 kommentar

Drama, fordypning av roller utvikler tenkningen.






Drama,
Teater for unger,
pedagogikk,
innlevelse,
flyt, flow.
Mihalyi Csikszentmihalyi.







Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse,  flyt, flow,  Mihalyi Csikszentmihalyi. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed.
Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse, flyt, flow, Mihalyi Csikszentmihalyi.



Drama teater, roller, katharsis, fordypning i roller. Ikke lire av seg tekst, men føle handling. Tekst som passer til handlinga. Utføre handling på scenen. Utføre den slik at tilskuerne får en tilsiktet opplevelse. Det høres ut som en stor oppgave for en syvåring. Ja, helt klart, men syvåringen er intellektuelt moden for det. Det må bare lekes, praktiseres, øves og ha det gøy med det.



Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse,  flyt, flow,  Mihalyi Csikszentmihalyi. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed.
Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse, flyt, flow,




Tegning, maling, forming, bevegelse, musisering.


Alt har en plass i skolen. Det burde drama, teater, agering ha også. Jeg fatter ikke hvorfor det ikke er sånn. Kulturen trenger den type læring. Enkelte skoler, setter av et bestemt klassetrinn til en litt større oppsetting.

Ofte er disse forestillingene organisert uten synlig rolleutførelse. Man står i flokk og ramser opp replikker til et tema. Jeg kaller det ikke teater. Trolig kan det defineres som en opptreden. Unger som taler ord til en handling. Det synges sanger, men det er ikke teater. Teater er barn i spill på en scene. Scenen kan gjerne være klasseromsgulvet.

For å kunne formidle følelser til andre, må man bli seg bevisst sine egne følelser.


Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse,  flyt, flow,  Mihalyi Csikszentmihalyi. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed.
Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse, flyt, flow,


Man må kunne vise dem frem. Det gir en unik følelseskunnskap.

Erfaringer når bevisstheten og kan forstås med tenkningen. Å spille teater er å sette seg selv til siden for andre, for publikum. Geberdene må gjøres tydelige så publikum kan tolke dem. Vi lærer hvordan kroppsspråket virker på andre. 
Det gir oss en økt sosial forståelse, som er viktig for det samarbeidende mennesket.




Vårt samfunn trenger folk som er gode på samarbeid.

På scenen må man snakke høyt og tydelig. Ikke noe mumling. Ingen hører mumling. Ingen sjenanse. Man kan ikke skjule seg. I rollen kan man gjemme seg, gjemme sitt sanne jeg, men man må befinne seg der i rollen med sin egen kropp, med sin egen stemme, med sitt eget vesen, med sin egen tolkning.

Man kan være fokusert til stede som en annen. For å klare det må man hente frem ulike sider av seg selv. Rollen gir trygghet. Rollen utvider forståelsen for det indre- og det ytre rom.

Vårt samfunn trenger trygge mennesker som våger å være seg selv, stå opp, snakke høyt med egen stemme, egen kropp.

Å være i spill er gøy. For syvåringen er det en videreføring av den viktige rolleleken.

Dersom seksåringene fikk utvikle den optimalt, ville de ha fått et utmerket grunnlag for tenkningen. Teateret utvikler denne evnen videre. Å organisere et teater for en skoleklasse er krevende. Ikke bare for læreren, men også for elevene. Det krever en årvåken tilstedeværelse. Tenkningen må holde fast i mange og lange sekvenser. Det gjør den smidig og bidrar til en sunn intellektuell utvikling, og det gir klassesamhold.

Ungene er flinke til å innbille seg alt mulig.



Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse,  flyt, flow,  Mihalyi Csikszentmihalyi. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed.
Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse, flyt, flow,

Man kan bygge scene av hva som helst. Når vi har etablert scenen, så er det sånn. køyeseng med bare overkøye, kledd i stoff, kan bli tilnærmet alt hva en scene måtte trenge.

For hver teateroppsetning dro jeg inn en slik i klasserommet. I tillegg trengte jeg skinner i taket som sceneteppene kunne henge i, gjerne flere utenpå hverandre i passende avstand. Pulter og stoler med tepper over ble til ditt og datt.

Bak køyesenga hadde ungene plass for kostymeskift og eventuelle instrumenter. Det oppstår uendelige muligheter for formingsaktiviteter og annen kunstnerisk utfoldelse.







Jeg lagde et design tilpasset klassen.


Flest mulig unger skulle være på scenen hele tida dersom de ikke hadde andre praktiske oppgaver som å gi signaler, ordne scenetepper eller annet.

  Så øvde vi. Dersom det var vanskelig å kombinere replikker og handling, øvde vi inn handlingene først. Replikkene kom etterpå. Vi ble enige om hvor i landskapet replikkene skulle sies. For noen fungerer det som en knapp for hukommelsen. Man trykker og det fosser ut.

Underveis samtalte vi om følelser, hva vi ønsket å formidle, hvordan vi skulle gjøre det? Jeg og de kom med forslag og viste frem ulike rolletolkninger. Vi testet ut og kommenterte, planla inngang og utgang fra scenen, hvilke signaler vi trengte for sceneskift, dramatiske tildragelser og hvem som skulle foreta dem. 
  

  Etter tre uker tok vi opp hvorvidt dette skulle bli en forestilling vi ville vise.

Det endte alltid med det. Da ga jeg stykket til ungene. Jeg regisserte ikke lenger, ingen sufflering. Fra nå av var alt deres ansvar. Vi trente til det satt. Dersom det skjedde noe uforutsett, trådte jeg til. Det gjør oftest det. Et sceneteppe faller ned eller hva vet jeg.

Alt annet klarte de selv. Der det ikke skulle være latter, skulle vi ikke le. Når publikum lo, skulle vi forbli i spill. Når vi glemte replikkene, skulle vi finne på noe, komme oss tilbake til sporet for neste handlingsrekke. Alle skulle bidra så publikum ikke merket at vi befant oss på ustø kurs.

De fleste kunne alles replikker, de andres gjerne bedre enn sine egne.

Vårt eget står så nært vårt jeg, vår egen sårbarhet. De andres glir gratis inn ved komfortabel lytting til konstante gjentagelser.  Alle kan få jernteppe. Ungene hjalp hverandre ved behov. De gjemte seg på strategiske steder, under bord, benker og annet. 

Jeg beskriver en prosess som krever et klassesamarbeid på høyt nivå. Unger som deltar på sånt utvikler en våken bevissthet både for andre og for seg selv,  I tillegg er det en repetisjon av et skolesemester. Viktigst av alt! Det er en forberedelse for livets scene der vi alle skal gjøre vår skjerv.





 

Vers, Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse,  flyt, flow,  Mihalyi Csikszentmihalyi. Forfatter R.R. Kile, Cand Ed.
Vers om unger i lek, Drama, Teater for unger, pedagogikk, innlevelse, flyt, flow, Mihalyi Csikszentmihalyi.









































Fantasy, Serien Liber Mundi. Vil du vite mer om bøkene, trykk på bildet!