Kvinnedagen,
feminisme,
kvinneverd,
kvinnesak,
likhet mellom kjønnene,
menneskesak,
kvinners rettigheter,
likeverd,
forfatter R.R.Kile
Kvinnedagen, en dag kvinner har kjempet for, en dag til kvinners glede.
Så ung jeg var,
Jeg ante ikke at det fantes,
sånne menn
som tjafser på kvinner,
tror de har rett på henne,
En hel gjeng.
Vi greide å komme unna,
Skjønn hva et nei betyr!
Nei, sa vi.
Ikke ta, men gi.
Er kvinnedagen nødvendig.
Jeg er av den oppfatning at den er mer viktigere enn noen gang. Det skjer så mye forferdelig med kvinner rundt i verden. I noen samfunn må kvinner til og med bo i menstrasjonshytter når de menstruerer fordi de blir betraktet som urene. Hva kan være urent ved ei kvinne? Tenk vi som er bærere av det tempel på innsida av oss, der unger blir til, vokser under våre hjerter, blir født, trekker luft og har liv.
Å føde et barn,
dette under,
av pust og liv i armene.
Du og den lille.
Livet.
Jeg lover å gi deg
den beste barndom jeg evner,
lille barn, prinsessa mi,
måtte du danse lettbeint
gjennom livet.
I enkelte land er kvinner fortsatt eid av menn.
De piskes for å vise hår, får ikke gå ut alene, må dekke seg til. Kvinnekroppen er forbundet med synd og skam. De må skjules slik at ingen mann skal begjære dem. Snakk om synd og skam. Menn har å styre sitt begjær rundt kvinner. Det er menns problem, ikke vårt.
Vi skal danse lettbente, kledd som vi vil, gjøre som vi vil, så lenge det går blod gjennom oss, vi kvinner. Det skal vi i hele verden. Før det skjer, burde ingen av oss puste fritt. Vi har en kamp å føre, vi halvparten av jordas befolkning, vi som sikrer at livet går videre.
Puslingemenn.
Dere som tror
at kvinner er et vannhull
for deres begjær.
Feil.
Kvinner er tempelet.
Det hellige.
Der liv blir til.
Slå ikke tempelet.
Ikke voldta kvinner.
La være sier jeg.
Vi bærer livets frø,
under hjertets sol
så menneskeheten
skal leve evig.
I enkelte land som Polen, har vi fått strengere abortlover.
De var sleipe nok til å innføre loven mot abort under Corona ,slik at folk ikke fikk demonstrert og sagt sin mening. Sleipe er de, disse som vil ta friheten fra folk. De utnytter alt av muligheter. Det må vi være klar over. I USA har flere stater fått strenge abortlover. Enkelte steder er det forbudt å ta abort etter at det høres hjertelyd. Følelsene er sterke og kampmidlene er hjerteskjærende.
I vårt land er det mange som er sterkt i mot abort, og som mener at det ikke skal være opp til kvinna om hun skal bære frem et barn. På Twitter har jeg vært i heftige diskusjoner med menn som er rasende på vår abortlov. Jeg har blitt kalt morderske til tross for at jeg aldri har tatt abort, snarere har jeg kjempet for å føde flere enn det jeg i utgangspunktet ville ha.
Det blir lett stygt der sterke viljer er i spill og vil bestemme over andre.
Det er kun vi kvinner som skal bestemme over kvinnekroppen. Den er ikke et vannhull for begjær hos menn, ei heller en fødemaskin som menn har noen rettighet over. Kvinnekreoppen er vår. Vi bestemmer over den, over når vi vil ha sex og når vi vil ha barn. Ingen mann skal noen gang ha makt over oss.
Vi lever i en verden av likeverd. Sterke krefter mange steder vil noe annet. Derfor må vi alltid ha denne dagen, for det er mye som står på spill, en kamp som vil vare til menn forstår hva likeverd og kvinnerett er.
Tenk at det eksistererer kulturer der kvinner kjønnslemslestes, så de ikke skal kunne føle lyst.
Faen ta sånne folk. Det er mye å ta fatt i. Dette skjer overalt der disse kulturene lever, også i vårt land. Vi har en umåtelig mengde utfordringer å ta fatt på. Historisk sett er det ikke lenge siden at kvinner levde som menns slaver over hele verden, underlagt menns vilje. Disse holdninger er det ikke like lett å vaske av seg.
Menn og kvinner,
en menneskehet.
Mange kulturer.
Noen tvinger kvinner,
gjør dem små,
kler dem i svart.
Fråtser i deres kropper.
Trist, for ingen vinner,
Verden trenger kjærlighet,
mangfold i rike farger.
På hjemlig mark og ute i verden.
Mange menn opplever at de har tapt noe vesentlig. Jeg mener de har vunnet livet, slik kvinner også har. To likeverdige partnere som har valgt hverandre for nå å dele sine dager.
Vi har fått incel, ufrivillig sølibat, menn som ikke får pule, kvinner vil ikke ha dem. Menn som hater kvinner, som føler at de har blitt fratatt noe de har rett på.
Det er grøsselig å tenke på at det går menn rundt og hater kvinner, at de mener de har rett på noe vi har. For kvinner bestemmer selvsagt selv hvem hun vil ha sex med. Jeg vil ikke ha sex med noen uten at det er kjærlighet inne i bildet.
Vi kvinner er like mangfoldige som det er stjerner på himmelen.
Hvem vi har sex med raker ingen andre enn oss selv. Men vi liker menn. Da er det for så vidt bare for menn å være hyggelige mot kvinner, vise seg som et godt medmenneske. For jeg tror det er det kvinner til syvende og sist ønsker seg hos menn, hos en slik kar, som de vil ha til far for ungene sine.
Menn har vært meget bortskjemte historisk sett når det gjelder kvinner og kvinners ivaretakelse. Nå krever kvinner at menn ivaretar seg selv. Jeg skjønner godt at det er et savn. Jeg skulle gjerne hatt noen rundt meg som fiksa opp i rotet mitt, lagde mat til meg og rydda opp.
Men å leve sammen med ei hushjelp kan jeg ikke fatte at noen gidder.
Jeg hadde aldri giddet å leve sammen med en mann uten kjærlighet. Noens hushjelp eller husmor, vil jeg aldri være. Stakkars mor min som led den skjebnen og gjorde sin families liv til et helvete med sin utilfredshet.
Poenget er at alle par må finne sin stil. Det skal de gjøre som to likeverdige som sammen bestemmer hvordan det skal være, ingen forventninger ut fra kjønnsroller, men ut fra interesser og lyst. Forpliktelser de to tar på seg må selvsagt deles. Hvis så ikke er tilfelle, må det avtales på forhånd.
Det betyr at alle parforhold er like mangfoldige som stjerner, for ingen er like og ingen bør sette merkelapper på noen.
Ta handa mi i en varm tanke.
Hold hjertet mitt i en varm neve.
Hold tanken min i et varmt hjerte.
Hold om meg med
varmen fra et bål,
så jeg kan dampe
av min kjærlighet til deg
Kvinnesak er egentlig menneskesak. Menn og kvinner, likeverdige på jorda. Vårt mål i et parforhold burde være å løfte hverandre til stadig nye høyder i forskjellighet, ikke trampe noen under sin egen vilje, sine egne visjoner av en partner.
Mennesker er ikke. Vi er hele tida på vei mot noe annet.
Vår utfordring er derfor hele tida å tillate hverandre å vokse slik at vi hele livet kan strebe mot vårt høyeste potensial.
Lønn.
Neida kvinner skal ikke få sin lønn i himmelen. Personlig har jeg aldri brydd meg om lønn, men som mannen sier, elsker jeg å bruke penger. Ja, på viktige ting så, ikke på ting, men på opplevelser. Vi ser at kvinner gjerne velger jobber som ikke genererer penger, lærere, førskolelærere, sykepleiere osv, jobber med mennesker.
Selv om disse yrkene ikke genererer penger, så genererer de helse og fremtid. De burde derfor få høy status og tilsvarende høye lønninger. Det var et tragisk feilgrep å gi ansvaret for lærerlønninger til kommunene. Førskolelærerne skulle heller ha kommet inn under staten.
Når førskolelærer, som tar seg av våre livsskatter i den perioden da de har høyest læringskurve, når de er i sin mest sårbare alder, får de ikke økt lønn for det. Det er absurd.
Nå kan kommuner velge å ansette etter lønnsnivå og ikke etter erfaring og kompetanse.
Det er veldig uheldig. Unger trenger den beste kompetanse som kan oppdrives. Det skal ikke gambles med penger når det gjelder unger.
Også dette med at dyktige mennesker skal forhandle om lønn. Det hadde aldri kommet til å falle meg inn å gjøre det. Jeg konkurrerer ikke med kolleger. I stedet vil jeg vil bidra til at vi løfter hverandre. Ja, det fins mange kvinner med et sunt konkurranseinstinkt og med nese for penger. Jeg tilhører ikke blant dem. Det er det mange med meg som ikke gjør. Vi tjener andre verdier. Det bør vi lønnes for, siden samfunnet trenger det.
Voldelige menn.
De finnes i alle kulturer. Ja, jeg vet at det også finnes voldelige kvinner, kvinner som plager menn, gjør dem syke, Min pappa var et offer for det. Han ble syk og kunne knapt røre seg, Det er et problem også der menn hater kvinner, mener at de har en rettighet til å få pult, at kvinner er til for deres glede.
Kan folk stoppe
med vold og mishandling
av medmennesker.
Folk må oppføre seg
og ikke gjøre penisen sin
til en liten ekkel brunsnegle
i kampen for egen tilfredsstillelse.
En penis fortjener bedre.
Verden fortjener ikke slike menn.
Kvinner er ikke et vannhull
for menns begjær.
Kvinner og menn, de likeverdige.
Samfunnet straffer ikke voldtekt hardt nok. Saker henlegges over en lav sko. Dette må endres. Vi kvinner har kropper som tillater oss å være passive mottakere av menns vold. Folk later til å tro at det skader kun der og da, at vi kommer over det.
Jeg kan underskrive på at vi aldri kommer over det. Kroppen husker, den får sår og blir syk.
Kvinner er skapt for sex, ikke for vold.
Kroppene våre er smidige nok til å tåle at vi presser ut svære unger. Det kan forlede noen til å tenke at tida leger sårene. De gjør ikke det. Voldtekt og overgrep må straffes hardt. Det at folk ikke klarer å holde styr på pikken, er ikke et argument for noe som helst. Å styre sin lidenskaper er en naturlig del av det å være menneske for folk i alle kulturer.
Vi har hatt Me Too bevegelsen der folk snakket. Det var fantastisk. Jeg snakket ikke, knep leppene igjen og lyttet. Jeg kunne ikke. Det finnes så mye skam ute og går for oss som har blitt misbrukt. Vi tror at det er vår feil. Andre tenker dårlig om oss. Ryktet går. Det er vanskelig å være ung. I dag har vi begreper som pulbar blant både gutter og jenter. Ingen skal dømmes på grunn av kjønn, aldri.
Vi som har opplevd overgrep skal ikke skamme oss. Det var ikke vår feil. Vi er verdifulle.
Unge pike,
du som var der,
som opplevde det,
de krafsende fingrene,
stanken fra de kåte slynglene.
Det var du som var der.
Jeg skulle ønske du hadde sluppet,
unge pike.
Tenk som de har kjempet, alle de kvinner som var før oss.
Det kostet dem så utrolig mye, all misbilligelsen, forakten også fra medsøstre. Jeg er så takknemlig. Selv har jeg kunnet komme meg videre på deres skuldre. Men jeg har kjempet for å leve livet slik jeg vil, som ei fri kvinne blant frie menn. Jeg har aldri funnet meg i overtramp på det området. Det har kostet.
Ei venninne har ei historie hun pleier å fortelle om ektemannen som kappet av seg penis og ble kvinne. De lever fortsatt som ektefolk og har barn sammen. Hun kaller det tolerant. Jeg tenker at det er kjærlighet.
Jeg elsker min manns tiss, jeg gjør det, og jeg vil ha den bestandig som min. Men om han nå skulle være misfornøyd med den, med sin identitet, ja så elsker jeg ham og hans jeg, identitet, høyere en kroppen hans. Det er jeg helt sikker på, selv om jeg ville ha kjempet for min store glede. Dette er kvinnedagen. Vi vil trenge den lenge.
Gratulerer med dagen alle kvinner, mine medsøstre i hele verden. La oss aldri glemme dem som gikk foran! La oss aldri hvile før alle kvinner i hele verden har sin fulle frihet til å leve sine liv akkurat slik de selv ønsker, som ingens slave, men i frihet!
Kvinner, vi er til,
ikke for menn.
Vi er til for oss,
for menneskeheten.
Ikke vil vi dekkes til,
tvinges inn i sort.
Vi vil fylle oss med farger,
kjenne vinden i vårt hår,
fly på lykkevinder,
skjenke kjærlighet.
Kvinne du bærer
den spirende vårens tegn!
I deg modnes fremtidsfrø
til verdens glede.
