Publisert Legg igjen en kommentar

Dikt og vers, knopper i isglede






Der livet flør.
Dypt der inne i stammen,
i grønn magi.
klorofyll
flør livet.

Våre blodårer,
pumper liv .
Jernet.
kraft og styrke.

Trær og mennesker,
dyr og vekster
Vi er i livet.
Livet er i oss.
Å ta vare på.















Kvitt deg med den,
den tunge sekken?
Jeg kan ikke.
Hvorfor ikke?
Barndommen min ligger der.
Den er alt jeg har.

Lille venn, du har hele verden.




















Tenk den som
fant kartet til lykka,
Den som visste hvor den brant,
Tenk den som fant stien
til drømmers solfylte land.
Tenk dem som fant stedet
der hjerter gror.
Ja, for jeg tror
det er frø et sted
som gror hjerter
av kjærligehtens vann,
det som kommer fra
kjærlighetens kilde,
og skapte mennesker
i sitt bilde.











Naturen med sine undergaver,
Uten naturen, intet liv.
Så tomt det skulle ha blitt
Vandre rundt
på en tom og øde planet.
De bestemte seg en gang,
Sol og vann, varme og jord.
De ville skape i kjærlighet.
Så skapte de mennesker
av en drøm.


























Jeg ærer dere,
dere som aldri gir dere,
som vokser tross alle odds,
som strekker dere mot lyset,
selv i den mørkeste natt,
som bringer deres egen sol,
skaper deres egen stjerne.

Jeg beundrer dere.
Dere kan alt.

Nei, ikke alt.

Noen må holde
våre skjelvende hjerter.










Frossen snø på rose.
Frostbitt i sjelen.
Rosen vokser likevel.
Snø og kulde.
isroser , snøkrystaller.
Torner i isgleder.
Sommervarme kjenner den ikke.
Den ble født i vinterland.












































Publisert Legg igjen en kommentar

Verselinjer, livets kronglestier












Så kom du lille unge,
ikke til hvem som helst.
Du kom til oss.
Vi skal holde om deg,
verne deg mot farer,
Gi deg livets eventyr.
Vårt barn.


















Et løvetannbarn var du.
Livet var tøffere,
enn en vandring i Sahara.
du smakte på lidelsens drinker,
Men du ga den aldri hjertet ditt.
Det ga du til verden.


















Blomsterprakt
er jordas festdrakt.
den kler seg i den
hver eneste vår.
Frukt er blomsters drømmer,
om de herligste barn.
Jo mer det drømmes,
jo søtere frukt,
til å smake godt
i menneskemunner.






















Han klatrer opp
på sin siste høyde I livet.
denne slave av rus.
Det går til helvete.
Ja, det gjorde det
dersom døden er helvete.
Jeg vet ikke.
Men det er slutt
På pust og liv.
Kanskje fikk han fred.
Vi fikk smake mer
av bitter Sort sorg,
Av det som han aldri ble.


























Hei vesle minne
fra det var en gang.

Du veit ikke nå,
hva livet skal by.
Du kan enda tro på eventyr,
tro på regnbuer,
og skattekister.
Velse pike. Ta mi hand.
Jeg lover at jeg aldri skal slippe.














Å ta vare på hverandre,
ja det skal vi.
Gråte hverandres tårer,
ja det skal vi.

Men den som slår
får bære ansvaret selv.

De er sårbare,
menneskehjertene,
hvert eneste ett.

















Deg til minne, gamle Sæter,
Livet sang en gang,
Kuer rautet,
Det ble tjernet smør,
sauer breket,
de ystet ost,
høner trippet,
unger sleika
møsmørsleiver,
Gutter fridde.
Jenter sa ja.
Det var kulokk
og gleder under fjellet.
Nå råtner dine stokker på rot.
Fortsatt er du,
minnenes bevarer
av alt som en gang var.