Ordgleder,
poesi,
vers,
å leve verdens håp,
forfatter R.R. Kile.
Ordgleder, i et mangfold over verdens tak.
Ingen ser frykten i den som slår.
Ingen kjenner det bevrende hjertet
hos den som dytter.
Ingen ser tankene skjelve
hos den som biter.
Men hjertet veit.
Vær tilstede med ditt hjerte
så du kan bistå
gi hjelp,
til alle
som vil vandre
menneskers vei.
Å bære de mange byrder på skuldra.
Jorda bærer våre forfedres støv,
i sin favn.
Jorda bærer forgangne tanker
i sin favn.
Jorda bærer fortidshåp,
i sin favn.
Vi senker våre frø
i sorte muld.
La oss så frø
som blir til gagn
for jorda vår
La hjerter bygge bro,
mellom fortid og fremtid.
Nå!
Å varme seg i andres ild
Å være hverandres tepper
som vi kan krype inn i,
kose oss
i hverandres varme
vi som tilfeldig møtes,
gode venner,
og vi som elsker.
Tenk at alle kan være
tepper for hverandre.
Om vi er enige eller uenige.
Gi hverandre varme.
Å vite mer enn tall.
Tenk om vi bare
kunne spre rundt oss
med vårt eget lys,
vår egen sol,
vi mennesker.
Ja, for det sitter ei sol
i hvert hjerte.
Tull og tøys.
hjerter er blod og muskler.
Det vet enhver tosk.
Ja, men det fins de
som vet mer enn tosker,
som kan kjenne vann
og elver, Utløp og innløp,
varmen i hjerter.
Alt det som kommer.
Ord kan beskrive verden,
kan beskrive folk,
kan beskrive meg.
Ord kan ikke
definere mennesker.
Vi er bevegelige som jorda selv,
foranderlige som årstider,
ustadige som tida.
Vi var, vi er og vi skal bli.
Å male livet i et strøk.
Å male et bilde sammen.
Male et felles liv.
Sette berikede farger
på dagliglivets
merkesteiner.
Tårer vi gråt,
solstråler vi fanget,
måltider vi delte,
elver vi vadet,
sjøer vi svømte.
Sorg, smil latter,
male med regnbuens farger.
Male kjærlighet.
Å leve verdens håp.
Jorda, vår alles
verdenshistoria
det er oss det,
ikke pengemakta
eller styrkemakta, oss.
Vi skaper den sammen,
hver enste en av oss,
Fra hver minste
lille skogstjerne
til den skjønneste rose.
Vi kan gjøre
hva vi vil med verden.
hvis vi ikke lar noen
holde den som gissel.
Syke pasienter må helbredes.
Tenk så mange språk det er,
like mange språk
som det er mennesker.
kroppspråk,
hud som snakker,
øyne som glitrer,
ansiktsgrimaser.
Tenk om vi kunne snakke
verden frisk.
Verden er selv ei perle.
Så mange perler
i verden,
skinnende blanke,
noen av kulde
andre av virke.
Det fins perler
i hjerter også,
sorgperler og latterperler.
latterperler får kropper
til å hoppe i skyputer
av glede.
Øynene, de som speiler sjelers dybder
De magiske vannveier
som oppstår
ved hvert eneste øye,
der lyset tindrer,
som solstråler
i en soloppgang,
Der øyne møter øyne;
skjer det en utveksling
mellom indre verdener,
så vi kan svømme
i hverandres lys.
Lekers lek er livets teater
Der mennesker leker,
flyr de
på oppbyggelige vinder,
skaper og ler.
Der mennesker
tvinges inn i
pliktens trange daler,
sliter tankens makt alene
Å perle sitt liv
Så mange perler i verden,
skinnende blanke,
noen av frost
andre av en
nitidig møysommelig
beskyttelse
mot irritasjon
fra et sandkorn.
Tenk at en beskyttelse
kan bli så vakker.
Sandkorn og muslinger sammen.
Irritasjoner i livet
kan gi de vakreste perler.
Joda, verden kan mestres på alle måter,
Kaste opp og ned,
kaste hit og dit.
sånn er livet mange ganger
som et kjempekast
mens livet synger
sine mange sanger.
Å skape sitt liv til drømmers virke
Kan jeg ikke bare
hoppe med et fiskesprett,
danse tango med haier.
stå oppreist som ei flyndre,
få frostbitt i sola.
Jeg kan krabbe i livet,
men jeg vil heller
løpe med jaguarer,
fly høyt som en ørn,
speide i vide sirkler,
eller sitte på en svane.
Livet er vårt å skape,
Alt kan bli, men til hva er skjult i jordas muld.
De lengter mot havet, elver,
unger lengter mot livet,
Ungdom vil finne seg sjæl,
voksne vil danse med verden,
Eldre vil finne drømmen,
å elte den,
alt det som skulle bli
som ikke ble.
Heia livet!
Frost og varme,
livets søyler.
muspelheimen
og nifelheimen,
skaper verden sammen.
Vever og skaper med
ulike tråder,
slynger seg sammen.
ut av det skapte
vokser alt.
Livet selv.
Å gi meg ei bok jeg kan lese i,
leve i, puste fritt og vokse i.
Bøker fyller ord med liv,
utvikler tanken,
beriker følelsene
og vekker viljen,
alt på våre egen teaterscene,
den viktigste scene av alle.
