Liber Mundi, Verdensboka

Publisert 24/06/202115/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 17 kommentarer

Ordgleder, å leve verdens håp

Ordgleder,
poesi,
vers,
å leve verdens håp,
forfatter R.R. Kile.

Ordgleder, i et mangfold over verdens tak.

Ordgleder, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, kvinne spiser molter i ei myr

Ingen ser frykten i den som slår.
Ingen kjenner det bevrende hjertet
hos den som dytter.
Ingen ser tankene skjelve
hos den som biter.

Men hjertet veit.
Vær tilstede med ditt hjerte
så du kan bistå
gi hjelp,
til alle
som vil vandre
menneskers vei.

Å bære de mange byrder på skuldra.

Ordgleder, jorda bærer forfedres støv i sin favn, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, liten klippe i sjø

Jorda bærer våre forfedres støv,
i sin favn.

Jorda bærer forgangne tanker
i sin favn.

Jorda bærer fortidshåp,
i sin favn.

Vi senker våre frø
i sorte muld.
La oss så frø
som blir til gagn
for jorda vår

La hjerter bygge bro,
mellom fortid og fremtid.
Nå!

Å varme seg i andres ild

Ordgleder, å være hverandres tepper, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, to jenter på ei strand en gang.

Å være hverandres tepper
som vi kan krype inn i,
kose oss
i hverandres varme
vi som tilfeldig møtes,
gode venner,
og vi som elsker.

Tenk at alle kan være
tepper for hverandre.
Om vi er enige eller uenige.
Gi hverandre varme.

Å vite mer enn tall.

Ordgleder, tenk om vi bare kunne spre rundt oss med vårt eget lys, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, rhododendron

Tenk om vi bare
kunne spre rundt oss
med vårt eget lys,
vår egen sol,
vi mennesker.

Ja, for det sitter ei sol
i hvert hjerte.

Tull og tøys.
hjerter er blod og muskler.
Det vet enhver tosk.
Ja, men det fins de
som vet mer enn tosker,
som kan kjenne vann
og elver, Utløp og innløp,
varmen i hjerter.

Ordgleder, å tenne lys for andre, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — ordgleder, hund i myr

Alt det som kommer.

Ordgleder, Ord kan ikke definere mennesker, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — ordgleder, kvinne under blå himmel.

Ord kan beskrive verden,
kan beskrive folk,
kan beskrive meg.

Ord kan ikke
definere mennesker.

Vi er bevegelige som jorda selv,
foranderlige som årstider,
ustadige som tida.
Vi var, vi er og vi skal bli.

Å male livet i et strøk.

Ordgleder, å male et bilde sammen, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — ordgleder, mann og kvinne i skog.

Å male et bilde sammen.
Male et felles liv.
Sette berikede farger
på dagliglivets
merkesteiner.

Tårer vi gråt,
solstråler vi fanget,
måltider vi delte,
elver vi vadet,
sjøer vi svømte.

Sorg, smil latter,
male med regnbuens farger.
Male kjærlighet.
Å leve verdens håp.

Jorda, vår alles

Ordgleder, verdenshistoria, det er oss det, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, rose i solnedgang.

verdenshistoria
det er oss det,
ikke pengemakta
eller styrkemakta, oss.
Vi skaper den sammen,
hver enste en av oss,
Fra hver minste
lille skogstjerne
til den skjønneste rose.
Vi kan gjøre
hva vi vil med verden.
hvis vi ikke lar noen
holde den som gissel.

Syke pasienter må helbredes.

Ordgleder, tenk om vi kunne snakke verden frisk, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, kvinne i rhododendron.

Tenk så mange språk det er,
like mange språk
som det er mennesker.
kroppspråk,
hud som snakker,
øyne som glitrer,
ansiktsgrimaser.
Tenk om vi kunne snakke
verden frisk.

Ordgleder, vi er i verdens bilde, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder i solnedgang

Verden er selv ei perle.

Ordgleder, de magiske vannveier, ingen ser frykten i den som slår, i elatterperler får kropper til å hoppe i skyputer av gled, et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — ordgleder, hav og himmel.

Så mange perler
i verden,
skinnende blanke,
noen av kulde
andre av virke.

Det fins perler
i hjerter også,
sorgperler og latterperler.
latterperler får kropper
til å hoppe i skyputer
av glede.

Øynene, de som speiler sjelers dybder

Ordgleder, de magiske vannveier, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — To menn ved Rhododendronbusk

De magiske vannveier
som oppstår
ved hvert eneste øye,
der lyset tindrer,
som solstråler
i en soloppgang,
Der øyne møter øyne;
skjer det en utveksling
mellom indre verdener,
så vi kan svømme
i hverandres lys.

Lekers lek er livets teater

Ordgleder, der mennesker tvinges inn i pliktens trange daler, sliter tankens makt alene, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, barnetegning av en blekksprut i hav.

Der mennesker leker,
flyr de
på oppbyggelige vinder,
skaper og ler.

Der mennesker
tvinges inn i
pliktens trange daler,
sliter tankens makt alene

Å perle sitt liv

Ordgleder, ingen ser frykten i den som slår, i eIrritasjoner i livet kan gi de vakreste perler, et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Ordgleder, roser i solnedgang, ved hav.

Så mange perler i verden,
skinnende blanke,
noen av frost
andre av en
nitidig møysommelig
beskyttelse
mot irritasjon
fra et sandkorn.
Tenk at en beskyttelse
kan bli så vakker.
Sandkorn og muslinger sammen.
Irritasjoner i livet
kan gi de vakreste perler.

Kan vi ikke bare la folk i fred, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Solnedgang over vann.

Joda, verden kan mestres på alle måter,

Kaste opp og ned,
kaste hit og dit.
sånn er livet mange ganger
som et kjempekast
mens livet synger
sine mange sanger.

Å skape sitt liv til drømmers virke

Kan vi ikke bare hoppe med et fiskesprett, kan vi ikke bare la folk i fred, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — jente på svane i sjø,

Kan jeg ikke bare
hoppe med et fiskesprett,
danse tango med haier.
stå oppreist som ei flyndre,
få frostbitt i sola.
Jeg kan krabbe i livet,
men jeg vil heller
løpe med jaguarer,
fly høyt som en ørn,
speide i vide sirkler,
eller sitte på en svane.
Livet er vårt å skape,

Alt kan bli, men til hva er skjult i jordas muld.

De lengter mot havet, elver, kan vi ikke bare la folk i fred, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — blomster i solnedgang

De lengter mot havet, elver,
unger lengter mot livet,
Ungdom vil finne seg sjæl,
voksne vil danse med verden,
Eldre vil finne drømmen,
å elte den,
alt det som skulle bli
som ikke ble.

Heia livet!

Livets søyler, Nifelheimen og Muspelheimen, kan vi ikke bare la folk i fred, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — Valmue i grønn prakt.

Frost og varme,
livets søyler.
muspelheimen
og nifelheimen,
skaper verden sammen.
Vever og skaper med
ulike tråder,
slynger seg sammen.
ut av det skapte
vokser alt.
Livet selv.

Så ensomt å være fjell, kan vi ikke bare la folk i fred, ingen ser frykten i den som slår, i et mangfold over verdens tak, poesi, vers, å leve verdens håp, forfatter R.R. Kile. — hund under fjell ved vann, Vil du kikke inn til Liber Mundi, klikk på bildet!

Å gi meg ei bok jeg kan lese i,
leve i, puste fritt og vokse i.
Bøker fyller ord med liv,
utvikler tanken,
beriker følelsene
og vekker viljen,
alt på våre egen teaterscene,
den viktigste scene av alle.

Vil du kjøpe bøker

Publisert 26/05/202115/04/2023 av Norsk Fantasy forfatter, R.R. Kile — 12 kommentarer

Vers, å danse vannperler sammen

Vers,
å danse vannperler sammen,
poesi,
forfatter R.R. Kile.

Vers, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang.

Vers, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, jente som mater høne

De spor som aldri ble tråkket.
De tanker som aldri ble tenkt.
De gaver som aldri ble gitt.
De frø som aldri ble sådd.
De ord som aldri ble sagt..
Et taust vitne om noe
som kunne ha vært.
Ei fuglefjær, et vindpust, en drøm.

Størst av alt.

Vers, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, to mennesker på en fjellknatt ved sjøen

Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen.
Maler og maler
med friske farger.
Maler liv,
gjennom forskjeller og likheter,
sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet

Å svikte seg selv i andres vilje.

Vers, ærlighet og svik, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — vers, måker ved sjø

Ærlighet og svik,
i det helt store
og det minste lille.
jeg vil ha sannhet.
Å stå ved livets slutt
å vite at du levde
noens løgn.
Det må være
det største svik.

Tenk alle vinder som blåser i dag

Vers, kjærlighetsvinden, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, to mennesker i solnedgangen

Alle de ulike vinder,
de som flyter over
himmelens kav
Den jeg liker best
heter kjælighetsvinden
den som stråler
som gullet i rav.
Der øyeblikket vever
og hjertene svever,
der lepper får møtes
på lidenskapens hav.

Vers, kjærlighet i en varm tanke, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — vers, svaner i sjø.

Verden gjemmer så mange skatter i sine kroker.

Vers, se på geiter på en vei, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — vers, å se på geiter på en vei

Stille ro.
Mate ender i en andedam.
Hengebjørk og siv.
Se på geiter på en vei.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.
Lengsel etter toleranse.

Å lytte til andre, lytte til vinden,
naturens stemme.

De mange stemmer.

Kjærlighet krever største motet.

Vers, kjærligheten krever største motet, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Vers, gress med to mennesker på.

Hva hvis jeg hjelper deg opp,
hvis jeg stryker hjertet ditt
med varsom hand,
hvis jeg tar deg med på nye veier
i våre hjerters mange irrganger.
Kjærligheten krever største motet.
Alt kan vi tape.
Gevinsten er ufattelig stor,
livets berikede juveler.

For jeg, som ser deg,
har også alt å tape.

Regnbuen, håpets malepalett.

Vers, å danse mobbing under fot, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Ripsblomster

Å danse mobbing under fot
og hinke mot en regnbue.
mobbing skader.
Offeret får lide av det,
inne i mobberen
sitter en gråtende unge
innestengt med sin sorg.
Derfor må vi holde
dem tett mot våre hjerter,
varme dem i solstråler,
danse regnbuedansen
på hinkende føtter,
til vi blir friske
og kan skli på regnbuesklia
i ren glede.

Livets tornekroner

Vers, å drømme fremtid i en kaktus, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — blomstrene kaktus

Å drømme fremtid
i en kaktus,
lover ingen rosendans.
De stikker
både roser og kaktus.
Men når kaktusen blomstrer
da er det som
et tryllerienes under,
En dans med kaktus
er ikke å forakte det heller.

lyrikk, snøfnugg som danser, vannperler, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — snø

Språkets tårer med latterroser på

Vi har så mange språk,
sansespråk, syngespråk,
dansespråk, drillespråk,
tenk alle språk i verden,
gråtespråk, latterspråk,
som snakker sammen.

Drilljente

Ordenes magi har begrensninger på.

Lyrikk, Dikt, Vers, Ordlek, Poesi, tårer av is, tårer av glede, å snakke ord rundt mennesker. Forfatter R.R. Kile — Kvinne under blå himmel

Fortida bærer oss i sin favn.

lyrikk, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — pinseliljer og tulipaner i en eng.

Vi ser på de gamle
blomstervanger
og hører
fortidas mange sanger,
En gutt som kom,
ei jente sa ja,
to som ga hverandre et kyss,
mens vi lå i en livmor
og drømte om prinsen,
på en varm seng av blod,
og drømte fremtid.

Vennskap asså.

Å veve vennetråder
gjennom tåka.
Det er interessant,
umulig å vite hva en finner,
men jeg håper på ei hand;
som kan holde om meg
når jeg fryser,
og jeg er redd
når det er natt.

lyrikk, kan torsk være superhelter, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Eremittkreps på sand ved en strand en tidlig vår.

Den som har en morell, har sødme nok for hele livet.

lyrikk, ukrutt må trampe andre ned i søla for å smile, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — moreller under blå himmel på en grønn grein en julidag

Morellsteiner,
ja dem kan vi spytte ut,
men vi kan ikke dømme
det vi ikke ser.
Ukrutt, må trampe
andre ned i søla for å smile.
Stakkars ukrutt som ikke vet
at selv den spinkleste
skogstjerne har en stemme.

Livet svinger sine sekunder i sin pendel.

lyrikk, å svinge som en pendel i livet, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Jente svinger seg i ringer mens våren sprer sine blomster.

I lekers lek på ei huske,
å svinge som en pendel i livet,
ja, det er alltid en pendel,
alltid virkninger vi ikke forutså,
men i sekundene
står pendelen stille.
Der kan man være
sansende tilstede.

Bien drømte, skjønnheten vever.

lyrikk, flammende kyss til ro i en uværsnatt, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Røde roser i en gammel brolagt gate.

Jeg ser skjønnheten
i en roses kronblad.
Jeg ser din kjærlighet
som et pust i vinden.
Den møtes med min
flyter rolig rundt,
tenner begjærets gnister,
og den er overalt,
Et bilde på flammende kyss
til ro i en uværsnatt.

Våren digger eksplosjoner.

lyrikk, om våren eksploderer livet, ser på gamle blomstervanger, to mennesker med en regnbue mellom seg, å danse vannperler sammen, tenk for en vrimmel av døde som hviler gjennom årtuseners gang, de spor som aldri ble tråkket, poesi, forfatter R.R. Kile. — Et pæretre med blomster under blå himmel i vårens fryd.

Livet farer omkring alle steder.
lokker på sevja
fra dypeste rota.
Kom hjem,
det blir kaldt, kom hjem.
Sevja lytter,
så trekker den seg inn,
og går hi,
til den kalde vinteren
er over,
men så,
ja da eksploderer livet.

Å brette servietter,
sette lys i staker,
helle vin i glass,
servere den beste mat,
det er hva bøker gjør,
skjenker gylne stunder
av egenprodusert teater.

Serien Liber Mundi, Alene