Poesi,
å male himmelen ved natt,
vers,
forfatter R.R. Kile.
Poesi, neida, det blir ikke regn. I dag skal det være sol i hele landet.
Å male på himmelen ved natt,
Gripe malepenslene,
La dem farge ild i horisonten
der den nye dagen renner.
Ikke sort,
ikke hvitt,
Ikke grått.
Ild for glede,
ild for latter.
Det er så menge farger i dagen.
mange farger å vokse i.
Vokse Skvallerkål og roser,
vokse verden sammen.
Så mange måter å sette sammen noter på.
Å flyte på myke vinder,
La seg føre av havets sanger,
Lytte til livets gåter,
å fly til fjerne strender.
Å leve et eventyr,
Det er latter og noen gråter.
livet spiller sine toner.
Men hvem skrev dem, notene?
Bor det lengsler i skyer?
Så mange lengsler
som flyr med vindene.
jeg kaster meg med vinden,
for ingen lengsler
skal ligge i dvale.
jeg skal oppfylle dem alle
før jeg en dag stopper
ved dødens portal.
Som hun smiler våren i gult og grønt.
Årstidene, disse herlige endringer
som pløyer i jordas mark,
gir rikdom til våre liv.
Vi vandrer gjennom dem
år for år.
de fire, som taler til oss,
Vårt jeg, vår følelse,
vår vilje, vår kropp,
de fire i oss.
Jeg tror våren er den
som taler mest til følelsen,
og vi svinger rundt
med henne,
i våryr begeistring.
Spiraler, der det blir mer av det gode.
Der mennesker leker,
blir samfunnet sunt,
for lek er flyt,
flyt er kreativitet,
i kreativitet
boltrer nye ideer seg.
Verden trenger ideer,
ikke til å betvinge andre med,
men for å skape felles vekst,
der de frie valg leker.
Frie valg trigger lek.
lek er flyt.
En evig runddans,
dette med lek.
En verden av smak, av gleder og lengsler, latter og tårer.
Et barn blir født,
en levende bylt,
en smattende munn,
lepper som suger.
Så mye smak.
Smak i munnen.
Fra den smaken
skal du smake hele verden
Lille under.
Kan livet klatre tømmerstokker i sin pust.
Blå himmel,
stjernevrimmel.
blomsterkranser,
liv i dans.
Bier summer.
befrukter verden.
Å skape, bli til.
Leve sitt jeg.
Å være sitt liv.
Kan livet bo i gamle stokker.
En gammel sæter,
de gamle stokker,
hva de kan snakke
om alt som hendte
den gang vi sov i ei livmor,
mens vi ventet på
at prinsen skulle komme.
alt som var,
før vi lå der
i en blodvarm seng
og drømte liv.
Der tårer leter i nakne lier etter livets pendel.
Å svinge hit og dit
det gjør livet
noen ganger.
svinger til ulike steder
til ulike sanger.
Synger våre liv,
de klanger av pust
som river i våre sjeler.
Tid, du som leker med oss gjennom årets gang.
Disse fire,
disse ulike vinder
som holder om oss,
disse årstider.
Jeg velger meg?
Nei, jeg velger ingen,
Jeg danser gjerne en dans
med dem alle.
De spirende planter,
den gylne varmens tid,
fruktens sødme,
Og vinterens lek
med vanndråper
forkledd som stjerner.
Tidas gang,
den lusker rundt
på kjappe føtter.
Joda, livet er en drøm av undre.
Å holde livet
i et smykke,
Bare holde fast
i alt sammen,
de edele stener,
også det som bare ligner kull,
for ikke noe er bare kull.
Alt er foranderlig,
I jordas ild,
blir kull
til skinnende diamanter.
Varmes livets kull
i hjertets dybder,
fylles livets smykkeskrin
med ekte rikdom.
Av alle jordas undre, er det frø vi sette de største.
Kan man gro diamanter
av endorfiner?
Absolutt.
det er jo det endorfiner er
de mest strålende diamanter
som ikke er stein enda.
Jeg trodde det var kull jeg.
Jo men endorfiner er
lykkedråper.
de kan være i alt,
også i kull.
En må bare ha trua,
som at det blir
blomster av frø,
for det er helt utrolig.
Å fly mot lys og gylne vinder.
Kan man ake
snøstorm på verden.
Nei, men man kan ake
masse kiling ned i magen.
også kan vi elske møll
som flyr mot lyset,
men fremtida deres
står ikke til å redde,
men vi kan fly mot lyset.
Det er så deilig og varmt der.
Lys i øyne, ild i hjertet.
Øyne er ildkuler
til å spre varme med.
Tenk om frihet kunne strikkes som masker i en genser.
Der stjerner
skinner om dagen,
sprer friheten
sine vinger.
Stjerner skinner
ikke om dagen.
Friheten sprer ikke
sine vinger heller.
Vi må kjempe
for hvert
eneste gram av den.
De frø vi sådde.
Fra over alt lyser det,
barndomslandet,
den gang vi la minner
ned i krukker
sådde med fremtidsfrø.
Nå spirer de,
så bærer de frukt.
Hva med de
som bare har sorte frø.
De spirer også setter frukt,
Hva verden plantet,
må verden så.
De mange usynlige helter.
Helter ja,
det kryr av helter
om du bare har øyne
til å se dem med.
Nei, de har ikke alle kapper,
ikke glorie heller.
De vokser ut av
hverdagens strev,
er der for andre
når de trenger dem,
ikke brautende,
men i det stille.
Hva er fantasy egentlig?
En verden som ikke fins.
et speil av det ekte
der forfatter og leser
spillet et skuespill sammen.
Det er fantasy, kanskje.
