Dikt, så mange solnedganger å se

Dikt,
så mange solnedganger å se,
poesi,
forfatter R.R. Kile

Dikt, å bære verdens fremtid i ei hand.

Så kommer de ungene,
drar luft,
dier våre bryst,
stabber ut i livet.
Vi står med
håpet i handa.
Håper det bærer.
For de holder
fremtida i handa

Måkeidyll over skjær og sjø.

De skriker måkene,
skriker, skal ha.
De duver på bølgetopper,
måkene.
Rolig, ventende,
vet ikke på hva.
De vokter sine unger, måkene,
forer, leiter opp mat.
Litt som mennesker måkene.

Men et ansikt husker de, for alltid.

Å svømme gjennom tid og rom.

Sola asså,
og dens magiske vannveier.
Tull, sola har ingen vannveier.
Jo, de dannes ved fukten
i hvert eneste øye.
Sola er for alle, alltid,
i våre hjerters sentrum,
jeg svømmer i solas
vannveier,
jeg svømmer verdens håp.

Struttende knopper i livets dans.

Hver celle danser i glade kropper,
gråter i triste kropper,
Hver celle blir utilpass
i likegyldige kropper.

Cellene trenger sprudlende liv.
da sprudler de tilbake
og gir deg så mye
struttende sunnhet
de bare kan.

Blomster på skrinne fjellet.

En blå fiol.
står gjemt i skyggen.
Strekker seg mot lyset.
Vil livet.

Blå fiol.
Varme og sol.

I lykke,
bare står der og nyter.

Ikke vold, løfte frem.

Når de slår deg,
ikke la deg kue.
De som slår er gale i hue.

Når de truer deg,
gå din egen vei.
Det er ditt liv.

Ikke vær redd.
Verden trenger
at du tråkker dine skritt
fritt.

Å erte og mobbe.

Nei, de mobber ikke, elefantene,
men for noen ertekroker.
puffet oss gjorde den,
den herlige typen.

Men mobbing,
det er skadelig det,
ødelegger folk for livet.
Elefanter og mennesker.
ertekroker sammen.

Livet er titten på hjørnet hele tida.

Et gløtt inn ei fortid,
en gløtt inn i ei fremtid.
alle de gløtt
vi får i livet
når vi stopper opp
på tidslinja,
og bare ser,
lar våre sanser
fylle seg med nåtid.

Å fly seg gjennom livet på gode vinder.

Kan vi ikke løfte hverandre a?
Kan vi ikke bare gjøre det?
Men hva om vi brekker ryggen,
knuser under vekta,
av den andres tygde.
Joa, men det kan også hende
at vi lærer å fly
i akrobatisk gleder
med hverandre på ryggen.
klart vi skal fly.

De mange drømmers land gjennom håpets vingeslag.

Kan vi gå i spagaten av plast,
eller blir det bare spagetti?
Heller spagetti enn plast,
med skinke og rømme.
Delfiner liker ikke plast.
Å drømme delfiner.
Vi kan drømme alt.
Gå i spagaten å drømme.

Å trampe på hæla eller trippe på tå.

De spor vi sletta,
liksom en knapp på en data.
Men vi er mer enn data.
Sporene vi tråkket,
er livets gate.
Vi eier det alt sammen..
Å puste i duften
fra et Magnolia tre,
det er å kle seg i aroma.
Å tråkke himmelspor
over melkeveier.

I det klareste lys, i den tykkeste tåke.

Tåkehav i fløyesldans,
tåke er skyer som
har ramla ned,
tror jeg.
Så da kan vi spasere
inn i skyene,
ta på dem,
be dem hilse
til himmelvindene?
Ja,

Å gå fritt på livets mange stier.

Månen sirkulerer
rundt jorda,
kan ikke annet.
er bundet av krefter
den ikke forstår.
Det er vi også
mange ganger,
men vi er heldigere
enn måner,
for vi kan bryte oss fri
så vi kan vandre
egne stier,
de vi selv velger.

Tenk som jorda danser, svinger seg rundt og rundt.

Tenk deg alle
de unike mennesker
verden er bygd opp av.
Det er ikke noe mystisk
over verden.
Den er vi og oss,
vi som lever her,
ikke noe statisk
om vi ikke vil.
Verden er like
bevegelig som vi alle er
bevegelige.

Å skinne og glitre, det skal vi.

Frosten,
de forkledde vanndråper,
tenk deg det,
som de flirer og ler.
Akkurat som mennesker
som kler seg ut.
Men hvorfor så kalde
små vannperler?
Fordi vi vil lyse
som stjerner.
Ja, det vil vi mennesker også.
skinne og bli sett.
men det viktigste
er at vi ernærer verden
med det beste vi har å gi,
slik vanndråper gjør.

Med mot og kraft skal livet leves.

Å kaste seg utfor
nesten hva det skal være,
det er litt som
å komme til verden.
Det er en heltedåd
å bli født,
presse seg ut
i det kalde mørke
den trangeste av tunneler
puste å bli til.

Ei bokreise;
Det er å reise gjennem
en hel verden det,
løse bilett,
så er du med.