Vers og poesi
Dikt
Danser med stjerner,
Forfatter R.R. Kile
Vers og poesi som leker, dikter og danser i menneskers hjerter.
Fjell og snø,
skog og vind.
holmer og sjø,
blomster og hav.
Ei jord,
Sola den evige.
En vei ,
Å velge veier,
sette spor.
Det er livet.
Viljesdans gjennom tankens kulde.
Ild i hjerter,
gnistrende flammer,
lengter mot stjerner
Øyne i dans
med flammeroser,
Fargeskimmer,
glør som leker.
Flammende ild
leker i blodet
der vilje blir til.
Viljesfødt til livet.
Ei tåre i et latterkremt.
Hva lever i jordas pust?
Hvilke lengsler
hvisker jorda
i sine bønner
til himmelen?
Kan jorda be bønner?
Ja, de hviskes i vinden,
av bølgers sang
og bekkeklukk.
Den ber om at
jordas døtre og sønner;
kan fylle jordas elver
med kjærlighet.
for jorda vil pakke seg inn
i varme tepper
For å beskytte seg
mot verdens tårer.
Død og liv
De døde
kan aldri mer snakke.
Pusten har druknet
i halsen deres,
sitter fast mellom
ønsker og begær.
kilt inn i de drømmer
som aldri ble oppfylt
der de usynlige spor
farger himmelteppet
i de tauses kor.
Bålet, menneskers seier.
Naturen,
fjellet, staut og trygt,
skog og fjell.
Øyne i lek med flammer.
Gnister og glør.
naturliv
Der ei sjel kan finne seg selv.
Å kle seg ut, bare se på verden med andre øyne.
Tung snø, lett snø,
Dansende snøfnugg,
skimrende lys,
Leik i lufta.
å danse hit og dit,
hvile i trær.
Vannperler,
som har kledd
stjernedrakt på seg.
Verden leker,
maler seg hvit.
Snøkrystaller
danser med stjerner,
leker livet.
Si som oss, eller slett ikke.
Alle som marsjerer
på rekke,
taktfast etter ordres eksersis,
etter den gjengse mening,
I likerklikkenes symfoni.
De ser at noen springer fritt,
lar håre flagre,
roper jeg fant, jeg fant.
De vil fange dem inn,
kile dem fast
til sannhetsrytmen
i marsjens takt.
Fløytespilleren ler
og holder slavefølget sitt fast.
For hører de frihetens toner
har fløytespilleren tapt.
Å leke drømmer i en snurrebass.
Det ligger en drøm i lufta,
om å spre sine vinger.
Kaste seg rundt,
bryte tyngdekrafta,
Noen oppfyller drømmene,
Andre lar tanker spinne
rundt og rundt,
til det vokser noe nytt av dem.
Trollspeil ser ungt, trollsverd, ja huff som
det hogger av hoder.
Kjærligheten
er livets sverd.
Trollene stjeler det,
gjemmer det bort
for ingen å finne.
for kjærlighet
er det eneste
som tar livet
av troll.
Et fedreland som et frø i hjertet.
Å stå på ski
blant vennlige fjell,
i vinterprakt,
kjenne det bruse i blodet,
nedover bakker
kledd i frosthvite trær.
Da bruser Norge
av mitt hjerte,
Norge mitt land.
La oss merke verden med oss.
Alle vi som reiser med ulik hast,
vi som farer av sted
mot mulighetenes fjell,
vi som samler skatter
i dype hvelv,
lister oss av sted,
for å sanke livets gull,
som ikke ser vår egne skritt,
fordi vi setter dem i andres spor.
Alle vi som aker
i livets akebakke
Sett egne spor!!!
Vi lå der alle en gang, i myke dyner og drømte om prinsen, kvinner som menn.
To hender i et møte,
Lepper i et kyss,
en sødmefylt forening;
vekker drømmer i en livmor.
som lokker på en prins,
slik starter
livsveien,
den kronglete, vakre.
Ved Urds brønn spinner nornene.
I verdens dævelskap
bor håpets stjerne.
Den skinner som et lys,
inn i tenkte tanker,
i brutte følelser,
i tapte handlinger,
i varme og kulde.
Vever du med
dens tråder,
blir den til
en fakkel.
som lyser håp
over menneskehjerner.
Kan livet surres inn i spukkerspinn?
Fjell over fjell,
dal over dal,
der naturen tråkker
naturdansen,
langt fra de
bråkete støyende hus,
på høye hæler
i kulturdansen.
i måneskinn
der sukkerspinn
blir til tanker.
Gi meg ei hule i fruktknutens kammer
De omvendte superhelter
går blant oss
med løgnkapper på.
De sprer singe løgner
så det til slutt ikke er noen
som ser sannheten.
I sannhet skal liv lyse.
løgn blåser lyset ut.
Ord i ord, de mange ord for å forme ei tanke.
Ord er en lapskaus,
av tanker
mennesker putter
erfaringer i.
Ord uttrykker levd liv,
setter ny retning
av levde erfaringer.
Av ord skapes liv.
Bær meg et liv,
Føl meg et hopp,
Lås meg en åpning.
Steng meg ei dør,
Det er verdner som skapes
i fantasiens skinn.
Velkommen inn.