Verselinjer,
livets kronglestier,
dikt,
lyrikk,
forfatter R.R. Kile
Verselinjer, å klatre på livets høyder for å se bedre.
Så kom du lille unge,
ikke til hvem som helst.
Du kom til oss.
Vi skal holde om deg,
verne deg mot farer,
Gi deg livets eventyr.
Vårt barn.
Ikke i hatets vold, det er så frostkaldt der
Et løvetannbarn var du.
Livet var tøffere,
enn en vandring i Sahara.
du smakte på lidelsens drinker,
Men du ga den aldri hjertet ditt.
Det ga du til verden.
Unger fostres i en drøm, og skaper seg etter sitt ønske.
Blomsterprakt
er jordas festdrakt.
den kler seg i den
hver eneste vår.
Frukt er blomsters drømmer,
om de herligste barn.
Jo mer det drømmes,
jo søtere frukt,
til å smake godt
i menneskemunner.
Ungers drømmer
Han klatrer opp
på sin siste høyde I livet.
denne slave av rus.
Det går til helvete.
Ja, det gjorde det
dersom døden er helvete.
Jeg vet ikke.
Men det er slutt
På pust og liv.
Kanskje fikk han fred.
Vi fikk smake mer
av bitter sort sorg,
Av det som han aldri ble.
De mange minner, alt hva vi ikke visste.
Hei vesle minne
fra det var en gang.
Du veit ikke ennå
hva livet skal by.
Du kan enda tro på eventyr,
tro på regnbuer,
og skattekister.
«Vesle pike.
Ta mi hand.
Jeg lover
at jeg aldri skal slippe.»
Menneskehjerter, de som bærer følelsenes kraft.
Å ta vare på hverandre,
ja det skal vi.
Gråte hverandres tårer,
ja det skal vi.
Men den som slår
får bære ansvaret selv.
De er sårbare,
menneskehjertene,
hvert eneste ett.
Fortidas musikk.
Deg til minne, gamle Sæter,
Livet sang en gang,
Kuer rautet,
Det ble tjernet smør,
sauer breket,
de ystet ost,
høner trippet,
unger sleika
møsmørsleiver,
Gutter fridde.
Jenter sa ja.
Det var kulokk
og gleder under fjellet.
Nå råtner dine stokker på rot.
Fortsatt er du,
minnenes bevarer
av alt som en gang var.
Om hjerter og hjerner
Tenk som det faller
tørke i regn.
Tenk som det lyser
kulde i sol.
Tenk at det kan være hat
i et hjerte.
Nei, et hjerte kan ikke hate.
En hjerne kan,
for en hjerne kan være
en kalkulerende dust.
Krokete trær og krokete folk
Ertekroker og andre kroker.
krokete trær,
krokete ord,
krokete folk
krokete tanker.
livet kan kroke
seg skikkelig til
for den som
god krok skal bli.
Så vi kan vel rette oss ut,
å fylle krokene
med musikk og dans.
G nøkler er krokete
de også.
Livet leker.
Livets mange karusell.
Ja, så rundt går det.
opp og ned
hit og dit,
Som en snurrebass i blant.
å leve er som å slenge seg ut
i et strikkhopp uten strikk.
Kan vi ha hjerter i fingrene?
Når tanker hopper
til himmelen
står føttene fortsatt på jorda.
Tanker må fly,
føtter må gå dit
det er bruk for dem,
hele veien frem.
Da smiler fingerhjerter.
Å ville nok.
Der liv leves
med gummistøvler på,
står dypt nede
i tung leire.
Eller i dansesko,
over blomstervanger.
aldri leire,
den er for
tung for føttene.
Fortreffelighetens. bomskudd.
Å bomme kan å bli et treff,
et annet treff
enn et ønsket treff.
men kanskje
nettopp det treffet
en trengte å treffe
For at livet skulle
treffe blink.
De flagrer sommerfugler, men vet de at der er håpets håp.
Alle kan bli en sommerfugl.
først må vi spise oss gjennom
livets begredeligheter,
krabbe gjennom sorger og ulykker
fange gleden med garn,
le mot utallige skatter,
leke med humoren i himmelen.
Så må alt brennes i solas ild.
Vips er du en sommerfugl
blant andre sommerfugler.
Vi er håpet.
De mange helter
Superheltene og oss andre.
Vi hverdagslige.
men når vi våger oss utpå
der herskere tramper
på dem de mener
er deres undersjotter.
ja da ser jeg kapper
flagre i motets vind.
Den stien
,
Fjellene menneskers
utsiktspunkter:
Dalene,
der mennesker finner seg selv.
Stiene,
der mennesker plukker skatter,
for å bygge vei til eget hjem.
Å lese min verden,
gi tanker ord,
døpe følelser,
antenne viljer.
Det er det hva bøker kan,
være våre indre dikt.