Poem, tårer av is,

Poem,
tårer av is,
vers,
lyrikk,
forfatter R.R. Kile

Poem, som verdens folk kan gneldre når de burde elske.

Denne kjærligheten,
så vanskelig å forstå.
Vi vil så gjerne ha den,
men vi kan ikke eie den,
vi kan bare gi den.

Der livet vokser av tankesprett.

Lille pike.
Å leike i glede,
være tilstede,
i barndommens rike,

I eventyrland.
Alt er mulig der.
Vær i lykka jenta mi,
Alltid.

Disse som maler sammen.

Å male livet i et strøk.
Nei, det er ikke mulig.
Vi trenger mange strøk.
Alle vi møter må male med
Det er det vi gjør
vi mennesker
Vi er med og
maler hverandres bilder.
La oss male frihet til alle,
ulikheter og styrker.
beundre hverandres malerier,
som om vi var kunstnere
i en berømt utstilling.
ja, for det er det vi er,
jordas kunstverk,
malt ved våre hender.

.

kjedsomhet er dragers gift.

Sola skjuler tidas drage
i sin varme fargeprakt.

Det er ikke rart det går
nådeløst fort,
når dragen
farer i vingers flukt.

Det går sakte også.
Ja, men det er bare
når dragen puster oss fulle
av kjedsomhetens dunster,
en drageillusjon

Men om du gjemmer deg
i tidslinjas lommer av moro.
Da kan du unnslippe
dragers hast.

Trærnes gull er naturens forsikring

Lønn,
en brann i farger,
sprakende glitrende farger.
et eventyr i gull.
så mye liv i et sånt tre,
en intens livskraft.

Løvetannunger

Vi som bryter asfalt med hue,
som virker supertøffe,
later til å klare alt.
Nei, vi klarer ikke alt.
Vi gråter blod
rett i blodårene
uten at noen ser det.
Vi trenger så sårt til varme,
myke hender som holder rundt,
munner med myke stemmer,
øyne som ser oss.
Vi trenger mer varme
enn det er ild i et bål,
for vi har så mye frost i oss,
Så mange tårer av is.

Livets sansehage

Å veve sommerveier
av blomsterkranser,
lese eventyr
i et tyttebær;
møtes hud mot hud.
To par øyne
som speider
etter hjerters dybder.
Øyne er skapt
for å lese andres indre.
Ører er skapt
for å høre andres ord.
la oss sanse hverandre,
til glede og liv,
ikke til dritt.
Jorda er ingen søppelkasse.

*

Mennesker vil så grådig gjerne ha.

Å klatre ned i det ukjente,
det som ligger
under jordalaget,
alle huler en kan vandre i,
de menneskeskapte,
de naturskapte.
De menneskeskapte ville
ha noe fra jorda,
stjele dens skatter.
jeg håper fjellet likte å gi.

Til dans og glede leker glade kropper i et sprett.

Hver celle danser
i glade kropper,
hvert menneske danser
på glade jorda,
Tårer gråter
i kroppers smerte,
mennesker dør
i vold og tvang,
Ingen celler
kan virkelig danse
som holdes nede
der slaveriets
mørke toner
skaper ondskapens
smertefulle sang.

Ikke noe er, men alt kan bli om folk vil.

Bind meg nåtid
av en fortidstråd
som jeg kan veve
fremtid av.
Også midt i nåtida
sitter jeg og digger
hele verden
mens jeg vever
fremtida alldeles
ekstraordinær.

Livets forvandlinger.

Å drømme vann
på bakken om til snø,
ja da blir en ikke
søkkvåt på beina.
Men kald blir en.
Lage snømann kanskje
eller skli.
Så morsom som verden
kan bli
i endringstimen.

Danse vinter, danse vår, danse livet under føtter.

Så brister knopper
og våren danser.
som den elsker å danse,
tar sommerkjolen på
som ei ungjente
på sin første dans,
tar vinterfrakken på
for å fare gjennom li.
Danse regn, danse sol,
sier våren
og svinger seg til
livets melodi.

De ville dyrs verden.

Mennesker temmer verden,
men vi burde ha nok
med å temme oss selv.
Temme oss til å ta vare på.

Å ville for andre er ikke å ville verden.

Vannspeilet
er også et speil,
men først når vannet
ligger helt stille,
speiler det riktig.
Vi mennesker
speiler hverandre,
Først når vi gjør oss
lyttende stille,
kan vi speile
den andres sang.
De som har hensikter
vil ikke det.
De ser ikke
utover hensikten.

Livets safter,

I sjøens grønnblå skinn,
dukker de grønne vekster
seg ned i havet
for å speile sin takk til sola
for dagens grønne magi.
Klorofyllet smiler
bærende på
sin hemmelighet,
for uten dens magiske
fabrikk,
ville det ikke
vært noe liv.

Svanedans.

På det stille vann
glir en enslig svane
med lengsel på vingene,
leter etter sin elskede
Svanen vet ikke hvem,
men den som kryper
vinger med ham,
er den han har for
evig kjær.
De er sånn svaner,
et for alltid ja.
Jeg liker svaner.

Ord er essensen i menneskelig tenkning.
Av ord lages filmer,
Dramatikken sendes inn i alle våre sanser
i sterke bilder.
i bøker er det vi som lager filmen.
Vi er selv regissører.
Derfor blir ofte filmer av bøker vi har lest
så håpløst fattige.
les bøker, spol film på egen scene!