Fantasy
Serien Liber Mundi
Norsk Science Fiction.
Spenningsbøker.
Fremtidskrim,
Blogg,
vers,
Samfunnsdebatter,
Pedagogikk,
Opplevelser
Fantasy forfatter, R.R. Kile.
Gir ut serien Liber Mundi, Verdensboka på Kilden Forlag. Følgende bøker er publisert, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav, Lysglimt på snø, Den røde steinen. Neste bok i serien har tittel Rundløper.
Websiden er kalt Liber Mundi, Verdensboka, Norsk Fantasy.
Den handler om utgivelsen av fantasy serien Liber Mundi som skal bli til 24 bøker. I tillegg er det en blogg der forfatteren skriver om de opplevelser som er drivkraften bak serien. Hun er et løvetannbarn og har fått en tøffere medfart gjennom livet enn de fleste. Bøkene er en fantasi, men bakenfor ligger virkelige hendelser som gjør at hun vet hvordan de lidelser hun skriver om kan virke inn på det indre landskap der sjelen er ensom.
Forfatteren har også skrevet en del pedagogiske innlegg.
Hun er utdannet Cand Ed og har arbeidet som pedagog det meste av sitt yrkesaktive liv. Unger og skole er det hun brenner dypest for, at ethvert barn, ethvert menneske, skal få utvikle sitt kreative potensial optimalt. Skolen har lett for å bli for kjedelig. Det viktigste i all undervisning er utviklingen av læringsglede. Den mener hun kan styrkes ved hjelp av flytopplevelser. Målet bør være at så mange som mulig i et klasserom følger flyt som sin hovedtelenomi.
Forfatteren skrev hovedoppgaven sin om flyt, læring er mer enn bare læring.
Studiens konklusjoner var at flyt styrker hukommelsen, optimaliserer læringspotensialet, gir læringsglede og økt trivsel. Dette er viktige resultater og bør bli synlige i læreres metodikk.
I tillegg liker hun å skrive små vers.
Hun skriver også en del innlegg i samfunnsdebatten, og er spesielt opptatt av kvinners rettigheter i alle land.
At religioner står i opposisjon til hverandre, synes hun er et lavmål det bør rettes opp i.
Å drepe i religioners navn er en vits dersom en regner med at en Gud står bak skapelsen av verden. Tre av verdens største religioner deler samme Gud. De bør alle tre slutt fred med hverandre.
Fantasy, Serien Liber Mundi.
La oss fly på fantasiens vinger,
fly dit det ingen hverdag er.
Der alt er mulig,
alt kan skje.
Du kan bare henge med,
leve med ditt indre kammer,
ha eksistens i noen andres liv,
få slippe fri fra egne krav,
kjenne mot og kraft i brystet,
møte heftig hett begjær,
Døden den er kald og stiv.
Ord de bærer sin magi.
Bøker bringer,
magiens verden,
til mennesker.
Fantasy, serien Liber Mundi. Foreløpig er de seks første bøkene utgitt. Den syvende er under utarbeidelse under tittelen, Rundløper.
De har titlene, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav og Lysglimt på snø, Den røde steinen. Det er planlagt 24 bøker. Serien tar oss med langt inn i fremtida. Vår verden opplevde den norrøne gudeverdens Ragnarok. Alt lå øde. Søsken drepte søsken, venner drepte venner, foreldre drepte hverandre.
Ut av dette vokste en motstandsbevegelse frem med det mål å redde verden.
Det ble en veldig kamp. De gode seiret. Kjærlighet og omsorg ble bygd inn i statsforvaltningen. Alle verdensdeler hadde et felles Råd som behandlet saker som gjaldt alle. En felles lov sørget for likhet mellom alle mennesker. Et felles økonomisk system sørget for broderlighet. Alle hadde frihet innenfor loven.
I gjenoppbyggingstida
ble begrunnelser listet opp for det som hadde gått galt ved år null. Folket skulle sørge for at det aldri gjentok seg. Innimellom vokste det opp misnøye med den rigide forvaltningen der kreative ideer ble stoppet grunnet fortidas hendelser. Ved år null ble det spådd at verden en gang ville komme til endringsårene. Da ville det gå mot et systematisk opprør.
En dag har verden nådd et høyt nivå faglig og materielt. En veldig kamp mellom det gode og det onde initieres. Bøkene handler om denne kampen.
Fantasy, første bok i serien, Kistepakta, starter denne utviklinga.
Folk er uforberedte. Hovedpersonen, som såvidt er fylt atten, opplever utfordrende skrekkelige hendelser. Han er den det sirkler rundt. Bøkene handler om en fjern fremtid, men mye av det som foregår knyttes opp til vår verden og verdener før vår. Målet for de som kjemper på det godes side, er at jorda skal fylles med kjærlighet
Velkommen med på en spennende reise, inn i sjelens irrganger og ut i verdens mange utfordringer.
Fantasy, syvende bok er under utarbeidelse. Den har arbeidstittel, Rundløper.
Et stort opprør er slått ned i Konglomeratet.
Oppryddingen leder til at syv ulike herskere og kretsen rundt dem blir avslørt og ryddet opp i. Konglomeratet regner med at jakten på klonene vil opphøre. Reikin trener Luna med Raimån som trener. Raimån inviterer ham til Lunafjellet. Reikin er ikke informert om at det eksisterer et fjell i hver selfe, der den selvforsvarsgreinen har sitt hovedsete ute i verden. I hver selfe er det en hovedtrener i Konglomeratet. Denne er også storleder for selfen uten i verden.
Månes forteller Reikin at han anser ham som moden nok til begynne gjennomvandringen fra fjell til fjell. Det krever at du har nådd til gradering 7 i alle selfer. En slik gjennomvandring kalles en Rundløper. Dette skal forberedes av de syv storlederne. Raimån er stor leder i Luna.
Reikin blir kontaktet av Månes.
Vesle Lunnie, Raimåns barnebarn er ikke blitt levert tilbake til faren etter et besøk til Luna fjellet. Faren er ikke særlig blid over dette. Lunaia, Lunnies mor er død, drept av at det gikk av en bombe i Reikin og Livias hus i Liljedalen. Månes ber Reikin om hjelp til å finne sin far og niese. Mens de leter så viser det seg at alle storlederne i Konglomeratet er forsvunnet. De har tatt med seg et familiemedlem.
De finner ingen.
Flere nestledere nektes tilgang til fjellet. Folk er ute og leter etter de som er forsvunnet uten å finne dem. Snart befinner Reikin seg i et rundløp han aldri hadde forestilt seg.
.
Det er å håpe at ulike mennesker finner noe å boltre seg i her på denne siden. Den handler om virkelighet og Fantasy i skjønn forening..
I serien Liber Mundi tas det opp viktige spørsmål i forhold til samfunnsbygging. Hva driver folk fra hverandre? Hva ødelegger og oppsplitter? Hvordan bygger vi en god verden som tar vare på alle?
Blogg
I bloggen er det ulike innlegg som omhandler vesentlige temaer på ulike plan. Jeg har skrevet om pedagogiske utfordringer, flyt, Mihalyi Csikszentmihalyo, kvinner, mobbing, voldtekt, fibromyalgi, tid, barndom, død, Downs, muslimer, terror, samfunnsaktuelle spørsmål.
Tid
Tida beveger seg langs ei tidslinja. Opplevelser av tid avhenger av den enkelte og av faktorer i mijøet. Når vi kjeder oss, går den ulidelig sakte, andre ganger raser den avgårde alt avhenger av opplevelsene, hvor dypt de har grepet oss.
Jeg ser på tida som ei rett linje inndelt etter de tidseneheter vi benytter som sekunder, minutter, timer. Inn på denne lager vi avsnøringer etter de opplevelser vi deltar i. Et rikt opplevd liv finner sted i rommene der vi er fullt tilstede i opplevelsene. Kjeder vi oss er det så vidt tida flyter avgårde, noen ganger er det nesten som om den beveger seg baklengs.
Hukommelsen, dybden i minnene våre avhenger av dybden i opplevelsene.
Det bør være et vesentlig spørsmål for elle pedagoger. Hvordan fordyper vi ungers opplevelser i læring så det blir moro, noe de vil drive med. For da husker de for livet, læringspotensial utvikles optimalt, de opplever læringsglede og trivsel.
Pedagogikk.
Jeg er utdannet førskolelærer, lærer, leksolog og Cand Ed med rådgiverkompetanse. Mitt hovedkompetanseområde er dysleksi. Hovedoppgava mi skrev jeg om teamet flyt i læring under tittelen læring er mer enn bare læring. Oppgava ble bygd på Mihalyi Csikszentmihalis flytteorier og på eleveopplevelser i klasserommet. Jeg fant en sammenheng mellom flyt og hukommelse, flyt og læringsporensial, flyt og trivsel, flyt og læringsglede.
Dette betrakter jeg som svært viktige funn som det er vesentlig at skole og samfunn tar innover seg.
Ønsker vi oss en god samfunnsøkonomi, vil det være viktig at unger får læring som sin viktigste telenomi slik at de utvikler seg optimalt og kreativt, til beste for fremtida og det samfunn de skal være en del av.
Ut fra det syn at det er vesentlig ikke bare at vi lærer, men hvordan vi lærer, har jeg skrevet noen pedagogiske innlegg. De er særlig sentrert rundt overgangen mellom barnehage og skole og ungers utvikling av tenkningen. På mange måter mener jeg at vi har sviktet seksåringene som absolutt ikke er modne for å sitte på skolebenken. At det er kjedelig er en ting, men det saboterer en sunn utvikling av tenkningen, den vi trenger inntakt for å kunne prestere best mulig senere.
Jeg hadde planlagt å skrive innlegg over hvordan man best tilrettelegger for flyt i læring for alle aldersgrupper, men tida strakk ikke til.
Mobbing er et utstrakt problem ikke bare i skolen, men i hele samfunnet. Dette kommer særlig til uttrykk på SoMe, der folk ikke later til å eie begrensninger, men det er også et stort problem i arbeidslivet. På skolen lider unger hver dag under dette. Jeg har derfor skrevet innlegg om hvordan nettopp et arbeid med flyt, vil kunne stoppe dette. Det er fordi unger som er engasjer ikke er opptatt av mobbing.
Ingen er egentlig mobbere. De blir det, oftest av frykt, eller fordi de vil bestemme og ingen har satt fornuftige grenser i de aldre der det burde ha vært gjort. Redde unger kan oppleve det tryggere å være på offensiven, ta kontroll. Mange blir medløpere.
Mobbing i barnehage, skole og eller i verden.
Mobbing er et utstrakt problem. Til tross for det har man ikke fått bukt med det på ulike oppvekstarenaer. Det foregår også mye mobbing blant voksne, så og i arbeidslivet. Dette er en tragedie for samfunnet og for de enkeltmennesker som opplever det.
De som mobbes klarer ikke å konsentrere seg om de oppgaver som skal løses. I stedet lever de i frykt for det sosiale klimaet og må benytte all sin tid til å være på alerten, passe seg så ikke det skrekkelige skal skje. Omgivelsene får sjelden vite om det grunnet skammen.
De lever et liv i late som, og i skrekk. Mobbing ødelegger for livet. Prisen er høy, alt for høy. Vi trenger samfunn der alle bidrar med det beste de har å gi.
Mobbing skal aldri tillates og må stoppes med alle midler.
Fibromyalgi
Jeg har opplevd mye elendighet i oppvekst og ungdom. Etter tre tette fødsler fikk tidlig alvorlig bekkenløsning. Legen sa at jeg skulle være glad til at jeg ikke havnet i rullestol. Under svangerskapene gikk jeg med krykker.
Etterhvert utviklet jeg smerter i store deler av kroppen. Jeg fikk angst og pustevansker. Dette gjorde det krevende for meg å fungere i jobb. Ingen fant ut hva det skyldtes. Jeg utviklet ulike allergier. Men jeg hadde så mye jeg ville, og jeg elsket jobben min så jeg sto på, jobbet stadig vekk mer enn jeg burde.
En dag fikk jeg er yrkesskade under bygging med elever og fikk en rupture i skulderen.
Den ble aldri bra, men jeg kom meg i jobb etterhvert. Etter tre angrep av en elev endte det med at smertene ble så store at jeg ikke lenger greide å arbeide.
Det begynte et nitidig utredningsarbeid for å finne svaret på mine smerter. Konklusjonen var Fibromyalgi, artroser og PTSD. Etterhvert ble jeg ufør. Jeg har skrevet flere innlegg om det å leve med fibromyalgi, den håpløse tilstanden ingen tar alvorlig, men som forårsaker så store smerter hos den som er så uheldig å lide av den.
Kroppen forteller om smerter uten at du feiler noe.
Det er en tilstand som ble beskrevet allerede i romertiden. Årsaken kan være at kroppen har opplevd så store smerter at nervene forteller at du er i stor fare uten at det faktisk er tilfelle.
Jeg har skrevet fire små artikler om hvordan det er å leve med fibromyalgi. De kan du finne her.
Overgrep.
Som unge jente opplevde jeg to voldtektsforsøk, et voldsangrep og en gjengvoldtekt. Gjengvoltekten var et svært grovt overgrep som ga meg store skader. Tragedien, men det var nok også redningen for meg ,var at jeg fortrengte alt sammen. Det gikk over tretti år før jeg husket.
Jeg mistenker at mange av smertene jeg opplevde, vansker under svangerskap og fødsel, skyltes det jeg hadde blitt utsatt for.
De kroppslige skadene var store. Leger som undersøkte meg før fødsel påsto at jeg var blitt misbrukt, men jeg nektet. Hva skulle de gjøre? Fysisk hadde det ikke skjedd meg noe galt, trodde jeg. De konkluderte med at resultatene av skadene nok bare var naturlige fysiologiske variasjoner.
Siden fibromyalgi kan utløses av sterke smerter, er det ikke urimelig å anta at det, pluss annen uhelse jeg har opplevd, var en utløsende årsak. Bedøvelsen gikk blant annet ut under keisersnitt så jeg var bevisst mens de sydde meg igjen. Jeg hadde slike smerter at jeg ikke kunne snakke. En sykepleier oppdaget det, men da hun prøvde å formidle det, ble hun ikke trodd.
Overgrep gir store skader når det skjer, men også senere, mye større enn folk kanskje tenker.
Når fortrengningen løsnet, bestemte jeg meg etterhvert for å skrive om det. Først og fremst for å få mer fred med meg selv, kanskje kunne forstå mer av hvorfor jeg er som jeg er. Det fikk konsekvenser langt utover mitt liv. Min bror så hva som skjedde med meg. Trolig førte det han inn i narkotikaens helvete, og det endte med at han tok sitt liv.
Jeg gjorde det også for å bli en bedre forfatter.
For nettopp å vise hvor mye det skader offeret, ønsket jeg å skrive og voldtekt. Men jeg holdt tilbake, kunne ikke gå nær nok uhyggen, det som faktisk hadde skjedd. Om det har hjulpet vet jeg ikke. Jeg eier i hvert fall retten til mitt eget liv nå, og kan snakke som en som vet, ikke som en som tror.
De to første bøkene i serien er skrevet før jeg snakket ut. Deretter skrev jeg de andre. Det er vanskelig for meg å si om det er noen forskjell. Jeg hadde trodd at endringene skulle bli større. Men jeg tror kanskje noe skjer, selv om det skjer sakte. Ryggraden i livet mitt blir sterkere. Men dere som leser kan er trolig bedre i stand til å gi svar på det enn jeg er.
Jeg kontrollerer ikke alt, gir meg selv litt mer fri.
På det seksuelle området hadde jeg tenkt at det skulle skje store endringer. Det har det heller ikke gjort. Jeg går nok aldri tilbake til slik som det var før det uhyggelige hendte. Likevel skjer det noe, små tegn, og det gir meg håp. Trygghet er det mest fundamentale i et menneskes liv. Jeg har aldri vært trygg. Om jeg bare kan være litt mer trygg, så er det et stort fremskritt.
Dere som voldtar, dere skader langt mer enn dere tror. Vi, som er ofre, får aldri tryggheten tilbake. Jeg vil aldri få tilbake det dere tok fra meg, men jeg eier mitt eget liv. Dere skal aldri få seire. Jeg beholder min menneskelighet. Ved å skrive kan jeg kanskje være til hjelp for andre som har lidd under overgrep.
Da vil det være verdt det.
Løvetannbarn.
Vi er unger som klarer oss tross alle odds. Som løvetannen presser vi hodet gjennom asfalt og står der og blomstrer. Jeg var et løvetannbarn, oppvokst i en drabantby, 6. etasje blokk. Foreldrene mine flyttet først inn i blokka fordi jeg var ventende.
Jeg var ønsket. De hadde stått på lenge for å få seg en utdannelse. Min mor kom fra Østerdalen, ei bondedatter, min far kom fra Finmark. De dro begge tidlig ut for å søke lykka. Begge gikk på jusstudiet. De fant seg annet å gjøre. Mora mi jobbet frem til broren min ble født. Til da, ble jeg passet av mormor og tante.
Det å være hjemme med små barn, ble en sjokkartet opplevelse for henne. Hun hatet det. Mine foreldre kranglet så busta føyk med hele blokka på orkesterplass. Mamma var så sint og hun hadde behov for en syndebukk. Det ble pappa stort sett. Han ble syk av det. Når han ikke var der, var det meg.
Hun slo meg ikke til vanlig.
Det var den psykiske terroren som var verst. Hun var sint på meg fordi hun selv var sint, ikke for noe jeg gjorde. Men ble hun sint nok, kunne hun angripe. En gang da jeg var lita, holdt hun på å kvele meg. Jeg er livredd for ikke å få puste. I mange år forsto jeg ikke hvorfor, for jeg fortrengte det. Men da jeg husket det, kjente jeg på nytt hvordan livsgnisten ble presset ut av meg. Det er et forferdelig ubehagelig minne.
Jeg hadde to yngre søsken, en bror og ei søster. Broren min kunne ikke gjøre noe feil. Han var en skatt. Søstera mi ville hun ikke ha, men det var ikke mulig å få abort så hun ble født. Men ingen av de to opplevde hennes raseri slik jeg gjorde. Pappa flyttet flere ganger, men han kom tilbake på grunn av oss barna. Da han endelig flytta, fikk jeg skylda.
Det var en vanskelig oppvekst.
Men jeg hadde det også fint. Vi var en stor venninnegjeng i blokka. Jeg er opptatt av at mennesker som er vokst opp under slike forhold forteller om det. Selv er jeg spesialpedagog med rådgiverkompetanse. Jeg vet hvordan det skrives om unger som meg. Det mange glemmer i faglitteraturen er hvor sårbare det gjør oss. Vi bærer en bør, har et såret hjerte. Det skal så lite til for å sende oss over kanten. Derfor skal man gå forsiktig rundt slike unger, ta varmt vare på dem.
Vi bør selvsagt gå forsiktig rundt alle mennesker, for vi skal vite at det er så lite som skal til noen ganger for å knuse folk som virker rått ressurssterke. Den bitte lille flisa.
Downs.
Min mann har en bror med Downs, vår Vegard. Siden hans far døde, og hans mor utviklet vaskular demens, har vi hatt ansvar for denne gutten. Han er hos oss tre uker hver sommer, i høytider og i noen helger.
Til vanlig bor han i en omsorgsleilighet i Oslo, så det er litt å reise. Der har han også sin jobb. For to åt siden ble han truet med inkasso og utkastelse fra sin leilighet. Politikerne hadde bestemt at leietakere i Oslo skulle betale gjengs leie.
Det hadde han ingen mulighet til. Vi synes forsåvidt ikke at vi som hans pårørende skulle være nødt til å betale hans husleie og ha det som en forpliktelse resten av livet. Det er jo ikke mulig.
Hvis noen hadde fortalt meg at dette skulle skje, hadde jeg aldri trodd det.
Vi opplevde det og jeg håper ingen vil gå gjennom det samme, hverken nå eller senere. Mange hjalp oss ved å dele innlegg på FB og på Twitter. Det ble skrevet innlegg. Etterhvert tok Dagbladet saken, og nå er Vegard og forhåpentligvis alle andre også trygge.
Vår Vegard elsker leiligheten sin. Han kan ikke tenke seg noe bedre sted å bo.
Religioner, respekt og religionsfrihet.
Vår tid lider under en stor grad av fiendtlighet mellom religioner. Det er uheldig da retten til religionsfrihet er en del av de menneskerettigheter alle mennesker over hele jorda burde ha. Enkelte land har dødsstraff for å forlate et lands offisielle religion. I mine øyne er sånt fullstendig galskap. Vi mennesker må få ha frihet til å tenke hva vi vil. Vårt forhold til en åndelig virkelighet er personlig og ikke for andre å forvalte.
Mennesker dreper i religioners navn. Vi har selvmordsbombere som utsletter seg selv for å få tatt livet av flest mulig. Folk, lærere, kan bli drept for å forteller fritt om de religioner vi har i verden. Sånn kan vi ikke ha det. Da må vi finne løsninger. Helt enkelt har jeg forsøkt å si noe om dette.
Planen min var å ta for meg Koranen punkt for punkt for å se hva det er i den som gjør at troende blir selvmordsbombere.
Det er et paradoks at de tre store verdensreligioner, kristendommen, islam og israelitter alle tre refererer til samme Gud og deler det Gamle Testamente. Forskjellene mellom dem er små. Hvordan kan folk da få seg til å kalle de som tilber den samme Gud som vantro? Det er galskap fra ende til annen.
Jeg greide ikke å gjennomføre denne planen da jeg har så mye jeg driver med. Men, noen innlegg har jeg skrevet. Mitt håp er at mennesker som tror at det eksistere en åndelig verden kan lytte til hverandre. Personlig tror jeg at det er noe sant i alle religioner. Ingen religion kan ha krav på hele sannheten alene. For så stor er Gud at han ikke kan favnes av en menneskehjerne.
Tanke, følelse og vilje.
Disse tre er selve motoren for mennesker. Vi styrer kroppen ut fra disse. Gjennom tanken analyserer vi situasjoner ved hjelp av vår intellektuelle evne. Ut fra følelsen validerer vi dens moralske verdi, hvordan den kjennes. Gjennom viljen handler vi. Når disse tre spiller på lag på en optimal måte, får vi en optimal handling ut fra det vi ønsker å oppnå.
Jeg er opptatt av kjærligheten som drivkraften i mennesker. Helt fra vi er nyfødte er kjærlighet drivkraften i vårt samspill med verden. I det modne mennesker tilstrebes derfor den kjærlighetsgjennomtrengte tanke, den kjærlighetsgjennomtrengte følelse og den kjærlighetsgjennomtrengte vilje. Da får vi et godt utgangspunkt for gode handlinger.
Mitt mål er å skrive om disse tre, for å synliggjøre hvordan vi kan styre våre liv og våre handlinger mot det mål å skape en bedre verden.
Foreløpig har det blitt med et innlegg, men jeg håper på at det skal komme flere. Mange konflikter i verden skjer fordi vi mennesker ikke er bevisste på at noen av oss er mer tankemennesker, andre følelsesmennesker og andre igjen viljesmennesker. Ut fra denne tilhørigheten, har vi ulike måter og oppføre oss på. Når vi blir mere klar over dette, vil det sosiale livet bli enklere.
Jorda, vårt hjem, vår verden som vi må ta vare på.
Vi har bare ei jord. På den skal det være plass til alle i likeverd og respekt. I vår tid er det mye snakk om klima. Det er nesten som å banne i kjærka dersom en ikke er opptatt av klima. I mitt hode er det lite vi kan gjøre med metrologiske forhold. Været gjør som været vil. Det har det alltid gjort. Vulkaner endrer været, annet som skjer av geologiske forhold.
Det vi kan gjøre noe med, er hvordan vi behandler jorda, dens utforming og alle de skapninger som lever på den. Vi mennesker er født ut av jorda. Ved døden gir vi oss tilbake til den.Jorda i oss, oss i jorda. Her er mennesker, dyr og planter i et biologisk mangfold. La oss ta vare på det alt sammen på en god måte så vi alle kan leve å ha det godt her!
Kvinner
Det er en tragedie i verden. Mange mennesker lever under fryktelige forhold, kjønnslemlestelse, pisking for å vise hår, er menns eiendom. Kvinner flere steder nektes fortsatt abort. Overgrepssaker og voldtekt henlegges over en lav sko. Kvinner blir ikke trodd.
Det er ikke ende på elendighet. Kvinner sine steder i verden må sitte i egne menustrasjonshytter fordi de betraktes som urene.
Alle mennesker er født frie. Kvinner er født frie. Vi skal aldri gi oss før alle kvinner faktisk er frie.
I Iran settes man i fengsel, drepes for å vise hår. Regimet tolererer ikke dans. Alle må ha hijab. Folk gidder ikke mer. De vil ha et endret styresett, der religion ikke skal ha noen innvirkning på politikken, en revolusjon.
Afghanistan.
Dette landet som lot seg ta av Taliban. Disse mørke prester nekter kvinner å gå på skole. De må være tildekket hele tida. Jeg fatter ikke hvordan det kunne skje. Hva feiler det folk. Tenk om bare alle kvinnene tok seg ut av landet, så kunne disse gubber sitte der og tørke menneskeslekta inn i sitt uproduktive vesen.
Men i Iran gjør folket noe med den triste situasjonen og det gledesdrepende livet. Det gir meg håp om en bedre morgendag for menneskeheten. De kaller det en revolusjon. Jeg håper både for dem og verden at de lykkes.
Også er det diktene mine. Fra jeg var lita har jeg likt å leke med ord, skrive vers. I familien har vi hatt som tradisjon å lage kort, skrive dikt til hverandres fødselsdager, diverse anledninger.
Jeg har aldri vært særlig opptatt av rettskrivning dessverre. Det er leken med fortellinger, og smaken av ordene, følelsene de vekker, magien, som har holdt meg fanget i skrivingens mysterier. Med tida håper jeg at jeg skal ha utviklet et naturlig forhold til å uttrykke meg relativt korrekt skriftlig.
Som pedagog har jeg laget fortellinger til klassen, skrevet vers, dikt, tekster til sanger. Jeg er dyktigere som formidler av ord, enn som skribent. Men siden kroppen min har bestemt seg for å generere smerter, har ark og penn blitt det nye formidlingsmediet.
Målet mitt er at jeg en dag skal få samlet diktene mine og gitt dem ut i en bok. Siden jeg har planer om å gi ut to serier på henholdsvis 24 og 12 bøker, er dette en drøm som lyser opp et sted i horisonten. Foreløpig er en del av dem samlet her på bloggen. Hjertelig velkommen.
Vi trenger å bygge verden god for alle.
La oss gjøre det sammen.
KILDEN FORLAG
Organisasjonsnummer: 921 560 729
Adresse: Agnesveien 2, 1642 Saltnes
Epost: kile@kildenforlag.no
