Publisert Legg igjen en kommentar

Dikt og vers, knopper i isglede.



Dikt og vers,
knopper i isglede,
poesi,
lyrikk,
Forfatter R.R. Kile.


Dikt og vers, på ei gjørmekake i ei barnehand.



Dikt og vers  der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
dikt og vers, kvinne i blomster.




Der livet flør.
Dypt der inne i stammen,
i grønn magi.
klorofyll
flør livet.

Våre blodårer,
pumper liv .
Jernet.
kraft og styrke.

Trær og mennesker,
dyr og vekster
Vi er i livet.
Livet er i oss.
Å ta vare på.












Verden hviler mellom solgangsbris.

Dikt og vers  kvitt deg med den tunge sekken, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Dikt og vers, pike med hvitveis.




Kvitt deg med den,
den tunge sekken?
Jeg kan ikke.
Hvorfor ikke?
Barndommen min ligger der.
Den er alt jeg har.

Lille venn, du har hele verden.















De mange skattekart som gjemmer seg i regnbuen.

Dikt og vers  tenk den som fant kartet til lykka, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Dikt og vers, blomster.






Tenk den som
fant kartet til lykka,
Den som visste hvor den brant,
Tenk den som fant stien
til drømmers solfylte land.
Tenk dem som fant stedet
der hjerter gror.
Ja, for jeg tror
det er frø et sted
som gror hjerter
av kjærligehtens vann,
det som kommer fra
kjærlighetens kilde,
og skapte mennesker
i sitt bilde.






Å drømme i herters dyp

Dikt og vers, naturen med sine undergaver, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
dikt og vers, blomster med utsikt mot sjø.






Naturen med sine undergaver,
Uten naturen, intet liv.
Så tomt det skulle ha blitt
Vandre rundt
på en tom og øde planet.
De bestemte seg en gang,
Sol og vann, varme og jord.
De ville skape i kjærlighet.
Så skapte de mennesker
av en drøm.















Dikt og vers, disse barna som greier alt, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
dikt og vers, pike i skog.





Gi seg nei, aldri i evigheten.

Dikt og vers, jeg ærer dere, dere som aldri gir dere,   der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Dikt og vers, mor og barn.








Jeg ærer dere,
dere som aldri gir dere,
som vokser tross alle odds,
som strekker dere mot lyset,
selv i den mørkeste natt,
som bringer deres egen sol,
skaper deres egen stjerne.

Jeg beundrer dere.
Dere kan alt.

Nei, ikke alt.

Noen må holde
våre skjelvende hjerter.








Livet i en snøkrystall

Dikt og vers, frossen snø på rose.  der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Dikt og vers, rose i snø-



Frossen snø på rose.
Frostbitt i sjelen.
Rosen vokser likevel.
Snø og kulde.
isroser , snøkrystaller.
Torner i isgleder.
Sommervarme kjenner den ikke.
Den ble født i vinterland.















Jeg ønsker meg en tiara av solspinn.

Dikt og vers, å vokte sjelens smykkeskrin, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
dikt og vers, tre ved havn





Å vokte sjelens smykkeskrin,
de tårer som ble grått,
De smil som ble smilt,
den latter som er ledd,
de kyss som er delt.

Jorda lengter etter kjærlighet
lengter stadig mer.
Så brenner vi tårer,
latter og smil,
til de mest dyrebare
av skatter.



Å spille på livets mange strenger, gjøre tangenter av dem.



Dikt og vers , livet kommer med mange sekker, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
dikt og vers, unger på sjø







Livet kommer
med mange sekker,
tomme og fulle,
midtimmelom sekker,
sekker i alle
størrelser og fasonger.
Vi bærer dem og fyller dem.
men egentlig
trenger vi ikke sekker.
vi trenger bare oss selv,
de jeg vi har skapt
til å spille på livet med.










Å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Barn og kvinne ved sjø






Menneskekoret, synger for kosmiske vinder.


Å dikte verdens sanger, å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Måneskinn ved sjøen







Å dikte verdens sanger.
Vi er alle diktere
Sammen dikter vi verden.
Jeg skal dikte på en månestråle
av kjærlighetens glo.
Så spiller sfæremusikken
alle sangene
fra de som lever her.

















De mange motsetninger

Kan tanker lyse, å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Utsikt over sjøen.





Kan tanker lyse?
Ja, men de kan også
fryse istapper på seg.

Kan følelser lyse?
Ja, men de kan også
slukke andres lys.

Kan viljen lyse?
Ja, men den kan
også drepe
andres vilje.

Det er livets valg.
jeg velger meg livet.





Å skue livets vinder fra en høyde.

Fjella er mer enn stein, å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Blomster ved sjø,






Fjella er mer enn stein,
mer enn mineraler.
fjella er visdom
satt på rot.
Derfor finner vi
sjelefred
der oppe
på fjellets topper.















Se meg gjennom sol og frost.


Røde tyttebær, lokker og rødmer, å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Tyttebær








De røde tyttebær,
lokker og rødmer,
gjør seg så fine,
for de er ikke så søte,
men de vil så gjerne
bli sett.














Inne i fjellet ligger glitrende edelstener og venter, å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
fjell og myr




Med motet i handa.

Joda, vi kan hoppe høyere enn tanken,
løpe fortere enn lynet
drikke alt vannet i havet,
Kaste oss ut over hav og fjell.
om vi vil.











Å ri drager om dagen.

Å berøres av jordas pust,  å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Tre og sjø






Å berøres av jordas pust.
Der blader er myke
proteinfylte
redningsmenn av
klorofyll
som temmer drager.

Kanskje blader
er de ekte
drageryttere?










Frihetens glitter født på menneskevei.

Ingen må sove når jobber må gjøres.   å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Mann og kvinne ved sjø.




Ingen må sove,
når jobber må gjøres.
Verden har sykdom,
med nød i kastene
tvers igjennom
endeløse gleder.
Vi har en forvandling å gjøre.
Så verden får brød.

Vi må ha
så mye vi trenger,

Frihetens brød.










I sannhetsrommet.

 å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Jente i sjø








Livet er i sine sansers fylde
Der vi tråkker oss gjennom
svette og tårer,
gleder og latter,
med never som bygger.
Ikke i rus,
ikke i avhengighet,
men i full tilstedeværelse
i det som er ekte.










Å ville sin verden

veien slynges gjennom tåreskogene o hjertet,  å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Pike med bagasje







Veiene slynger seg gjennom
tåreskogene i hjertet,
gjennom sansenes musikk.
Veiene rusler
gjennom tankekrattet,
gjennom en avkjølende bris,
Veiene går opp og ned.
Gjennom viljens tinder
og dype kløfter,
rusler de sammen,
klatrer og kjemper, de tre,
Tanke følelse og vilje.
Da blir det krutt
i menneskers sjel.
















Så mange lengsler som flyr med vindene,  å holde ungen mot brystet, der livet flør, dypt der inne i stammen, på ei gjørmekake i ei barnehand,  knopper i isglede, poesi, lyrikk, Forfatter R.R. Kile.
Blomst i solnedgang. Vil du inn til Liber Mundi, trykk på bildet.







Bare sannhet, sier noen,
vitenskap, målbare resultater.
Fantasi, sier jeg.
å dra på tur i fantasiens gater.
Dra på reise i ei bok kanskje?
Velkommen.



Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi. Fire bøker er utgitt, Kistapakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Femte bok er under utarbeidelse under tittelen Lysglimt på snø.
Fantasy litteratur, Vil du kikke inn til bøkene, klikk på bildet!
Publisert Legg igjen en kommentar

Jeget, tanke, følelse, vilje.





Jeget,
Tanke,
Følelse,
Vilje,
Menneskejeget,
Forfatter R.R. Kile, Cand Ed med rådgiverkompetanse.






Jeget, sjefen i menneskelivet.



Jeget, tanke, følelse, vilje. Forfatter R.R. Kile.
Jeget, å tenke, føle og ville, det er menneskets dans.


Gjennom tanke, følelse, vilje styrer jeget sitt liv, tre sentrale begreper i menneskets indre verden. Mange forskere mener at senteret for dem ligger i hjernen. Ved ulike hjerneskader fungerer det ikke som det gjorde tidligere så det kan se ut som om det er riktig.

En hjerne er menneskets fortolkningsorgan. Det er det hjernen driver med, tolker signaler som vi får inn fra sanser, tanker, følelser, annet. Men senteret for dette ligger på ulike steder. I hvert fall sanser jeg det sånn.

Å forstå disse tre tror jeg er superviktig for å bli klar over hvilke krefter som regjerer i den sosiale verden. Først da, kan vi forholde oss til dem på en proaktiv måte.


Tanken sitter i hjernen.

Som en edderkopp sitter den der og samler alle tråder, organiserer og lager vår kunnskapsbase. Eller som en Odin i Lidkjalv som samler kunnskap gjennom all den informasjon som Hugin og Munin hele tida mater ham med.

Ved siden av ham sitter Frigg, den som tenker etter, som har en stor grad av underbevisst viten om det aller meste. I tillegg har han ofret sitt ene øye til Mime, så han kan se både på innsiden og utsiden og således fortolke både den indre og den ytre verden.

Desto mer våken vi er i tenkningen desto større innflytelse får vi på hvordan dette gjøres.

Umodne tankekart fra vi var små må gjøres om og lages bedre. Vi må holde det ryddig og lett forståelig så tankene kan være klare og bli en god fører for det livet vi ønsker å leve.

Følelsen sitter i hjertet.

Hjertet har både sympatetiske og parasympatetiske nervefibre. Det betyr at den kan fungere både med og uten vår kontroll. Det fungerer uten, men hvem vet hva vi kan oppøve evnen til og hva noen mennesker har greid å få kontroll over.

Vår kroppslige utrustning gir oss en hel haug av uante muligheter vi nesten aldri tar i bruk. Desto mer vi følger den gjengse mening, og maler våre erfaringer etter hva verden sier vi skal, desto mindre komplekse strukturer bygger vi inn i oss selv der vi lar oss drive med strømmen.

Jeg har jo ikke noe belegg for å si at følelsen sitter i hjertet, men jeg kjenner den der som en smerte og en glede som i blant river ned enhver fornuftig tenkning hjernen måtte prøve seg på, så jeg lar det stå.

Egentlig er det helt likegyldig hvor vi sier at følelsene har sitt sentrum, men de eksisterer og når vi øver oss kan vi bli stadig flinkere til å ta kontroll over dem.

Frøya er gudinna for fruktbarhet og kjærlighet.

Hun kommer fra en annen gudeslekt, enn æsene, vanene. De er ikke så synlige, fordi æsene har overmannet dem i en krig og dyttet dem ned i det ubevisste der de virker. Det ble utvekslet gisler. Njord, Frøya og Frøy kom til æsene. Høne og Mime kom til Vanene.

Høne skulle være en klok mann, men de ble svært misforsnøyde med ham, vanene, og mente de var blitt lurt. De hogg hodet av Mime i ren frustrasjon og sendte det tilbake til æsene. Hodet ble værende i Mimesbrønnen og derfra fikk Odin kunnskap om hva som foregikk i det indre.

Viljen, hvor sitter den?

I lemmene, kanskje nederst i hoftene, i mellom armene, i hele ryggsøylen. Viljen kan være svak som et pust som legger seg eller kneler for en sterk tanke eller en ulmende følelse.

Den kan også være en rakett som holder rundt en tanke og kaster den frem i hjernen så den ikke ser noe annet.

Noen ganger klamrer den seg til en følelse og holder den ladet til denne følelsen er alt kroppen klarer å fornemme. Andre ganger ulmer den som en brann og farer villende frem som en løs kanon ut i verden. Til flukt og til kamp er viljen beredt.

Har viljen senter utenfor hodet?

Jeg tror det, for en skikkelig viljesutfoldelse er sjelden å kjenne i hodet, men i hele resten av nervesystemet lever den med tanken er dens tjener og følelsene dens lighter. I blant kan viljen være et monster som river ned. slår og kjemper uten mening, bare i rent raseri.

Viljen må vel være jotner som med ekte jotunsinne hiver seg ut i mennesket og vil. Et jeg som skal bekjempe dette må være sterkt. Jeg ser for meg Tor som med ild i blikket slynger hammeren mot jotner for å holde fred i menneskekroppen så den ikke ødelegges av alle slags viljesimpulser som kan skade menneskeheimen, vårt eget liv.



Jeget, tanke, følelse vilje, jegets tre viktige hjelpere. Forfatter R.R. Kile.
Jeget, tanke, følelse vilje, jegets tre viktige hjelpere. Forfatter R.R. Kile.






Ved hjelp av disse tre, tanke, følelse og vilje, kjører jeget med kroppen rundt i livet.

Derfor er det slett ikke likegyldig hvordan vi forholder oss til dem, hvordan de virker inn i hverandre, hvordan vi tillater dem å virke i det hele tatt. Vi burde derfor vie dem langt mer oppmerksomhet enn vi gjør.

En økt og mer bevisst forståelse kan gi oss et bedre tilpasset samfunnsverktøy i alle sosiale spørsmål og i samarbeid for å nå felles mål. Vi kan ikke forvente at folk skal bli som oss, men vi kan lære å anerkjenne og benytte hverandres styrker og svakheter.

En slik innsikt og bevisstgjøring vil kunne bli et slagkraftig pedagogisk verktøy for lærere så mennesker utvikler seg mer mangfoldig enn de ellers ville ha gjort, får utnyttet sine ressurser bedre på sine premisser.

I stedet for å la oss fare for vær og vind som slaver av begjær, følelser, krenkelser og alt som bringer oss ned i bitterhet, kan vi hver og en ta oss av vår egen selvoppdragelse slik at disse tre får en mer likeverdig plass i våre indre.

Vi har blitt et stadig sykere samfunn. Mange har det ikke bra. Det må vi rette på. For det skal vi ha.

Etter min mening har vi tre grunntyper mennesker. Det er tankemennesker, følelsesmennesker og viljesmennesker. Noen er helt utpregede, andre tilter litt hit og dit. All konstruktiv utvikling avhenger av at vi legger alle disse tre under vår bevisste vilje, også den vi egentlig har tilhørighet i.

Først da blir vi eier av jeget og ingens slave. Vi går fra ikke kun å benytte intellekt men til å utvikle visdom. Jeg tenker at det er målet for all menneskelig utvikling. Spesielt er det en vesentlig kunnskap for ledere og pedagoger, alle som skal lære menneskegrupper noe, få dem til å fungere etter sin optimale evne.


Tankemennesker

Jeg ser dem for meg, sittende på stolen sin i et møte eller på en pult, ved et kateter. De trives, setter gjerne en finger mot kinnet, hviler hodet i handa, holder handa nær hodet. Hvis vedkommende peker er det lett instruerende.

De snakker kloke ord, er oppegående bevisste på kunnskap som ligger der, har en sterk kunnskapsbase i hjernens indre strukturere, beveger seg med lett eleganse mellom meninger og ytringer, holder orden på protokoller og alt som er besluttet. Blikket er stødig. De smiler lett og vitende.

Som eleven er de ofte assosiert med den allvitende. De gjør det bra på prøver. Sorterer ut det læreren vil ha. Er gode i debatter, kan alle regler. De skoleflinke. Mange av dem blir også lærere fordi de liker dette klasseromslivet.


Følelsesmennesker.

Når de sitter i et møterom har de ofte handa mot hjertet eller brystet, halsen. De snakker med flammende stemmer, bruker storslåtte ord. De har en evne til å begeistre, snakke til andres hjerter, tenne ild i både seg selv og sine medmennesker.

De er ofte skapende, og er gjerne å finne blant kunstnere, forskere, der nytt skal skapes. De vekter ofte følelsesargumenter sterkere enn fakta. Hva folk og situasjoner får dem til å føle er viktig for dem, også hva andre føler. De bruker det for alt det er verdt. Det går ofte foran sannheten i handlingsrekker.

I klasserommet arbeider de med iver og lyst når de er følelsesmessig tent.

Hvis ikke så kjeder de seg ihjæl. De spiller da ofte opp mot følelser i andre og kan sette i gang med både dette og hint. Argumenteringa har en tendens til å ligge på følelsesplanet.

Hva den eller de følte, er det som gjør handlinger og reaksjoner innafor, ikke nødvendigvis hva som faktisk hendte. Hun var trist så da slo hun. Du skal ikke slå. Ja, men hun var trist. Så klart hun slår.

De kan stille seg både bak mobbere og ofre ut fra hva de selv føler i saka.

Hvis de blir sinte på noen, kan de absolutt sette i gang med ting selv også. Ofte står det ikke i stil med de faktiske hendelser men er rettferdigjort ut fra styrken i følelsene.

Vi kjenner utbrudd som Nå er jeg sint, så nå blir det månelyst. Ja, hvorfor i alle dager skal det bli månelyst fordi noen blir sint.

Disse folka er det som kan begynne å gråte og løpe ut fra møter eller forsamlinger med stort drama. De lar seg gjerne distrahere av noe utenfor som ikke har med saka å gjøre. Hvis følelsene brenner om ulike tema, må de få sagt det hvis ikke opplever de nesten å gå i stykker.



Viljesmennesker

I et møterom har de gjerne hendene plassert i aktivitet. De kan tegne og klusse. Der finner du gjerne ivrige strikkere som påstår at de kan holde på med hva det skal være og likevel følge med.

Det å ha noe å henge fingra i roer dem ned gjennom tiltaksløst prat der ikke noe later til å skje. Det er sjelden menn har med seg strikketøy, men de har ofte med seg en rastløs uro av å ville videre, komme til handling.

Disse viljesbunter burde selvsagt ikke tillates å drive med andre ting.

I stedet burde de oppfordres til å notere med henblikk å hvilke handlinger som bør velges, prioriteres, på grunnlag av de fakta og de følelser rundt disse som kommer frem i debatter. Da har de noe aktivt å gjøre som kan gi resultater når møtet skal komme til handlingsdelen.

For møter bør jo resultere i handling. Tidspunktet for å beslutte dem, bør være når tida er inne. Det vil si når sakens sider er tilstrekkelig belyst relatert til de tankemessige og følelsesmessige implikasjoner.

Viljesmenneskene kan virke svært oppslitende på møter dersom de hele tida prøver å fremskynde viktige prosesser, komme til handling.

Kan de unnslippe møter så gjør de gjerne det. De gir gjerne en beskjed til noen om hva de kommer til å stemme slik at de får sin mening hørt uten å være der. Uten en god ledelse kan de flott komme til å si at nå er det hele så meningsløst at de har viktigere ting å drive med. Så går de.

I skolen hater disse ungene det meste av det som foregår ved en pult.

De elsker friminutt, gym og vil helst være fysisk aktive med noe. Derfor bør det gjerne legges inn noe som skal utføres som de ser resultater av og som således begeistrer dem inn i læring, skriving og lesing. De vil lese for å finne ut av hvordan noe fungerer så de kan komme til et resultat.

De vil skrive for å huske det til en annen gang, at de ser viktigheten av at andre får del i deres tanker så de selv kan forstå det. I formidling er det viktig at læreren viser kunnskap og at det som undervises kan bli noe virkelig.



Jeget, tanke følelse og vilje, jegets viktigste egenskaper. Den kjærlighetsgjennomtrengte tanke, den kjærlighetsgjennomtrengte følelse, den kjærlighetsgjennomtrengte vilje.
Jeget, tanke følelse og vilje, jegets viktigste egenskaper.




Målet er selvfølgelig å utvikle seg slik at disse tre virker sammen i et samstemt hele.


Det modne mennesket, som styrer sitt liv og bruker disse tre som et redskap for å virkeliggjøre sitt liv. Ingen er rendyrket det ene eller det andre, men de fleste av oss har et arnested som vi tilhører.

Vi kan som voksne bevisst velge å utvikle oss ved å legge under oss det som ikke er vår naturlige vei. Enhver bedriftsleder bør benytte sin viten om dette, slik at han får sine medarbeidere til å yte best mulig.

Lærere i et klasserom må helt klart rette undervisningen slik at typiske tankemennesker trekkes ut av den trygge tankeverdenen og lærer å mestre all verdens kroppslige utfordringer.

Jeget, den billedrike følelsesverden er en forsterker for hver tanke. Å øve ferdigheter er ofte krevende, de virker litt klønete og det ligger langt utenfor komfortsonen.

Men når de får det til, ja da stråler de. Ikke noe er etter min mening så sunt som for tankemennesker, som å legge under seg nye fysiske ferdigheter. I skolehverdagen får de også ofte så mye gratis.

Følelsesmennesker må trekkes inn i tenkningen.

De kan bli rasende når de møter tanker som sier at man ikke kan hjelpe dyr som lider fordi vi ikke har penger til det, eller at mennesker død fordi vi ikke bidrar.

Ord er så godt som handlet. Det er lettere å få dem inn i viljen. Når følelsene er tent for et eller annet, legger de i vei og mestrer som bare det.

Følelsen er varm. Tanken er kald. Viljen er begge deler. Men når de ikke føler for, ja, da er det tungt. Jeget som lærermester.

Viljesmennesker må trekkes inn i tenkningen.

Der kan de konstruere ting som gjør at de forstår hvordan de kan yte bedre, mestre bedre. I følelsene kan de synes det er lite konstruktivt å befinne seg. Alle føreriene resulterer jo ikke i noe. Det blir bare mas, støy.

Mine største seire som lærer er selvsagt når jeg får alle elever gjennom alle disse. Jeg jubler høyest når de legger under seg ferdigheter der de er svakest.

At tankemenneskene får til alt på en prøve, er jo ikke særlig imponerende, men at de mestrer å hoppe tau med riktig rytme og spenst, ja det kan være en bragd. Jo mektigere blir jeget, desto større repertoar det har å spille på.



Det modne jeg er ingens slave


Det kjører i sitt eget fartøy. Tanke, følelse og vilje er deres hjelpere der de trengs. De aller beste grupper oppstår der alle medlemmer er modne jeger.

Da oppstår gjerne gode beslutninger der tanke, følelse og vilje er med i en harmonisk helhet. Slik oppstår gode og bærekraftige beslutninger.


Jeget, tanke, følelse, vilje, Det jeget tenker, føler og vil. Med en dose kjærlighet til. Forfatter R.R.Kile.
Jeget, der folk tenker, føler og vil. Fantasy


Altså Moira leiren, en argumentasjon, tanke, følelse og vilje.


De helvetes drittsekkene som brenner campen slik at dem de bor sammen med kan daue av det, de fortjener det som kommer til dem. De kan brenne i helvete sjøl. De folka der fortjener ingen hjelp.

Disse stakkars menneskene, tenk alle lidelsene, ungene. Vi tar alle hit. Det burde vi ha gjort for lenge siden. Dette er en skam.

Når det gjelder disse saker er det vesentlig at vi har fornuftige kalkyler over hva dette vil koste.

Norge bruker store summer på bistand og på hjelpetiltak.

Dersom vi nå henter disse menneskene vil det koste oss store summer i mange år fremover. Det gjelder å gjøre riktige vurderinger så vi klarer dette.

De folka fortjener ikke at vi bruker et eneste øre på dem.

Så kommer de hit og voldtar kvinnene våre, skyter og stikker med kniver. Faen ta dem.

Du er en morder som ikke vil hjelpe. Unger er syke og lider. Det går ikke an. Penger kan ikke måles opp mot menneskelig lidelse. Dere er mordere alle sammen. Vi er mennesker vi har en plikt til å hjelpe hverandre.

Vi kan hjelpe dem der de er. Vi drar med det samme.

Ja, ja, ta det med ro.

De er flyktninger, vi kan ikke hjelpe dem der de er. De er i en flyktningeleir.

Så grusomt. Ingen skulle behøve å være i slike leire. Vi må hente dem.

Skal de bo hos deg da.

Nei, men vi har penger i landet så de kan få hjelp, disse stakkars mennesker.

Vi kan bruke pengene til å bosette dem i et område av verden ingen bruker, et ørkenland.

Vi kan finne vann, lage dyrkbar jord, kjøpe buskap, bruke vår ypperste kompetanse. Da kan de skape en verden slik de vil ha den så slipper vi å ha med disse underlige ideene deres å gjøre, sharia og sorte kapper. VI drar med det samme. Bestiller fly.

Alt land i verden tilhører noen. Her må det tenkes og regnes. Alle land må dele på byrdene. Vi må gi likt alle sammen.

Bla, bla, bla.





Vers om jeget, tanke, følelse, vilje. Forfatter R.R. Kile. Fantasy.
Vers om jeget, tanke, følelse, vilje. Forfatter R.R. Kile, Fantasy.










































Norsk Fantasy litteratur, Serien Liber Mundi, Fire bøker er utgitt, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Femte bok er under utarbeidelse under tittelen Lysglimt på snø.
Norsk Fantasy litteratur, serien Liber mundi. Vil du komme til bøkene, trykk på bildet!