Publisert Legg igjen en kommentar

Livets kronglestier












Så kom du lille unge,
ikke til hvem som helst.
Du kom til oss.
Vi skal holde om deg,
verne deg mot farer,
Gi deg livets eventyr.
Vårt barn.


















Et løvetannbarn var du.
Livet var tøffere,
enn en vandring i Sahara.
du smakte på lidelsens drinker,
Men du ga den aldri hjertet ditt.
Det ga du til verden.


















Hei vesle minne
fra det var en gang.

Du veit ikke nå,
hva livet skal by.
Du kan enda tro på eventyr,
tro på regnbuer,
og skattekister.
Velse pike. Ta mi hand.
Jeg lover at jeg aldri skal slippe.














Å ta vare på hverandre,
ja det skal vi.
Gråte hverandres tårer,
ja det skal vi.

Men den som slår
får bære ansvaret selv.

De er sårbare,
menneskehjertene,
hvert eneste ett.




































Publisert Legg igjen en kommentar

Å leve verdens håp






Ingen ser frykten i den som slår.
Ingen kjenner det bevrende hjertet
hos den som dytter.
Ingen ser tankene skjelve
hos den som biter.

Men hjertet veit.
Vær tilstede med ditt hjerte
så du kan bistå
gi hjelp,
til alle
som vil vandre
menneskers vei.






Jorda bærer våre forfedres støv,
i sin favn.

Jorda bærer forgangne tanker
i sin favn.

Jorda bærer fortidshåp,
i sin favn.

Vi senker våre frø
i sorte muld.
La oss så frø
som blir til gagn.
Jorda vår

La hjerter bygge bro,
mellom fortid og fremtid.
Nå.














Ord kan beskrive verden,
kan beskrive folk,
kan beskrive meg.

Ord kan ikke
definere mennesker.

Vi er bevegelige som jorda selv,
foranderlige som årstider,
ustadige som tida.
Vi var, vi er og vi skal bli.











Å male et bilde sammen.
Male et felles liv.
Sette berikede farger
på dagliglivets
merkesteiner.

Tårer vi gråt,
solstråler vi fanget,
måltider vi delte,
elver vi vadet,
sjøer vi svømte.

Sorg, smil latter,
male med regnbuens farger.
Male kjærlighet.
Å leve verdens håp.